Non-Hodgkin lymfom

Hva er non-Hodgkin lymfom?

Non-Hodgkin lymfom er en kreftform som kjennetegnes av ukontrollert vekst i lymfevev. Lymfevev er vev som deltar i infeksjonsforsvaret, og det dreier seg hovedsakelig om lymfeknuter, beinmarg og blod, men lymfevev finnes også i andre organer, for eksempel i tarmslimhinnen.

I mange tilfeller er uforklarlig hevelse i lymfeknuter første tegn. Allmennsymptomer er vanlige og inkluderer nattesvette, vekttap og feber som kommer og går. Når beinmargen er angrepet, kan det resultere i anemi (lav blodprosent), blødninger i huden og hyppige infeksjoner.

Årlig er det rundt 1200 nye tilfeller av lymfom i Norge, hvorav i overkant av 1000 er non-Hodgkin lymfom. I 2022 fikk 617 menn og 465 kvinner denne diagnosen. Sykdommen kan opptre i alle aldre, ulike undergrupper av non-Hodgkin lymfom opptrer i ulike aldersgrupper. Non-Hodgkin lymfom ses imidlertid sjelden hos barn.

Årsak

Lymfeceller utvikles normalt fra morceller (stamceller) i benmarg og thymuskjertel. Fra umodne lymfeceller utvikles de til forskjellige grader av spesialiserte lymfeceller. På ulike stadier i denne modningsprosessen kan utviklingen gå galt eller stanse opp, og føre til opphopning av umodne kreftceller. Slike umodne kreftceller kan vokse uhemmet og danne svulster. Avhengig av hvilket nivå celleutviklingen har feilet på, kan man få svulster som vokser sakte og fredelig (indolente svulster), eller man kan få svulster som vokser og utvikler seg raskt (aggressive svulster).

Årsakene til den ondartede utviklingen er ukjent, men det er en overhyppighet av non-Hodgkin lymfom hos personer med hiv- eller hepatitt C-virus infeksjon. Det er også funnet at magesårbakterien Helicobacter pylori kan føre til lymfomutvikling i magesekken (Malt-lymfom). Det er generelt en liten overhyppighet av lymfom ved sykdommer eller medisinsk behandling som svekker immunsystemet, slik som etter transplantasjon og ved autoimmun sykdom. 

Sikre arvelige faktorer er ikke ennå kjent, men det ses økt forekomst av non-Hodgkin lymfom hos søsken av personer med B celle lymfomer.

Animasjon av non-Hodgkin lymfom

Diagnosen

Sykehistorien kan gi mistanke om sykdommen, men er ikke tilstrekkelig for å stille diagnosen. Ved legeundersøkelse kan legen finne hovne lymfeknuter, vekttap, tegn på anemi ses ofte - blek hud, tørre negler og sår i munnvikene - forstørret lever og milt. I noen tilfeller kan symptomene være svært sparsomme eller fraværende i tidlig fase av sykdommen.

Hvis svulsten trykker på andre strukturer kan ulike symptomer oppstå avhengig av hvor svulsten sitter: Hevelse i ansiktet hvis svulsten klemmer av blodårene som drenerer blod fra hodet. Smerter i magen og ryggen hvis forstørrete lymfeknuter i magen vokser og presser på nervetråder. Ansamling av væske i magen hvis lymfekarene blokkeres.

Det er vanlig å måle hemoglobin, blodplater, hvite blodlegemer, senkning, leverprøver og nyrefunksjon for å se om andre organer og blodfunksjonen er påvirket av sykdommen. CT av buken og bekkenet er standard ved utredning og CT av hals, brysthule og armhule gjøres som regel. 

For å stille sikker diagnose er man avhengig av å ta en vevsprøve av svulsten (biopsi) og undersøke den med mikroskop og en rekke andre spesialundersøkelser. Det tas også prøve fra beinmargen. Ved hjelp av disse undersøkelsene kan legen skille Hodgkin lymfom fra non-Hodgkin lymfom, og bestemme hvilken av de mer enn 50 ulike typene av non-Hodgkin som foreligger.

Behandling

Mer enn halvparten av alle som får diagnosen, kan helbredes, og mange lever svært lenge selv om sykdommen ikke helbredes.

Ved aggressiv lymfekreft brukes kombinasjonsbehandlinger med strålebehandling, kjemoterapi (cellegift) og eventuelt immunterapi. I noen tilfeller er det aktuelt med benmargstransplantasjon. Ved langsomtvoksende lymfom benyttes strålebehandling dersom sykdommen er avgrenset. Kjemoterapi virker ikke like effektivt på langsomtvoksende celler, og i noen tilfeller er det derfor riktig å avvente uten behandling. Uansett blir behandlingen individuelt tilpasset, og er helt avhengig av hvilken undertype av lymfom det dreier seg om.

Prognose

Forløpet ved non-Hodgkin lymfom kan være svært variabelt - fra meget aggressive til svært godartede former. Ved alle typer lymfom har behandlingen blitt stadig bedre de senere årene, og opptil sju av ti med sykdommen kan nå helbredes.

Mulige følgetilstander til non-Hodgkin lymfom og dens behandling er utvikling av kreft i blod eller andre organer. Det kan oppstå skader som følge av strålebehandlingen og kjemoterapi slik som sterilitet, tarmskader, skader på hjerteklaffer, lunger og huden som er bestrålt. Vedvarende utmattelse forekommer hos mange som har vært behandlet for kreft.

Det anbefales et omfattende kontrollopplegg etter at behandlingen er avsluttet, både for å avsløre nye tegn til sykdom, og for å oppdage komplikasjoner og seneffekter av behandlingen. I mange tilfeller blir man kontrollert på sykehus de første fem årene, og deretter årlig hos fastlege resten av livet.

Å leve med og etter non-Hodgkin lymfom

Non-Hodgkin lymfom er en alvorlig sykdom, og en del får psykiske plager på grunn av sykdommen eller behandlingen. Det er viktig å være åpen om psykiske vansker og søke hjelp for dette selv om plagene først melder seg lenge etter behandlingen.

Både sykdommen og behandlingen tapper krefter og svekker kondisjonen. Noen blir svært plaget med unormalt tretthet og svakhetsfølelse i kroppen (fatigue). Disse plagene kan lindres eller overvinnes ved personlig tilpasset, regelmessig trening. Det kan være til stor hjelp å kontakte fysioterapeut eller idrettspedagog for hjelp til å sette opp og gjennomføre treningsopplegget.

Ved behov for ytterligere hjelp eller støtte kan fastlegen bidra til å søke om rehabilitering. Kreftkoordinator i kommunen har nyttig informasjon om behandlingstilbud og rehabilitering i kommunen. Montebellosenteret på Lillehammer har landsdekkende funksjoner med kurs og opplæring både for pasienter og pårørende.

Snakk med oss om kreft
MANDAG–FREDAG: 09.00–15.30