Allergisk nesetetthet og høysnue

Egenbehandling

Dersom du lider av pollenallergi, bør du unngå å lufte på soverommet midt på dagen når pollenmengden er størst. Unngå også å henge klær til tørk ute i pollensesongen. Følg med på pollenvarsel, og hold deg om mulig unna pollenområdene, dra til fjells, på sjøen, eller hold deg inne.

Ved husstøvallergi er det lurt å ha minst mulig tepper inne. Vask og støvsug ofte, og vær spesielt grundig med rengjøringen av soverommet. Du bør også unngå at luften er for fuktig, da dette kan føre til soppdannelse. Røykeforbud i hjemmet er nødvendig.

Dersom du har dyrehårsallergi, skal du først og fremst forsøke å unngå kontakt med dyr. Har du likevel vært i nærheten av dyr, kan det hjelpe å dusje og skifte klær etterpå.

Medikamentell behandling

Det er vanlig å starte med lokalbehandling med nesespray dersom leverådene ovenfor er utilstrekkelige. Det finnes flere typer nesespray til dette formålet. Mest effektivt er nesespray som inneholder kortison, det er førstevalget. Dette er reseptbelagt medisin som har lite bivirkninger. Mange har stor respekt for kortisonholdige medisiner, men det er ikke vist at slik lokalbehandling har skadelige virkninger. I de fleste tilfeller kommer man til målet med bruk av kortisonspray alene. Også barn kan bruke kortisonholdig nesespray, i alle fall dersom det ikke brukes hele året. Men hos barn er oftest antihistamin øyedråper eller tabletter førstevalg. 

Dersom du i tillegg har allergiplager i øyne, lunger eller hud, kan det være aktuelt å bruke såkalte antihistamin-tabletter, enten alene, eller i kombinasjon med kortison-nesespray. Slike tabletter fås uten resept i små pakninger. Har du behov for allergimedisiner over lengre tid, kan du få disse på blåresept slik at du får noe av utgiftene dekket. Også antihistamin finnes som nesespray. Selv om det virker dårligere enn kortisonspray, kan det for noen være nyttig å bruke alene eller i tillegg til kortisonsprayen. Antihistaminspray har dessuten den fordelen at det gir mindre bivirkninger enn antihistamintabletter, og det virker raskere. Det finnes også en nesespray som inneholder både antihistamin og kortison. 

I korte perioder med intense plager kan kortisontabletter være til god hjelp. Kortisonet svekker allergireaksjonen og dosen er såvidt lav at det er få bivirkninger dersom behandlingen begrenses til tre til fem dager.

Immunterapi, vaksinering

Denne behandlingen innebærer at du vaksineres mot stoffer du reagerer allergisk på. Dette kan gjøres enten i form av sprøyter eller tabletter.

Gjennom gjentatte vaksinasjoner over flere år får du tilført små mengder av de stoffene du reagerer på. Over tid venner da kroppen seg til disse stoffene, og reaksjonene avtar eller i beste fall opphører. Behandlingsprinsippet kalles immunterapi eller hyposensibilisering.

Slik behandling bør vurderes hos pasienter med moderat til betydelig vedvarende allergisk rhinitt som er vanskelig å behandle medikamentelt. Det finnes god vitenskapelig dokumentasjon for effekt av immunterapi ved gress eller bjørkepollen-allergi. Forøvrig er det litt uenighet mellom forskerne om hvor god effekten er. Man kan ikke forvente helbredelse, men en effekt som tilsvarer den som oppnås med kortisonspray. 

Det finnes tabletter for vaksinering mot gresspollen (Grazax^®), bjørkeallergi (Itulazax^®) og mot husstøvmidd (Acarizax^®). Behandlingen må brukes daglig hele året ved allergi mot husstøvmidd. Ved pollenallergi startes behandlingen minimum 16 uker før pollensesongen, fortsetter gjennom hele sesongen og bør pågå i tre år. Alle disse midlene kan forskrives på blåresept.

Immunterapi er godkjent for forskrivning på blå resept hos pasienter hvor plagene vedvarer på tross av medikamentell behandling. Det kreves at allergidiagnosen er bekreftet ved hudtest eller blodprøve, og legen som gir denne behandlingen må ha nødvendig kompetanse/erfaring. 

Forebyggende behandling

Det er viktig at du lærer allergien din å kjenne. Da vil du kunne kontrollere plagene ved å styre aktivitet og medisinbruk etter graden av plager. Det er imidlertid også viktig å være klar over at det finnes flere typer medisiner som kan være effektive, og at mange kan bli hjulpet av å skifte til andre medisiner når behandlingsopplegget ikke gir tilstrekkelig lindring. I slike tilfeller bør du kontakte fastlegen din for råd.