Pernisiøs anemi

Hva er pernisiøs anemi?

Anemi betyr for lav blodprosent. Mangel på vitamin B12 fører på sikt til at det produseres for få røde blodlegemer. Vitamin B12 er et såkalt essensielt vitamin, det vil si at kroppen ikke kan lage dette vitaminet selv. En av forutsetningene for at vitamin B12 skal tas opp fra kosten, er at det bindes til et lite protein som produseres i slimhinnen i magesekken, og som kalles intrinsisk faktor (IF). Noen personer danner antistoffer som nøytraliserer IF i magesekken. Hos disse personene blir opptaket av vitamin B12 svekket, og det utvikles langsomt en mangel på vitamin B12, og etter hvert fallende blodprosent. Denne tilstanden kalles pernisiøs (dødelig) anemi. Tilstanden kan enkelt behandles, men navnet henger ved.

Vitamin B12 er også viktig for nerveceller og for celler i slimhinner. Mangel på vitamin B12 kan derfor også føre til nevrologiske symptomer som nummenhet, svekket følelse i huden og balanseproblemer, og det kan føre til psykiske forstyrrelser og demens. Det er også vanlig med såre slimhinner i munnhulen.

Vitamin B12-mangel blir hyppigere med økende alder. Blodmangel (anemi) på grunn av vitamin B12-mangel ses hos omtrent 1 prosent av alle 70-åringer. Mangel på intrinsisk faktor som årsak til anemien, er sjeldnere.

Årsak

Vitamin B12 mangel kan ha mange ulike årsaker. Se eget dokument om vitamin B12-mangel. Pernisiøs anemi er en såkalt autoimmun sykdom. Det vil si at kroppen danner ødeleggende antistoffer mot seg selv. Antistoffene i dette tilfellet binder seg til intrinsisk faktor (IF) og (parietal)celler i mageslimhinnen, og gjør at IF ikke kan kobles sammen med vitamin B12 fra maten som spises. Dermed stanses opptaket i tarmen, og vitamin B12 forsvinner ut i avføringen.

Etter hvert oppstår B12-mangel.

Symptomer

Symptomutviklingen ved vitamin B12-mangel kan variere fra pasient til pasient. Symptomene er gjerne vage eller fraværende i de tidlige faser av sykdommen. Mange utvikler etter hvert symptomer fra nervesystemet. Noen utvikler tegn på blodmangel. Hos andre er det en kombinasjon av symptomer fra nervesystemet og blodsystemet. Ved langt fremskreden sykdom foreligger alltid både tegn på nerveskader og mangel på blodceller.

Typiske symptomer på blodmangel er tretthet, svimmelhet, nedsatt fysisk yteevne, hjertebank, tungpust, hodepine, øresus. Hos pasienter med angina pectoris (hjertekrampe) vil anemi forverre anginasmerter.

Tegn på nerveskader utvikler seg snikende. Det kan merkes som nedsatt følelse i føttene, som "å gå på puter", dårlig balanse i mørket, generell svimmelhet. I en del tilfeller kan det også føre til nedsatt gangfunksjon. Andre sykdomstegn fra nervesystemet kan være hukommelsestap og demensutvikling, nedsatt luktesans og smakssans. Noen personer med vitamin B12-mangel kan bli plaget med depresjoner og andre psykiske problemer.

Diagnostikk

Symptomene er i starten vage eller fraværende. Når symptomene kommer, er de heller ikke alltid entydige og diagnosen kan lenge bli oversett - noe som i verste fall kan medføre varige skader i nervesystemet.

Det avgjørende for diagnosen er at blodprosenten og nivået av vitamin B12 analyseres i blodprøve. Lav blodprosent og for lavt innhold av vitamin B12 bekrefter diagnosen. Dersom antistoffer mot intrinsisk faktor og parietalceller også påvises, bekrefter dette at årsaken til B12-mangel er autoimmun, og at diagnosen er pernisiøs anemi.

Behandling

Mangeltilstanden kan korrigeres ved å tilføre vitamin B12. Ved alvorlige tilfeller med påvist eller mistenkt nerveskade (nevropati), der det er nødvendig med rask påfylling av B12-lagrene, bør vitamin B12 i første omgang gis som intensiv injeksjonsbehandling. Det gis hyppige sprøyter i startfasen, og etter hvert fortsettes det med en sprøyte cirka hver andre til tredje måned. Etterhvert kan det skiftes over til tabletter.

Behandlingen av vitamin B12-mangel er livslang.

Siden 2017 har tabletter med vitamin B12 (cyanokobolamin) vært tilgjengelige. De har like god effekt som sprøyter og anbefales som behandling ved mildere symptomer og i vedlikeholdsfasen. I oppstartsfasen gis to tabletter to ganger daglig. Etter to måneders behandling bør det være tydelig respons. Ved manglende respons skiftes til injeksjonsbehandling.

Personer som ikke får dekket dagsbehovet gjennom kostholdet (vegetarianere/veganer), kan bruke tabletter forebyggende. Det samme gjelder pasienter som har fått utført gastrisk bypass eller der nederste del av tynntarmen er fjernet (ileumreseksjon) eller er angrepet av sykdom (Crohns sykdom, ulcerøs kolitt). Vedlikeholdsbehandling og forebyggende behandling sikres med cyanokobolamin en til to tabletter daglig, helst på fastende mage.

Prognose

Dersom man starter behandlingen tidlig, vil både blod og nervesystem normaliseres etter kort tid. Men det er helt nødvendig å fortsette behandlingen resten av livet.