Urografi - røntgen av nyrer og urinveier

Nyrer og urinveier

Vi har to nyrer. De ligger an mot bakveggen av bukhulen, like inntil og på hver side av ryggsøylen i nivå med de nederste ribbena. Nyrene har bønneform og de er ca. 10-14 cm lange. Nyrebekkenet henger sammen med nyrene og samler opp urinen som lages. Fra nyrebekkenet renner urinen via urinlederne ned til urinblæra og derfra ut via urinrøret. Blodet strømmer til nyrene via pulsårer (nyrearterier) som avgår fra hovedpulsåren i buken. Nyrebekken, urinledere og urinblære betegnes også nyrenes samlesystem.

Den sentrale oppgaven til nyrene er å rense blodet for avfallsstoffer og delta i reguleringen av væskebalansen i kroppen. Ved økt inntak av væske vil nyrene skille ut mer urin. Ved blokkering et eller annet sted i samlesystemet vil området ovenfor, f.eks. deler av urinlederen og nyrebekkenet, utvides og tilstanden benevnes hydronefrose.

Hva er røntgen urografi?

Det er en røntgenundersøkelse av nyrer, nyrebekken, urinledere og urinblære. For å fremstille bildene brukes kontrastvæske som sprøytes inn i blodet via en blodåre. På fagspråket betegnes undersøkelsen som urografi. Bildene gir informasjon om både utseende (anatomi) og funksjon til nyrene og urinveiene. Anatomisk viser bildene størrelse, form og struktur til disse organene, og undersøkelsen kan identifisere skader eller sykdommer. Nyrefunksjonen gjenspeiles i tiden det tar før kontrastmaterialet viser seg i nyrene, og deretter hvordan kontrasten skilles ut av hver av nyrene, og urinblærens evne til å tømme seg.

En normal røntgen urografi viser normal størrelse, form og posisjon av nyrer, urinledere og urinblære. Dersom nyrefunksjonen er normal, skal kontrastoppladning i nyrene synes på røntgen 2-5 min etter kontrastinjeksjonen. Etter 5-7 min skal nyrebekkenet være synlig. Senere bilder viser urinlederne og urinblæren som uttrykk for at kontrastvæsken passerer ned i de nedre urinveier. Etter urintømning skal det ikke være urin igjen i blæren.

Indikasjoner

Røntgen av urinveiene brukes lite i våre dager. Dels fordi bruken av kontrast og den store røntgenbestrålingen du som pasient utsettes for, er uheldig. Men først og fremst fordi ultralyd, CT og MR av nyrene er bedre undersøkelser og mindre belastende.

Ultralyd, og unntaksvis urografi, er nødvendig i den tidlige utredningen av mange urinveisproblem, særlig i diagnostikken av blod i urinen, svulster, gjentatte infeksjoner, nyrestein, akutte kolikkpregede smerter i flankene, skader eller sykdom på nyrer, nyrebekken eller urinledere.

Pasientforberedelser

Ved planlagt undersøkelse må tarmen være tømt for at bildene skal bli skarpe. Vanligvis er det tilstrekkelig at du tar et par avføringspiller kvelden før undersøkelsen og et klyster om morgenen undersøkelsesdagen (f.eks. Toilax kombinasjonspakning). Røntgenavdelingen du skal til vil være behjelpelig med anbefaling av metode for tarmtømning. Barn og eldre kan kreve andre regimer.

Ulike røntgenavdelinger har ulike regler om faste før undersøkelsen, som regel anbefales 4 timer. Følg instruksene fra din røntgenavdeling! Viktige medisiner kan du ta med litt vann.

Dersom du er allergisk må du varsle ifra, særlig hvis du har reagert på kontrast tidligere. Har du diabetes, må du også varsle ifra. 

Kvinner i befruktningsdyktig alder må undersøkes på graviditet, eller undersøkelsen må foretas i løpet av de første 14 dagene etter menstruasjon. Dersom du er gravid, må røntgenavdelingen varsles.

Undersøkelsen

Metallgjenstander som knapper, glidelås, belter, etc. fjernes fra undersøkelsesområdet. En røntgentett jodholdig kontrastvæske sprøytes inn i en blodåre og konsentreres etter hvert i nyrene og urinveiene. Fremstillingen av nyrene er avhengig av mengden kontrast som når nyrene, mens fremstillingen av urinveiene avhenger i hovedsak av nyrenes evne til å konsentrere urinen. Etter at kontrasten er sprøytet inn, tas røntgenbilder med jevne mellomrom over de neste 20-30 minutter. Et avslutningsbilde tas etter at du har tømt urinblæren. For å unngå uskarphet i bildene blir du bedt om å holde pusten under bildeopptak.

Undersøkelsen foregår ved at et oversiktsbilde tas av buken før kontrastvæsken sprøytes inn. Bildet brukes til å kontrollere at tarmen er tom og at nyrene lar seg avbilde. Avføring eller gass i tarmen kan skygge for nyrene og gjøre det vanskelig å tolke bildene. Det kan også forekomme forkalkninger og det er viktig å ha lokalisert disse før kontrasten overskygger dem. Kontrastmaterialet settes i blodet, vanligvis i albuebøyen. Under og kort tid etter innsprøytingen kan du føle varme som sprer seg i kroppen og kanskje kjenne på en metallsmak i munnen. Noen opplever kvalme og ubehag. Om disse plagene oppstår, bør du konsentrere deg om å puste dypt og langsomt. Ubehaget blir da mindre besværlig og går over etter kort tid.

Det kan være aktuelt å forsinke kontrastpassasjen fra nyrene ned til urinblæren. Man strammer da et "spesialbelte" rundt magen din. Etter ca. 10 minutter slippes dette opp og det tas bilde umiddelbart etterpå.

Vanligvis tar undersøkelsen 45-60 minutter. Ved dårlig avløp på en eller begge sider kan undersøkelsen strekke seg over flere timer.

Forsiktighetsregler

Det hender en sjelden gang at en pasient reagerer på kontrastinnsprøytingen med en allergisk reaksjon. Derfor må de som utfører undersøkelsen følge nøye med deg. Oppstår det tegn til allergisk reaksjon, vil de behandle deg med antiallergiske medisiner.

Ved nyresvikt, alvorlig hjerte- eller lungesykdom, sykdommen myelomatose er man noe tilbakeholden med å gjøre urografi. Ultralyd vil i mange tilfeller bli foretrukket.

Hvilke funn kan gjøres?

Oversiktsbildet kan vise forkalkninger, f.eks. nyrestein. Etter kontrastinnsprøytingen gransker røntgenlegen om nyrene er i normal posisjon, om nyrekonturene er normale, om nyrene er normalt store, om nyren og nyrebekkenet ser normale ut, om urinlederne har normal størrelse eller om det er tegn til tilstopping og tilslutt om urinblæren ser normal ut.

De vanligste unormale funn er endringer i størrelse, form og posisjon til nyrene, nyrebekkenet og urinlederne. Tilstopping i urinveiene skyldes i de aller fleste tilfeller nyrestein, sjeldnere en svulst som har vokst inn i urinlederen. Funn av nyrecyster (cyste er et væskefylt hulrom) er et hyppig funn og er som regel uten betydning, men kan være vanskelig å skille fra svulster på urografi. Svulster kan gi en utbukning på nyrekonturen, eventuelt en forskyvning av strukturer inne i nyren, eventuelt økt nyrestørrelse - særlig hvis oppfylningen ligger ved den ene nyrepolen. Et slikt funn vil bli utredet videre med ultralyd eller CT. Forøvrig er det mulig å påvise en lang rekke mer eller mindre sjeldne tilstander ved urografi, men det vil føre for langt å beskrive disse her.

Videre utredning av funn ved urografi er avhengig av hvilke funn som gjøres, men andre aktuelle undersøkelser er ultralyd, cystoskopi, CT, MR, nyrebiopsi.

Se animasjon om røntgen