Hopp til innhold
NHI.no
Annonse
Informasjon

Revmatologisk utredning

Revmatologi er en medisinsk spesialitet og faget omfatter en gruppe av sykdommer som vanligvis rammer kroppens støtte- og bevegelsesapparat, inkludert ledd, muskler, sener, bindevev og skjelett.

Illustrasjon av et håndledd som er farget rødt og illustrerer smerte/skade/sykdom. Vi ser to hender som er i ferd med å undersøke det rammede håndleddet.
Revmatisk sykdom forbindes av mange med gikt. Fagfeltet revmatologi dekker imidlertid mer enn 200 ulike diagnoser. Illustrasjon: Colourbox

Sist oppdatert:

8. mai 2026

Revmatologi

Revmatologi er en medisinsk spesialitet og faget omfatter er en gruppe av sykdommer som vanligvis rammer kroppens støtte- og bevegelsesapparat, inkludert ledd, muskler, sener, bindevev og skjelett. Revmatisk sykdom omfatter både sykdommer som er lokalisert til ett eller noen få områder av kroppen, og sykdommer som skyldes en sykdom i hele organismen (en systemsykdom).

Annonse

Sykdomspanoramaet domineres av to hovedgrupper: Betennelsessykdommer (inflammatoriske sykdommer) og slitasjesykdommer (degenerative sykdommer). Det skjelnes også mellom sykdommer i ledd og utenom ledd. Artritt er betennelsessykdom i ledd. Artrose er slitasjesykdom i ledd.

Revmatologisk undersøkelse

Når du blir henvist til en revmatolog er vanligvis målet å finne ut om plagene dine skyldes en betennelsessykdom (inflammasjon), slitasje eller andre årsaker.

Den revmatologiske utredningen består vanligvis av sykehistorien, den fysiske undersøkelsen, blodprøver og bildeundersøkelser. Ofte vil det være nødvendig med flere konsultasjoner fordi legen (revmatologen) i mange tilfeller trenger svar på prøver som blir tatt, før det kan trekkes en konklusjon.

Noen ganger kan det ta litt tid før diagnosen kan stilles. Dette kan for eksempel være tilfelle hvis sykdommen ennå ikke viser de vanlige symptomene på en bestemt sykdom. Det kan ta noen måneder før det skjer.

Sykehistorien

Sykehistorien får revmatologen rede på gjennom å intervjue deg. Temaet bestemmes selvfølgelig av dine aktuelle plager. Det overordnede målet for legen er å få en klar fremstilling av symptomenes art og tidsmessige utvikling. Legen vil spesielt spørre deg ut om:

  • Når startet plagene?
  • Har du leddsmerter?
  • I hvilke ledd har du smerter?
  • Hovner leddene opp?
  • Blir plagene værre eller bedre når du beveger deg?
  • Er du merkbart stiv i leddene om morgenen?
  • Har du hatt hudutslett, øyeplager, magesmerter eller annen sykdom?
  • Hvordan du fungerer på jobb og i hverdagen?
  • Er det tilfeller av revmatisk sykdom i din nære familie?

Tenk gjennom disse spørsmålene før du møter legen. Det kan gjøre det lettere for deg å svare på spørsmål, og du kan gi mer nøyaktige opplysninger. Det vil i sin tur bidra til at legen lettere finner fram til riktig diagnose og behandling.

Den fysiske undersøkelsen

Den fysiske undersøkelsen innebærer både en generell undersøkelse av hele kroppen samt undersøkelse av ledd og muskulatur:

  • Finnes tegn til pågående betennelse i ledd?
  • Er bevegeligheten i ett eller flere ledd nedsatt?
  • Ses hevelse i ett eller flere ledd?
  • Er det trykkømhet over ledd, sener eller muskulatur?
  • Har leddene feilstillinger?
  • Er muskelkraften svekket?
  • Er det tegn til hudutslett eller sykdom i øynene?

Tilleggsundersøkelser

I de fleste tilfellene tas blodprøver for å lete etter markører på sykdom og betennelse. Det kan være blodprøver som slår ut ved betennelse (CRP, SR) og spesielle antistoffer som revmatoid faktor (RF) eller anti-CCP, eventuelt vevstype (HLA-type). I noen tilfeller tappes leddvæske ut av det betente leddet med en sprøyte for å se etter sykdomsmarkører.

Annonse

Bildeundersøkelser som ofte benyttes er ultralyd og røntgen. Av og til brukes også MR-undersøkelse. Ultralyd brukes ofte under selve legetimen for å se etter aktiv betennelse og væske i eller rundt ledd.

Annonse
Annonse