Hopp til innhold
NHI.no
Annonse
Informasjon

Talassemier

Talassemi er en medfødt gruppe av sykdommer som forårsaker anemi (lav blodprosent). Det finnes en rekke ulike typer talassemi, og alvorlighetsgraden varierer.

Gutt
Personer uten symptomer behøver ikke behandling, men ved alvorlig talassemi er det helt nødvendig med hyppige, regelmessige blodoverføringer.

Sist oppdatert:

20. mars 2024

Hva er talassemi?

Talassemi er en gruppe av arvelige sykdommer med forandring av blodets hemoglobin, og som dermed forårsaker ulike grader av anemi (lav blodprosent).

Talassemier deles inn i to hovedgrupper: Alfa-talassemier skyldes genfeil (mutasjon) på kromosom 16, og beta-talassemier skyldes genfeil på kromosom 11. Dersom genfeilen er lokalisert på kun ett kromosom gir det ofte ingen eller mild sykdom. Dersom genfeilen er på begge kromosomene, det vil si at begge foreldrene har arveanlegget, er risiko for alvorlig sykdom mye større. 

Annonse

Det finnes altså ulike typer talassemi, og alvorlighetsgraden varierer. Genene som er endret styrer produksjonen av alfa- eller beta-globin, som er bestanddeler av normalt hemoglobin.  Ved talassemi dannes mer eller mindre mengder skadet eller sykt  hemoglobin som fortrenger normalt hemoglobin. Hemoglobin er det stoffet som sørger for oksygentransporten i blodet, og når hemoglobinnivået er lavt, sier vi at personen har anemi (er blodfattig). 

I Norge er talassemi relativt sjelden, og den forekommer nesten utelukkende hos personer med utenlandsk opprinnelse. På verdensbasis er tilstanden imidlertid en av de vanligste arvelige sykdommene, og over 15 millioner mennesker har symptomer på talassemi. I tillegg er 50-100 millioner såkalte bærere, det vil si at de bærer en kopi av sykdomsgenet uten å ha symptomer på sykdommen. Talassemi er vanligst i Middelhavslandene, i Midt-Østen, i India, Sørøst-Asia, Kina og Afrika.

I evolusjonssammenheng antas utviklingen av talassemi å henge sammen med at sykdommen gir betydelig beskyttelse mot infeksjon med den alvorligste formen av malaria (plasmodium falciparum malaria). Dette bidrar til å forklare den geografiske utbredelsen.

Dette dokumentet er basert på det profesjonelle dokumentet Talassemier . Referanselisten for dette dokumentet vises nedenfor

  1. Sheth S. Beta-thalassaemia. BMJ Best Practice, last updated 06 Dec 2023. bestpractice.bmj.com
  2. Benz EJ, Angelucci E. Diagnosis of thalassemia (adults and children). UpToDate, last updated Nov 08, 2022. UpToDate
  3. Advani P. Beta thalassemia. Medscape, last updated Nov 08, 2016. emedicine.medscape.com
  4. Taher AT, Weatherall DJ, Cappellini MD. Thalassaemia. Lancet. 2018;391(10116):155‐167. doi:10.1016/S0140-6736(17)31822-6 DOI
  5. Martin A, Thompson AA. Thalassemias. Pediatr Clin North Am 2013; 60:1383. PubMed
  6. Baird DC, Batten SH, Sparks SK. Alpha- and Beta-thalassemia: Rapid Evidence Review. Am Fam Physician. 2022;105(3):272-280. PubMed
  7. Li C, Mathews V, Kim S, et al. doi: 10.1182/bloodadvances.2019000291. Related and unrelated donor transplantation for β-thalassemia major: results of an international survey. Blood Adv 2019; 3: 2562-2570. pmid:31471325 PubMed
  8. Schwab ME, Lianoglou BR, Gano D, et al. The impact of in utero transfusions on perinatal outcomes in patients with alpha thalassemia major: the UCSF registry. Blood Adv. 2023; 7: 269-279. PMID: 36306387 PubMed
Annonse
Annonse