Hopp til innhold
NHI.no
Annonse
Informasjon

Trombotisk trombocytopenisk purpura (TTP)

Trombotisk trombocytopenisk purpura (TTP) er en sykdom som gir lavt innhold av blodplater i blodet, lav blodprosent som følge av ødeleggelse av de røde blodlegemene og utbredte små blodpropper som inneholder mye blodplater.

Blod

Sist oppdatert:

10. sep. 2024

Hva er trombotisk trombocytopenisk purpura (TTP)?

TTP er en tilstand karakterisert av lavt innhold av blodplater i blodet (trombocytopeni), lav blodprosent (anemi) som følge av ødeleggelse av de røde blodlegemene (hemolyse) og utbredte små blodpropper (trombose) i hud og indre organer. 

Annonse

Det er viktig å få stilt diagnosen TTP raskt, fordi plasmautskiftning har god effekt på sykdommen, mens dødeligheten er høy uten behandling.

TTP kan være en vanskelig diagnose å stille på grunn av betydelig variasjon i sykdomsbildet. De eneste forandringene som alltid foreligger, er lav blodprosent som følge av ødelagte røde blodceller (mikroangiopatisk hemolytisk anemi) og redusert antall blodplater (trombocytopeni) - imidlertid er dette  forandringer som kan forekomme også ved andre tilstander.

Sykdommen er sjelden. I USA anslås at det årlig oppstår fire til elleve tilfeller per 1 million innbyggere. Sykdommen forekommer først og fremst blant yngre voksne i aldersgruppen 20 til 50 år. 

Årsaker til TTP

Det finnes to hovedgrupper av sykdommen: medfødt TTP eller ervervet TTP. Ervervet TTP regnes som en autoimmun sykdom, og kan utløses f. eks. av en infeksjon. 

Blodet og blodåreveggen kan danne stoffer som fremmer eller hindrer dannelsen av blodpropper. Ett av disse stoffene er von Willebrands faktor, et stoff som er viktig i vårt indre blodlevringssystem.

Et annet stoff i blodet kalt ADAMTS13, bryter ned von Willebrandts faktor, og hos personer med TTP finner en i nesten alle tilfeller altfor lavt nivå av ADAMTS13 i blodet. Mangelen kan skyldes en medfødt genfeil som gjør at kroppen produserer for lite, eller at kroppen på et tidspunkt begynner å produsere antistoffer som motvirker eller ødelegger ADAMTS13.

Ved mangel på ADAMTS13 hoper det seg opp med for mye av von Willebrands faktor som igjen kleber seg til blodplater og danner blodpropper mange steder rundt om i blodomløpet. Disse blodproppene ødelegger også røde blodlegemer og det oppstår anemi (lav prosent). Blodplatene samles i klumper, og det oppstår en mangel på friske blodplater, som igjen kan føre til spontane blødninger i huden.

Blodproppene hindrer blodtilførselen og dermed oksygentilførselen til angrepne organer, og dette gir varierende grad av sviktende funksjon. 

Symptomer ved TTP

De vanligste symptomene tidlig i sykdommen er uspesifikke og inkluderer magesmerter, kvalme, brekninger og en følelse av svakhet.  Omtrent halvparten har tegn på skader i sentralnervesystemet enten ved starten av sykdommen eller i forløpet. Symptomene kan være hodepine, forvirring, tap av evne til å snakke, bevissthetsendringer fra lett sløvhet til koma. Typisk er at symptomene kan variere over minutter. Noen har lite uttalte symptomer med kun forbigående forvirring. Ved mer fremskreden sykdom kan det observeres lammelser og kramper.

Andre tegn på sykdommen er hudblødninger, svakhet som følge av lav blodprosent, nyresvikt eller svikt i andre organer. Feber kan forekomme. Selv om sykdommen oftest har en akutt start, vil en fjerdedel av pasientene ha hatt symptomer i flere uker før diagnosen stilles.

Annonse

Diagnosen

Blodprøver er nøkkelen til å stille diagnosen. Funn av lav blodprosent og lavt antall blodplater, men normalt antall hvite blodceller er typisk. Dersom det måles for lavt innhold av ADAMTS13 i blodet, er diagnosen sikker.

Ved legeundersøkelse kan funnene være svært varierende. Ved nyreskade kan man se hevelser i beina på grunn av vannansamling i kroppen. Hvis hjernen påvirkes, kan det oppstå bevissthetsforstyrrelser og det kan i noen tilfeller komme lammelser eller kramper. Ofte kan det ses blødninger i huden eller i slimhinnene.

Blodprosenten vil være lav på grunn av ødelagte røde blodlegemer. I tillegg er det alltid nedsatt antall blodplater i blodet. Nyrefunksjonen kan være nedsatt. Ved mikroskopi av blod ses typiske skader på de røde blodcellene. 

Behandling

Målet med behandlingen av den akutte tilstanden er å oppnå helbredelse. 

Hovedbehandlingen er rensing av blodet ved såkalt plasmaferese. Man skifter da ut ditt plasma med plasma fra blodbank. Det brukes dessuten medisiner som demper immunforsvaret. 

Hvis plasmaferese + medikamenter ikke er tilstrekkelig, kan det være aktuelt å vurdere å fjerne milten. 

Prognose

Ubehandlet er forløpet ved trombotisk trombocytopenisk purpura som regel rask forverring med dødelig utgang. Med behandling helbredes 80 til 90 prosent. Omkring 20 prosent får kronisk tilbakevendende trombotisk trombocytopenisk purpura og må behandles for dette med jevne mellomrom.

Komplikasjoner er nyresvikt, skader på sentralnervesystemet eller svikt i andre organer.

Pasienter med TTP behandles og kontrolleres i sykehus/spesialisthelsetjenesten, og tilbys rask kontakt dersom de får tilbakefall av symptomer. 

Dette dokumentet er basert på det profesjonelle dokumentet Trombotisk trombocytopenisk purpura . Referanselisten for dette dokumentet vises nedenfor

  1. Scully M, Cataland S, Coppo P, et al. Consensus on the standardization of terminology in thrombotic thrombocytopenic purpura and related thrombotic microangiopathies. J Thromb Haemost 2017; 15: 312-322. pmid:27868334 PubMed
  2. George JN. Thrombotic thrombocytopenic purpura. N Engl J Med 2006; 354: 1927-35. New England Journal of Medicine
  3. von Krogh AS, Waage A, Quist-Paulsen P. Kongenital trombotisk trombocytopenisk purpura. Tidsskriftet 2016; 136: 1452-7. tidsskriftet.no
  4. Joly BS, Coppo P, Veyradier A. Thrombotic thrombocytopenic purpura. Blood 2017; 129: 2836-46. pmid:28416507 PubMed
  5. Scully M, Hunt BJ, Benjamin S, et al. Guidelines on the diagnosis and management of thrombotic thrombocytopenic purpura and other thrombotic microangiopathies. Br J Haematol 2012; 158: 323-35. pmid:22624596 PubMed
  6. George JN. The association of pregnancy with thrombotic thrombocytopenic purpura-hemolytic uremic syndrome. Curr Opin Hematol 2003; 10: 339-44. PubMed
  7. Bohm M, Betz C, Miesbach W, et al. The course of ADAMTS13 activity and inhibitor titre in the treatment of thrombotic thrombocytopenic purpura with plasma exchange and vincristine. Br J Haematol 2005; 129: 644-52. PubMed
  8. Burns ER, Lou Y, Pathak A. Morphologic diagnosis of thrombotic thrombocytopenic purpura. Am J Hematol 2004; 75: 18-21. PubMed
  9. Gøtze JP, Hillarp A, Lindblom A, Björk P, Strandberg K, Nielsen LB. Ny markør ved trombotisk trombocytopenisk purpura. Ugeskr Læger 2008; 170: 2446. PubMed
  10. Moake JL. Thrombotic microangiopathies. N Engl J Med 2002; 347: 589-600. New England Journal of Medicine
  11. George JN, Cuker A. Acquired TTP: Initial treatment. UpToDate, last updated Sep 30, 2020. UpToDate
  12. Michael M, Elliott EJ, Ridley GF, Hodson EM, Craig JC. Interventions for haemolytic uraemic syndrome and thrombotic thrombocytopenic purpura. Cochrane Database of Systematic Reviews 2009, Issue 1. Art. No.: CD003595. DOI: 10.1002/14651858.CD003595.pub2 DOI
  13. Scully M, Cataland SR, Peyvandi F, et al. Caplacizumab Treatment for Acquired Thrombotic Thrombocytopenic Purpura. N Engl J Med 2019; 380: 335-346. pmid:30625070 PubMed
  14. Amorosi EL, Ultmann JE. Thrombotic thrombocytopenic purpura: report of 16 cases and review of the literature. Medicine (Baltimore) 1966; 45: 139-59. PubMed
  15. Vesely SK, Li X, McMinn JR, Terrell DR, George JN. Pregnancy outcomes after recovery from thrombotic thrombocytopenic purpura-hemolytic uremic syndrome. Transfusion 2004; 44: 1149-58. PubMed
  16. Tarr PI, Gordon CA, Chandler WL. Shiga-toxin-producing Escherichia coli and haemolytic uraemic syndrome. Lancet 2005; 365: 1073-86. PubMed
  17. Tarr PI, Gordon CA, Chandler WL. Shiga-toxin-producing Escherichia coli and haemolytic uraemic syndrome. Lancet 2005; 365: 1073-86. PubMed
  18. Garg AX, Suri RS, Barrowman N, et al. Long-term renal prognosis of diarrhea-associated hemolytic uremic syndrome: a systematic review, meta-analysis, and meta-regression. JAMA 2003; 290: 1360-70. Journal of the American Medical Association
  19. FDA News release. FDA approves first therapy for the treatment of adult patients with a rare blood clotting disorder. Publisert februar 2019. www.fda.gov
  20. Pishko AM, Li A, Cuker A. Immune Thrombotic Thrombocytopenic Purpura: A Review. JAMA. 2025 Aug 12;334(6):517-529. PMID: 40388146. PubMed
Annonse
Annonse