Legemidler ved leddgikt

DMARDs

DMARDs er en forkortelse for "Disease-Modifying Anti-Rheumatic Drugs" som er en stor gruppe av ulike medisiner. Disse utgjør selve grunnmuren i behandlingen. DMARDs påvirker selve sykdomsprosessen ved å dempe immunforsvaret. Det medfører redusert leddhevelse og smerte, demping eller tilbakegang av betennelsen og forebygging eller begrensning av leddskaden samt bedret funksjon. 

Valg av behandling er basert på alvorlighetsgrad, sykdomsaktivitet og varighet av sykdommen. Vanligvis starter en med metotreksat. Det er vanlig å kombinere to DMARDs når ett ikke gir ønsket effekt eller om sykdommen er hissig og alvorlig. Det er vanlig at effekten av midlene avtar over tid, og det vil være aktuelt å bytte til et annet middel innen samme legemiddelgruppe eller innen en annen legemiddelgruppe.

Det finnes tre hovedgrupper DMARDS: ikke-biologiske, biologiske og syntetiske målrettede midler.

Ikke-biologiske midler

Dette er medisiner med bred virkning som demper immunforsvaret.

• Metotreksat: Tas som tabletter eller injeksjoner. Effekten kommer ofte relativt raskt, allerede etter to til seks uker. Mulige bivirkninger er kvalme og oppkast, utslett, håravfall, leverforstyrrelser og lungesykdommer. Risiko for infeksjoner er økt. Risikoen for bivirkninger reduseres ved samtidig bruk av et B-vitamin kalt folsyre som derfor er vanlig å bruke sammen med metotrksat. Metotreksat skal ikke brukes av gravide eller personer med høyt alkoholforbruk.
• Hydroksyklorokin: Tas som tabletter. Dette er egentlig et middel brukt mot malaria. Det har vanligvis ikke tilstrekkelig effekt mot leddgikt brukt alene, men i kombinasjon med andre medisiner kan det være nyttig. Virkningen kommer etter to til seks måneder. Om du bruker hydroksyklorokin må du være forsiktig med direkte sollys. Enkelte kan få øyeproblemer. Utover dette er det relativt få bivirkninger. 
• Sulfasalazin: Tas som tabletter. Også et godt middel ved leddgikt med lav sykdomsaktivitet. Det kan ha effekt etter seks til åtte ukers behandling. Bivirkninger som kvalme og oppkast er imidlertid litt vanligere enn ved andre DMARDs.
• Leflunomid: Tas som tabletter. Et nyere DMARD enn de nevnt over og er et alternativ til metotreksat som førstevalg eller i tillegg til metotreksat. Effekt inntrer i løpet av 4 til 12 uker. Bivirkninger kan blant andre være høyt blodtrykk, kvalme, diaré, utslett.

Biologiske og målrettede syntetiske midler

Dette er avanserte medisiner som virker på spesifikke signalstoffer i immunforsvaret og kan deles inn i fire grupper: TNF-alfa hemmere, selektive immunsuppressiva, interleukinhemmere og monoklonale antistoffer. De virker ved å angripe bestemte deler av immunprosessene, blant annet cytokiner og interleukiner. 

• De biologiske midlene etanercept, adalimumab, infliksimab, certolizumab og golimumab er såkalte TNF-alfa-hemmere. Midlene tas som regel som injeksjoner, noen tas som infusjon (legemiddeldrypp).
• Selektive immunsuppressiva er foreløpig ett middel kalt abatacept. Middelet tas som infusjon (legemiddeldrypp).
• Interleukinhemmere omfatter tocilizumab og anakinra. Midlene tas som injeksjoner.
• Monoklonale antistoffer brukt ved revmatoid artritt er rituksimab. Middelet tas som infusjon (legemiddeldrypp).

Biologiske legemidler skiller seg fra andre legemidler fordi de er framstilt av eller er renset fra levende celler eller vev. Dette kan være mikroorganismer (bakterier/virus/sopp), organer eller vev fra planter eller dyr. Måten de produseres på, skiller seg fra produksjonen av et tradisjonelt kjemisk legemiddel. De virker mot bestemte deler av immunsystemet og bremser betennelsen. Disse midlene kan raskt lindre leddsmerter og hevelse i leddene. På lengre sikt har biologiske legemidler vist seg å forsinke utviklingen av leddskader, bedre leddfunksjonen og bevegelse samt redusere risikoen for hjerte- og karsykdom.

Målrettede syntetiske midler, også kalt JAK-hemmere, er den nyeste typen av behandling og virker gjennom å blokkere signalveier for ulike betennelsestoffer inne i cellene. Midlene tas som tabletter.

Effekten av disse midlene inntrer tidlig, ofte i løpet få dager opp til noen uker. Midlene kan ha alvorlige bivirkninger, særlig er infeksjonsrisikoen økt, og behandlingen må følges nøye av en spesialist i revmatologi.

Norsk Revmatologisk Forening har laget nyttige informasjoner for alle de ulike legemidlene  som brukes i behandling av revmatiske sykdommer.

Kortikosteroider

Kortikosteroider virker raskt ved å dempe betennelse og redusere smerte. Gis i form av korttidsvirkende tabletter, langtidsvirkende sprøyte, eventuelt som innsprøyting ("kortisonsprøyte") direkte inn i et betent ledd. Kortikosteroider er medisiner som kan brukes i påvente av full effekt av DMARD eller i korte perioder under forverringer. Tid til effekt varierer mye fra middel til middel.

NSAIDs

NSAIDs er en forkortelse for Non Steroidal Anti-Inflammatory Drugs og omfatter blant andre naproksen og ibumetin. NSAIDs virker først og fremst mot smerter og påvirker ikke sykdomsforløpet. Ved langvarig bruk øker risiko for sår og blødninger i magesekken, spesielt hos eldre. Langtidsbruk frarådes derfor. Har du tidligere hatt magesår, fordøyelsesbesvær, alvorlig hjertesvikt eller hjertesykdom, leversykdom eller nyresykdom, bør du unngå NSAIDs.