Lymfekreft

Alle kroppens organer er bygd opp av forskjellige typer celler. Disse har ulike egenskaper, forskjellig form og utseende alt etter hvor de har sitt utspring.

Kroppen trenger hele tiden nye celler, dels fordi organene vokser, dels til erstatning for celler som skades eller dør. Fornyelsen skjer ved at celler deler seg, og denne delingsprosessen blir normalt holdt under kontroll av forskjellige reguleringsmekanismer i kroppen. I noen av cellene kan det imidlertid oppstå forandringer i genene; arvestoffet som styrer delingen. Dette kan være forårsaket av for eksempel radioaktiv stråling, giftstoffer eller virusangrep, men i de fleste tilfeller forblir årsaken ukjent. Hvis forandringene fører til en unormal rask celledeling, kan det oppstå flere celler enn organet trenger, og resultatet blir en svulst. Denne svulsten behøver ikke være farlig, men i noen tilfeller svikter kroppens kontrollmekanismer. Svulstcellene vokser da ukontrollert og får en unormal form og størrelse. Det er slike celler vi kaller kreftceller.

Hva er lymfekreft?

Cirka 1200 nordmenn rammes årlig av lymfekreft. Denne sykdommen oppstår i kroppens lymfeceller, og ettersom disse finnes overalt i kroppen, kan sykdommen praktisk talt oppstå hvor som helst. Det mest vanlige er at sykdommen oppstår i en lymfeknute. Lymfekreft deles inn i to hovedgrupper; Hodgkin lymfom og non-Hodgkin lymfom. Hva slags type lymfekreft pasienter har, fastsettes etter at en syk lymfeknute er undersøkt i mikroskop.

Hodgkins sykdom

Denne sykdommen rammer omtrent 150 nordmenn i året og er hyppigst i aldersgruppene mellom 15 og 34 år og over 50 år. Hodgkin lymfom er vesentlig lokalisert til lymfeknuter og milten. En vedvarende forstørret (mer en noen uker), hoven og uøm lymfeknute på halsen er en vanlig start på sykdommen. Hos noen skjer det samme med lymfeknuter i armhulen, i lysken eller andre steder i kroppen. Dersom sykdommen skulle starte i brysthulen mellom lungene, i mediastinum, kan de første symptomene være hoste eller pustebesvær. Ledsagende symptomer kan være feber, vekttap, kløe over hele kroppen eller økt svetting. Hodgkins sykdom rammer ofte unge mennesker mellom 15 og 34 år. Deretter faller risikoen for å få sykdommen, men den stiger igjen i 50-årsalderen.

Årsaken til Hodgkin lymfom er ikke helt kjent, men det er sett en sammenheng mellom redusert immunforsvar og enkelte virusinfeksjoner, først og fremst mononukleose som forårsakes av Epstein-Barr virus.

Non-Hodgkin lymfom

De aller fleste som rammes av lymfekreft i Norge, får diagnosen non-Hodgkin lymfom. Det registreres ca. 1000 nye tilfeller årlig her i landet. Som ved Hodgkin lymfom oppstår også denne sykdommen i lymfeknuter og i annet lymfevev. I fire til fem av ti tilfeller finnes sykdommen også i andre organer. Dette kan være i beinmargen, huden, magen eller tarmsystemet - non-Hodgkin lymfom er egentlig en samlebetegnelse for ulike undergrupper av lymfekreft. Den rammer menn litt oftere enn kvinner. Risikoen for å få kreft stiger jo eldre man blir.

Forskerne har fremdeles ikke klarlagt årsaken til hvorfor sykdommen oppstår. Et svekket immunforsvar og tidligere strålebehandling vet man øker risikoen for å få non-Hodgkin lymfom. Eksempelvis er personer med hiv, eller som har gjennomgått organtransplantasjon og får immunhemmende behandling, utsatte. Det rettes også mistanke mot at ulike plantevern- og sprøytemidler. Vi vet også at en del løsemidler og lignende kan forårsake sykdommen.

Ulike stadier av lymfekreft

Lymfekreft deles inn i fire ulike stadier som til en viss grad er retningsgivende for behandlingsvalget. I det første stadiet er det kun lymfeknuter i ett område, over eller under  muskelen mellomgulvet (diafragma), som er syke. I det andre stadiet er det påvist to eller flere syke lymfeknuteregioner på en og samme side av diafragma. I det tredje stadiet konstateres det syke lymfeknuteregioner på begge sider av diafragma, eventuelt med spredning til milten. I det siste og fjerde stadiet er også organer utenfor lymfesystemet rammet, som f.eks. lever, lunge eller beinmarg.

• Stadium 1: Lymfeknutene i et begrenset område er rammet
• Stadium 2: Flere lymfeknuteregioner er rammet på den ene siden av diafragma*
• Stadium 3: Flere lymfeknuteregioner på begge sider av diafragma er syke
• Stadium 4: Sykdommen har spredd seg til andre organer i kroppen i tillegg til at den finnes i en lymfeknuteregion

*Linjen illustrerer diafragma (mellomgulvet)

Tilleggsymptomer

I tillegg til å fastsette hvilket stadium sykdommen har utviklet seg til, kategoriseres sykdommen i et A eller et B stadium. A stadium betyr at det ikke forekommer noen tilleggsymptomer. Dersom det foreligger uforklarlig feber over 38°C i minst en uke, vekttap mer enn ti prosent av opprinnelig kroppsvekt i løpet av seks måneder, eller betydelig nattesvette slik at sengetøyet må skiftes, klassifiseres sykdommen i B-stadiet.

Undersøkelse

Dersom allmennlegen din får mistanke om at du kan ha lymfekreft, vil du bli sendt til et sykehus hvor man foretar en biopsi (vevsprøve). Den eneste måten man med sikkerhet kan fastslå diagnosen lymfekreft, er ved å ta en biopsi fra en lymfeknute eller annet vev. Vevet vil deretter bli undersøkt i mikroskop, og det vil vise om du har lymfekreft eller ikke, om det dreier seg om Hodgkins eller non-Hodgkins lymfom og om sistnevnte hvilken undergruppe av non-Hodgkin lymfom. Bildeundersøkelser som PET og MR brukes når man skal avdekke utbredelsen til sykdommen.

Vekst og spredning

En svulst av kreftceller kan - i motsetning til en svulst med normale celler - vokse utover de naturlige grensene mellom kroppens organer og vevstyper. Etter hvert som svulsten vokser, kan derfor både organet der sykdommen oppsto og naboorganer bli skadet og ødelagt. I tillegg kan kreft også spre seg til helt andre deler av kroppen. Dette skjer ved at kreftcellene trenger gjennom veggen av blod eller lymfeårer. De føres med væskestrømmen, får feste i friskt vev og begynner å dele seg og vokse der. Slik oppstår dattersvulster eller metastaser, som vokser videre og ofte gjør større skade enn den opprinnelige modersvulsten.

Snakk med oss om kreft
MANDAG–FREDAG: 09.00–15.30