Allergisk nesetetthet og høysnue

Hva er høysnue?

Allergisk nesetetthet eller rhinitt skyldes en allergisk reaksjon på stoffer som kommer i kontakt med neseslimhinnen. Rhinitt betyr betennelse i neseslimhinnen. Den allergiske reaksjonen utløser en lokal betennelsesreaksjon, inflammasjon. Dette fører til kløe i nesen, nesetetthet, rennende nese, nysing. Tilstanden kan også føre til reaksjoner fra andre organsystemer, spesielt øynene (60 prosent).

Ved sesongavhengig rhinitt er det som regel bjørkepollen om våren og gresspollen om sommeren som er årsak til plagene. Ved helsårsrhinitt er støv eller dyrehår mer vanlige årsaker, og her er i tillegg tobakksrøyk en viktig faktor.

Forekomst

Vi regner med at så mange som 10-25 av 100 personer er plaget med allergi fra nese eller øvre luftveier i perioder eller hele året. Forekomsten av høysnue er fordoblet over de siste 20 årene. Tilstanden debuterer før 20 års alder hos 80 prosent. Sykdommen har størst intensitet i skolealder.

Årsaker

Allergi er en form for overømfintlighet i kroppen. Slimhinnene oppfatter stoffer, for eksempel pollenkorn, som fremmede og starter en reaksjon for å bekjempe disse. Dermed settes det i gang en betennelse hvor slimhinnene blir hovne og røde, de øker utskillelsen av slim, og alt dette gjør at luftpassasjen gjennom nesen blir dårlig.

Tendensen til å overreagere på denne måten er delvis arvelig betinget. Vi ser derfor at allergi er mye vanligere hos barn hvor en eller begge foreldrene er allergiske. Det er etter hvert også tydelig at barn som bor i hjem hvor foreldrene røyker, er mer utsatt for å få allergiplager.

Generelt har det vært en økning i forekomsten av allergi de senere årene. Det er sannsynlig at dette er forårsaket av uheldig inneklima og røykfull luft, men andre faktorer har nok også betydning. Blant annet diskuteres det om altfor rene og tette hjem kan være noe av årsaken.

Symptomer og tegn

De typiske plagene er kløe og tetthet i nesen, blank og rennende snue, og ofte nysing. Dersom du samtidig har røde og rennende øyne, og det er pollensesong, er diagnosen lett å stille.

Tilsvarende plager kan imidlertid også oppstå på andre tider av året. Opplysninger om opphopning av allergi i familien, eller om at plagene oppstår etter kontakt med dyr, støv, mugg eller lignende, vil da kunne føre til at diagnosen kan stilles uten å foreta andre undersøkelser.

Diagnosen

Vanligvis kan legen stille diagnosen ut fra din beskrivelse av plagene alene.

Den allergiske betennelsen i nesen har som regel et typisk utseende ved at slimhinnen blir blank og blå-rød. Dersom legen allikevel er i tvil om diagnosen, kan slimet i nesen undersøkes, eller det kan tas allergitest ved blodprøve eller hudtesting.

Behandling

Sykdommen er ufarlig, men den kan være svært plagsom. Du kan imidlertid gjøre mye på egen hånd for å dempe eller forebygge plagene.

Egenbehandling

Dersom du lider av pollenallergi, bør du unngå å lufte på soverommet midt på dagen når pollenmengden er størst. Unngå også å henge klær til tørk ute i pollensesongen. Følg med på pollenvarsel, og hold deg om mulig unna pollenområdene, dra til fjells, på sjøen, eller hold deg inne.

Ved husstøvallergi er det lurt å ha minst mulig tepper inne. Vask og støvsug ofte, og vær spesielt grundig med rengjøringen av soverommet. Du bør også unngå at luften er for fuktig, da dette kan føre til soppdannelse. Røykeforbud i hjemmet er nødvendig.

Dersom du har dyrehårsallergi, skal du først og fremst forsøke å unngå kontakt med dyr. Har du likevel vært i nærheten av dyr, kan det hjelpe å dusje og skifte klær etterpå.

Medikamentell behandling

Det er vanlig å starte med lokalbehandling med nesespray dersom leverådene ovenfor er utilstrekkelige. Det finnes flere typer nesespray til dette formålet. Mest effektivt er nesespray som inneholder kortison, det er førstevalget. Dette er reseptbelagt medisin som har lite bivirkninger. Mange har stor respekt for kortisonholdige medisiner, men det er ikke vist at slik lokalbehandling har skadelige virkninger. I de fleste tilfeller kommer man til målet med bruk av kortisonspray alene. Også barn kan bruke kortisonholdig nesespray, i alle fall dersom det ikke brukes hele året. Men hos barn er oftest antihistamin øyedråper eller tabletter førstevalg. 

Dersom du i tillegg har allergiplager i øyne, lunger eller hud, kan det være aktuelt å bruke såkalte antihistamin-tabletter, enten alene, eller i kombinasjon med kortison-nesespray. Slike tabletter fås uten resept i små pakninger. Har du behov for allergimedisiner over lengre tid, kan du få disse på blåresept slik at du får noe av utgiftene dekket. Også antihistamin finnes som nesespray. Selv om det virker dårligere enn kortisonspray, kan det for noen være nyttig å bruke alene eller i tillegg til kortisonsprayen. Antihistaminspray har dessuten den fordelen at det gir mindre bivirkninger enn antihistamintabletter, og det virker raskere. Det finnes også en nesespray som inneholder både antihistamin og kortison. 

I korte perioder med intense plager kan kortisontabletter være til god hjelp. Kortisonet svekker allergireaksjonen og dosen er såvidt lav at det er få bivirkninger dersom behandlingen begrenses til tre til fem dager.

Immunterapi, vaksinering

Denne behandlingen innebærer at du vaksineres mot stoffer du reagerer allergisk på. Dette kan gjøres enten i form av sprøyter eller tabletter.

Gjennom gjentatte vaksinasjoner over flere år får du tilført små mengder av de stoffene du reagerer på. Over tid venner da kroppen seg til disse stoffene, og reaksjonene avtar eller i beste fall opphører. Behandlingsprinsippet kalles immunterapi eller hyposensibilisering.

Slik behandling bør vurderes hos pasienter med moderat til betydelig vedvarende allergisk rhinitt som er vanskelig å behandle medikamentelt. Det finnes god vitenskapelig dokumentasjon for effekt av immunterapi ved gress eller bjørkepollen-allergi. Forøvrig er det litt uenighet mellom forskerne om hvor god effekten er. Man kan ikke forvente helbredelse, men en effekt som tilsvarer den som oppnås med kortisonspray. 

Det finnes tabletter for vaksinering mot gresspollen (Grazax^®), bjørkeallergi (Itulazax^®) og mot husstøvmidd (Acarizax^®). Behandlingen må brukes daglig hele året ved allergi mot husstøvmidd. Ved pollenallergi startes behandlingen minimum 16 uker før pollensesongen, fortsetter gjennom hele sesongen og bør pågå i tre år. Alle disse midlene kan forskrives på blåresept.

Immunterapi er godkjent for forskrivning på blå resept hos pasienter hvor plagene vedvarer på tross av medikamentell behandling. Det kreves at allergidiagnosen er bekreftet ved hudtest eller blodprøve, og legen som gir denne behandlingen må ha nødvendig kompetanse/erfaring. 

Forebyggende behandling

Det er viktig at du lærer allergien din å kjenne. Da vil du kunne kontrollere plagene ved å styre aktivitet og medisinbruk etter graden av plager. Det er imidlertid også viktig å være klar over at det finnes flere typer medisiner som kan være effektive, og at mange kan bli hjulpet av å skifte til andre medisiner når behandlingsopplegget ikke gir tilstrekkelig lindring. I slike tilfeller bør du kontakte fastlegen din for råd.

Forløp og prognose

Alle allergipasienter vil merke at plagene varierer fra år til år. Dette har som regel sammenheng med at pollenmengden kan variere mye, og ikke med at sykdommen har endret karakter.

Plagene er normalt verst i ungdomsårene og avtar ofte gradvis i voksen alder.

Vil du vite mer?

• Pollenallergi
• Pollenallergi, å leve med
• Allergi, animasjon
• Høysnue, animasjon
• Allergivaksinasjon, animasjon
• Allergimedisin ved graviditet og amming
• Allergisk rhinitt - for helsepersonell
• Om høysnue - undervisningsprogram
• Norges Astma- og Allergiforbund