Symptomer og forløp ved leddgikt

Symptomer på leddgikt

Hovedsymptomet ved leddgikt, revmatoid artritt (RA), er ømme, hovne ledd og morgenstivhet som varer i minst en time. Man kan også oppleve stivhet etter å ha vært i ro. Typisk ses leddbetennelser i de små leddene i fingre, tær, håndledd og fot. Tidlig i forløpet av sykdommen, før leddbetennelse blir åpenbare, er det vanlig å ha mer uklare symptomer som å føle seg sliten, trett, ha nedsatt matlyst og vekttap. Mange beskriver denne følelsen som å ha influensa, bortsett fra at denne "influensaen" varer i uker og måneder.

For at man skal kunne stille diagnosen leddgikt, må det ha vært hevelse og smerte i flere ledd i minst seks uker. Leddbetennelsene gir hevelse, lokal varme, smerte og nedsatt bevegelighet i de leddene som er rammet. På sikt kan også større ledd som ankelledd, kneledd, albuledd angripes.

Typisk for leddgikt er at betennelsen vanligvis opptrer symmetrisk, altså i de samme leddene på begge sider av kroppen. Smerten kan likevel oppleves verre på én av sidene, avhengig av hvilken hånd du bruker mest. 

Hos noen dannes det små knuter under huden (revmatiske noduli) når sykdommen har vart en tid. De kan oppstå alle steder på huden, men hyppigst ses de ved albuene. Over tid kan leddgikt føre til feilstillinger i ledd. Nye behandlingsprinsipper og ny kunnskap som gjør at diagnosen kan stilles tidligere gjør at færre får slike forandringer enn før.

Leddgikt hos barn (juvenil revmatoid artritt) begynner ofte med høy feber og skjelvinger, sammen med smerter og hevelse i mange ledd. Barn kan også utvikle et utslett og indre organer, for eksempel hjerte og lunger, kan bli angrepet.

Leddgiktsymptomer kan variere og de kan komme og gå. Perioder med økt sykdomsaktivitet veksler med gode perioder, såkalte remisjoner.

Sykdommens forløp

Leddgikt er en kronisk sykdom som for de fleste varer livet ut. Sykdommen kan arte seg svært forskjellig fra person til person. Noen opplever milde symptomer, mens andre har mer alvorlig sykdomsforløp. Hos noen svært få går sykdommen helt tilbake uten behandling. De fleste får mer plager etter hvert hvis man ikke behandler sykdommen. 

Det er økt risiko for hjerte- og karsykdom hos personer med leddgikt. Det er derfor viktig at du gjør en innsats for å leve sunt og følger de generelle anbefalingene for kost og fysisk aktivitet. Legen din bør gjøre en vurdering av din totale risiko for hjerte- og karsykdom og eventuelt starte forebyggende behandling ved behov, for eksempel blodtrykkssenkende medisin. Riktig behandling av leddgikt reduserer risikoen for hjerte- og karsykdom.

Leddgikt kan også gi benskjørhet (osteoporose), gi betennelser i lunger,  øyne (skleritt), blodkar eller nyrer. 

Det finnes i dag effektive medisiner som demper betennelsen og lindrer plagene. Uten behandling kan sykdommen føre til leddskade og nedsatt funksjon. Stilles diagnosen tidlig slik at behandlingen startes raskt kan dette forhindre utvikling av alvorlige skader på leddhinnen og beinvevet i leddene og andre komplikasjoner av sykdommen. Ved god og riktig behandling er det mulig for de fleste pasienter å leve et aktivt liv.