Akutt myelogen leukemi, diagnosen: Diagnostikk

Blodprøver

Ved leukemi vil blodprøvene i de fleste tilfellene vise at du har for mange hvite blodceller, mens de røde blodcellene og blodplatene blir fortrengt og finnes i for lite antall. Mikroskopi av blodet, blodutstryk, viser at de hvite blodcellene er umodne, de ser ut som de cellene som finnes i beinmargen - der produksjonen foregår. Dette er et typisk "krefttegn" - umodne blodceller produseres i et så stort antall at de strømmer ut fra beinmargen og til blodet. Under normale forhold modnes blodcellene ferdig i beinmargen før de kommer over i blodet.

Beinmargsprøve

Denne undersøkelsen er nødvendig for å kunne stille en sikker diagnose. Undersøkelsen foregår i lokalbedøvelse. Det lages en liten kanal med en kraftig sprøyte gjennom hud og bein inn til marghulen, enten i hoftekammen eller i brystbeinet, og derfra suges det ut noen dråper beinmarg. En spesialist vil så se på et utstryk av beinmargen i mikroskop for å vurdere om det er kreftceller tilstede. Det viktigste kriteriet for å stille leukemi-diagnosen er at beinmargen inneholder mer enn 20 prosent umodne margceller.

Beinmargsceller blir også undersøkt med en rekke spesialtester. Det gjøres ulike genetiske tester av cellene som er viktig for å valg av behandling og som vil kunne si noe om utsiktene til effekt av behandlingen. Testene av beinmargen er svært avanserte, og krever en kompetanse som bare finnes på spesialavdelinger for blodsykdommer.

Les mer om: Beinmargsprøve

Spinalpunksjon

Dette er en undersøkelse av væsken som omgir ryggmargen, spinalvæsken. Undersøkelsen foregår ved at en tynn nål stikkes inn i hulrommet rundt ryggmargen i nedre del av ryggen. Dersom det er mistanke om at det også kan finnes kreftceller i hjerne eller ryggmarg, er dette en viktig test.

Les mer om: Spinalpunksjon

Andre undersøkelser

I tillegg til de nevnte undersøkelsene vil det bli utført andre undersøkelser for å vurdere omfanget av kreftsykdommen, og for å kartlegge forhold ved andre organer som kan ha betydning for behandlingen.

Det er laget nasjonale retningslinjer for hvordan utredning og behandling av denne typen sykdommer skal gjøres på den beste måten.