Barneleddgikt, oversikt

Hva er barneleddgikt?

Barneleddgikt defineres som vedvarende betennelse, artritt, i ett eller flere ledd i mer enn 6 uker, med debut før fylte 16 år og der andre årsaker er utelukket. På fagspråket betegnes tilstanden juvenil idiopatisk artritt.

Mange pasienter har varierende sykdomsforløp med periodevis inaktiv sykdom eller langvarige gode perioder (remisjon). Tidlig diagnose og behandling er viktig for å unngå leddskader, vekstforstyrrelser, bløtvevs-deformiteter og øyekomplikasjoner.

Omtrent 140 barn får diagnosen barneleddgikt i Norge årlig. Sykdommen opptrer sjelden før 6 måneders alder. Det er dobbelt så mange jenter som gutter som får sykdommen.

Inndeling av barneleddgikt

Fåleddstype (oligoartikulær)

Oligo betyr få, og artikulær har med ledd å gjøre. Leddgikt kalles oligoartikulær dersom det er færre enn 5 ledd som er angrepet når sykdommen begynner. Dette er den vanligste formen for barneleddgikt og utgjør 50-60 prosent. Sykdommen debuterer vanligvis før 6 års alderen og de fleste er jenter. 

Sykdommen kan forbli oligoartikulær (persisterende oligoartritt), men den kan også utvikle seg til å bli polyartikulær (utvidet oligoartritt). Tilstanden kan ytterligere inndeles i forhold til alder ved debut, hvilke ledd som er involvert, funn av ANA-antistoffer, øyebetennelse (uveitt).

Flerleddstype (polyartikulær)

Poly betyr flere, og ved polyartikulær barneleddgikt er det fem eller flere ledd som er angrepet når sykdommen begynner. Dette er den typen barneleddgikt som ligner mest på den voksne formen av leddgikt (revmatoid artritt). Sykdommen er vanligst i 10-15 års alder, og forekommer hyppigst hos jenter. Den utgjør cirka 25 prosent av alle tilfellene.

Gruppen deles i de som har eller ikke har revmatoid faktor (RF, revmatoid faktor, antistoff i blodprøve). Fem eller flere ledd er angrepet de første 6 månedene, og RF er negativ. Fem eller flere ledd er angrepet de første 6 månedene, og RF er positiv (to eller flere prøver) - denne siste gruppen utgjør cirka 5 prosent.

Systemisk type

Ved systemisk barneleddgikt er leddsmerter bare ett av mange mulige problemer. Svært mange organer i kroppen kan bli angrepet. Dette er den mest alvorlige av de tre typene barneleddgikt, men også den som er minst vanlig - utgjør færre enn 5 prosent.

Det foreligger artritt i ett eller flere ledd og svingende feber over 39 °C i 2 uker eller mer.  I tillegg ett eller flere av følgende symptomer: Utslett, generell lymfeknutesvulst, forstørret lever eller milt, serositt (betennelse i hinner som omgir organer som f.eks. hjertet). Feber kan komme før leddene blir betente. Denne gruppen kan deles opp i ytterligere undergrupper basert på alder ved debut, varighet og mønster av artritt og eventuell påvisning av antistoffer. Denne artrittypen skiller seg fra de andre og krever annen behandling.

Andre typer barneleddgikt

Det har lenge vært kjent at det finnes undergrupper til overnevnte tre hovedtyper barneleddgikt og at mange barn ikke passer inn i overnevnte inndeling. Viktige forhold som arvelighet, utløsende faktorer og respons på behandling ble tidligere oversett. Dessuten, barneleddgikt er noe ganske annet enn leddgikt som debuterer i voksen alder. Av disse grunner valgte ekspertene på verdensbasis å definere nye undergrupper i tillegg til de gamle:

Entesitt-relatert artritt. Tilstanden betegner barn med artritt og betennelser i senefester (entesitter), eller artritt eller entesitt med minst to av følgende: 1. Aktuell eller tidligere ømhet over IS-ledd (leddene i overgangen mellom rygg og bekken) og/eller betennelse i ryggsøylen. 2. HLA B27 positive (blodprøve). 3. Debut av artritt etter 6 års alder. 4. akutt fremre øyebetennelse (uveitt). 5. Diagnostisert ankyloserende spondylitt, sakroilett (betennelse i IS-ledd) ved inflammatorisk tarmsykdom, Reiters syndrom (reaktiv artritt) eller akutt fremre uveitt hos pasient eller 1. gradsslektning.

Det er uklart hvilken andel denne tilstanden utgjør, og det er den vanskeligste gruppen å klassifisere. 

Psoriasisartritt. Det foreligger artritt og psoriasis - eller: Artritt og ett eller flere av følgende: daktylitt (betennelse i fingre eller tær), negleforandringer, negler som løsner (onykolyse), eller familiemedlem med psoriasis. Denne gruppen utgjør 5 prosent.

Årsak

I likhet med den voksne formen for leddgikt, revmatoid artritt, er årsaken til barneleddgikt ukjent. Vi vet mye om hva som skjer i kroppen når sykdommen først har begynt, men ikke hvorfor den starter. Mange forskere tror at sykdommen skyldes en kombinasjon av flere ting, i likhet med den voksne formen (se årsaker til leddgikt). Den vanligste teorien går ut på at personer som får leddgikt, har bestemte gener som disponerer for sykdommen. Når de utsettes for en bestemt type infeksjon med virus eller bakterie, vil immunforsvaret i kroppen ved en feiltagelse sette i gang et angrep mot kroppens egne ledd. Sykdommer som oppstår på denne måten, kalles autoimmune.

Symptomer

De ulike typene barneleddgikt arter seg forskjellig. Noen symptomer er imidlertid like. Ved alle formene er det vanlig med hevelse, smerte og stivhet i ledd. Stivheten er oftest verst om morgenen, på slutten av dagen, og etter perioder uten bevegelse. Symptomene kommer og går; enkelte perioder kan være helt uten plager, mens andre perioder preges av betydelig forverring. Ofte blir barna irritable, og de beskytter leddene ved å nekte å gå, ved å hinke eller unngå å bruke leddet. Barn som får leddgikt mens de vokser, vil kunne få forsinket vekst. Øyebetennelse (kalt iritt, iridocyclitt og uveitt ) forekommer hos 15–20 prosent av barna.

Andre symptomer er spesielle for de enkelte typene barneleddgikt.

Fåleddstype barneleddgikt

Som nevnt omfatter denne typen barneleddgikt færre enn fem ledd. Ofte er det bare ett ledd som er angrepet i begynnelsen, vanligvis kneet. Andre ledd som ofte angripes av denne sykdommen, er ankler, albuer, kjeveledd, fingre og nakke. Hofteleddet er sjelden involvert. Plagene opptrer vanligvis ikke i de samme leddene på begge sider av kroppen. Disse barna er særlig utsatt for å få bestemte øyebetennelser (kalt iritt, iridocyclitt og uveitt), som ikke alltid gir symptomer. Øyebetennelsene kan likevel være skadelige, og barna skal ha øyeundersøkelse flere ganger årlig.

Flerleddstype barneleddgikt

Polyartikulær barneleddgikt ligner mye på voksenleddgikt. Fem eller flere ledd er angrepet og vanligvis er dette de samme leddene på begge sider av kroppen. De leddene som oftest blir betente, er fingerledd, kneledd og hofteledd, nakke og kjeve. Kroniske øyebetennelser forekommer.

Systemisk type barneleddgikt

Ved denne formen for leddgikt er det vanligvis andre symptomer enn leddsmertene som dominerer. Barnet kan være medtatt med svingende feber. Ofte får barna et rødrosa utslett som kommer og går. De er preget av sykdommen, med trøtthet, magesmerter og dårlig matlyst. En rekke indre organer kan bli angrepet, og rask medisinsk behandling er viktig.

Diagnosen

Barneleddgikt kan ofte være vanskelig å påvise i tidlig fase. Det er mange ulike sykdommer som gir de samme symptomene (smertefulle, stive ledd), og det finnes ingen blodprøver eller røntgenundersøkelser som kan fastslå tilstanden. De fleste undersøkelser blir gjort for å utelukke at plagene skyldes andre alvorlige sykdommer. Utredningen foregår på sykehus.

Behandling

Illustrasjonsfoto: yacobchuk/iStock

De viktigste målene i behandling av barneleddgikt å unngå komplikasjoner som vekstforstyrrelse, kontrakturer (feilstillinger) eller synstap, og å opprettholde funksjon og god livskvalitet. For å unngå ettervirkninger av sykdommen er det svært viktig at barnet får god og riktig behandling. Dette krever tett og langvarig oppfølging i samarbeid med barnelege, fastlege, fysioterapeut, ergoterapeut, sosionom, øyelege, eventuelt ortopedingeniør, tannlege og andre.

Behandlingen avhenger av hvilken type barneleddgikt det er snakk om. Generelt kan man si at behandling og oppfølging består i:

• Tilrettelegging av aktivitet og trening av fysioterapeut og ev. ergoterapeut
• Hjelpemidler, eventuelt ekstra ressurs i skole/barnehage etter behov
• Sosiale ytelser og trygderettigheter etter behov (grunnstønad og/eller hjelpestønad, økt antall omsorgspenger)
• Behandlingsreiser kan være aktuelt, og dette organiseres gjennom Oslo Universitetssykehus  for barn med revmatisk sykdom
• Regelmessig kontroll hos øyelege med tanke på mulig utvikling av øyesykdom
• Regelmessig (stort sett halvårig) kontroll hos barnelege, enten på regionssykehus eller på lokalsykehus
• En kombinasjon av betennelsesdempende medikamenter (NSAIDs eller steroider), immunmodulerende medikamenter (metotreksat), eller biologiske medikamenter (TNF-alfa-hemmere eller IL-1 hemmere)
• I noen tilfeller vil det være behov for kirurgi (dette er i dag sjelden)

Egenbehandling

Barnet anbefales å være i vanlig aktivitet og leve så vanlig som mulig.

Fysisk aktivitet er positivt, også for barn med barneleddgikt. Trening vil kunne bidra til å motvirke konsekvenser av sykdommen, som redusert utholdenhet og styrke.

I perioder med oppbluss av sykdommen kan det være riktig å tilrettelegge aktiviteten og innføre mer hvile. Fysio- eller ergoterapeut i kommunen kan være en god støtteperson for å finne den riktige balansen mellom aktivitet og hvile.

Brusken er helt borte. Leddhodet er deformert. Ingen aktiv betennelse av synovialhinnen

Prognose

Forløpet av barneleddgikt er svært variabelt. Det er ikke uvanlig at det svinger mellom gode perioder med lite eller ingen plager, og perioder med mer uttalte plager. Noen har kontinuerlig sykdomsaktivitet med vekslende intensitet som strekker seg over år. Hos noen går plagene over i løpet av barne- eller ungdomsåra, mens andre fortsatt plages i voksen alder.

Prognosen ved tidlig oppdaget sykdom er i dag god. Med riktig behandling vil de fleste barn med barneleddgikt oppleve sykdomskontroll og kan leve vanlige, aktive liv. Man regner med at ca ⅓ av pasientene opplever varig fravær av symptomer uten medikamenter.

Pasientorganisasjoner og nettverk

• Norsk Revmatikerforbund
• BURG, Barne- og ungdomsreumatikergruppe  i Norsk Revmatikerforbund
• Nasjonalt kvalitets- og kompetansenettverk for barne- og ungdomsrevmatologi  (oslo-universitetssykehus.no)