Hørselstap

Hva er hørselstap?

Hørselstap kan inntreffe plutselig eller gradvis i løpet av flere år. Dersom hørselstapet kommer gradvis, oppdages det ofte ikke før hørselen er så dårlig at du har problemer med å følge med i en normal samtale. Unntaksvis kan akutt hørselstap oppstå etter en skade på kraniet eller i forbindelse med sykdommer som for eksempel mellomørebetennelse og Ménières sykdom.

Nedsatt hørsel kommer ofte med alderen, såkalt presbyakusis, og er den vanligste årsaken til svekket hørsel. Enkelte former for hørselstap kan også gå i arv.

Årsak

Hørselstap kan skyldes forhold i øregangen, mellomøret, det indre øret, hørselsnerven eller i hjernen. Dersom plagene skyldes forhold i øregangen, er det som regel betennelser eller for mye ørevoks som er årsak til forbigående hørselstap.

I mellomøret kan akutte betennelser medføre forbigående nedsatt hørsel. Denne typen betennelser er vanlig blant barn. Kroniske betennelser med væske i mellomøret kan gi varig nedsatt hørsel.

Hørselstap som følge av skade på det indre øret, kan skyldes barnesykdommer (f.eks. meslinger) eller hjernehinnebetennelse. Sykdom hos mor under svangerskapet (f.eks. røde hunder) kan også gi hørselsskade hos barnet. Disse sykdommene kan medføre varig ødeleggelse av det indre øret og hørselsnerven. Ménières sykdom påvirker også det indre øret og kan gi periodevis nedsatt hørsel. Etter hvert kan hørselstapet utvikle seg slik at det blir permanent. Også høye lyder fra for eksempel en støyende arbeidsplass, diskotek og lignende, kan gi varige skader på hørselen i det indre øret.

Hørselstap som følge av at man blir eldre, skyldes endringer i det indre øret og hørselssentrene i hjernen. Dette er helt normalt og en del av den naturlige aldringsprosessen.

Animasjon om hørselstap

Diagnosen

En samtale med legen vil avdekke hørselstapets art og grad, og eventuelt gi en ledetråd om årsaken til tilstanden. Legen vil undersøke ørene dine for å vurdere om trommehinnen ser normal ut, og om hørselstapet kan skyldes en betennelse i mellomøret. Ved hjelp av stemmegafler kan legen danne seg et inntrykk av om det er en mekanisk forklaring (en fysisk svikt i overføringen av lydsignalene til det indre øret) eller en nerveskade (forandringer i det indre øret). Det vil i tillegg bli gjort en undersøkelse av hals, nese og øyne.

Mest sannsynlig vil legen din foreta en hørselstest, eller eventuelt henvise deg til en øre-nese-hals-spesialist for å få foretatt en mer nøyaktig test (audiometri). Av og til vil man også ta røntgenbilder for å se om det kan være anatomiske forhold som er årsak til hørselstapet.

Animasjon om hørselstest

Behandling

Dersom hørselen din allerede er nedsatt, er det viktig at du forsøker å unngå støybelastninger, slik at du ikke forverrer tilstanden ytterligere. Det er også viktig at du forsøker å akseptere hørselstapet, og benytter de hjelpemidler som er tilgjengelige. Dette kan gjøre situasjonen enklere for deg. Dersom du har behov for høreapparat, vil utgiftene til dette dekkes av Helfo.

Skyldes hørselstapet en ørebetennelse, kan legen behandle med antibiotika. Ellers finnes det ingen effektive medisiner mot hørselstap.

Hos eldre som opplever et gradvis hørselstap, forsøker man å kompensere ved å benytte høreapparat og andre hjelpemidler. Hvis årsaken til hørselstapet ligger i mellomøret, kan i noen tilfeller en operasjon føre til bedring av hørselen.

Skader eller svikt i det indre øret er det ikke mulig å behandle. Det eneste som er hjelpsomt i slike tilfeller, er høreapparat og andre hørselsfremmende hjelpemidler.

Prognose

Hvordan tilstanden forløper, er avhengig av årsaken til hørselstapet. Hos eldre vil hørselen gradvis bli dårligere av naturlige årsaker. Unge mennesker med hørselstap kan noen ganger oppleve en bedring av hørselen, men hørselstapet kan også hos dem være varig og forverres ytterligere med den naturlige aldringsprosessen.

Å leve med hørselstap

Dersom du opplever hørselstap, er det viktig å huske at du selv til en viss grad bestemmer hvor stor innvirkning tilstanden skal få på livet ditt. Ved å bruke de tilgjengelige hjelpemidler aktivt, kan du bedre situasjonen din betraktelig. Eksempler på slike hjelpemidler kan være høreapparat, lamper som varsler når dørklokke og telefon ringer, teksttelefon og lignende.

Ved enkelte former for hørselstap vil imidlertid ikke et høreapparat ha noen effekt. Befinner du deg i en slik situasjon, finnes det kurs der du kan lære å lese på lepper, samt kurs i tegnspråk. Slike kurs er nødvendige for å unngå sosial isolasjon.

Pasientorganisasjoner

• Norges Døveforbund
• Hørselhemmedes landsforbund