Hopp til innhold
NHI.no
Annonse
Informasjon

Hypereosinofile syndromer

Hypereosinofile syndromer er en gruppe forstyrrelser karakterisert ved betydelig overproduksjon av eosinofile celler - en type hvite blodceller - og der store mengder eosinofile celler trenger inn i vevet og frigjør stoffer som kan skade vevet.

Hvite blodceller
Hypereosinofile syndromer er sjeldne tilstander. De fleste som får tilstanden, får den når de er i alderen 20 til 50 år.

Sist oppdatert:

19. des. 2023

Innhold i artikkelen

Hva er hypereosinofile syndromer?

Hvite blodlegemer består av flere undertyper som granulocytter, lymfocytter, monocytter og eosinofile celler (eosinofile granulocytter). Ved undersøkelse av et farget utsnitt av blodet i et mikroskop ses de eosinofile cellene som hvite blodceller fyllt av små, oransje korn. I et normalt blodutstryk utgjør eosinofile granulocytter 1-4 prosent av totalt antall granulocytter. Under infeksjoner med parasitter øker antallet eosinofile granulocytter. Et unormalt høyt antall eosinofile granulocytter i blodet betegnes eosinofili.

Annonse

Hypereosinofile syndromer er en gruppe forstyrrelser karakterisert ved betydelig overproduksjon av eosinofile, og der store mengder eosinofile celler trenger inn i vevet (infiltrasjon) og frigjør stoffer som forårsaker skade på mange organer. I typiske tilfeller er en rekke organer angrepet, eksempelvis hjerte, magetarm, hud, lunger, hjerne og nyrer. Hypereosinofile syndromer omfatter en rekke forskjellige sykdommer som kan arte seg ulikt.

Nye molekylærbiologiske undersøkelser har gjort det mulig å skille ut flere spesifikke sykdommer, og det antydes at begrepet "hypereosinofile syndromer" med tiden vil opphøre.

Hypereosinofile syndromer er sjeldne tilstander. De fleste pasienter diagnostiseres i alderen 20 til 50 år.

Vil du vite mer

Dette dokumentet er basert på det profesjonelle dokumentet Hypereosinofile syndromer . Referanselisten for dette dokumentet vises nedenfor

  1. Roufosse F, Klion AD, Weller PF. Hypereosinophilic syndromes: Clinical manifestations, pathophysiology, and diagnosis. UpToDate, last updated Jul 22, 2022. UpToDate
  2. Valent P, Klion AD, Horny HP, et al. Contemporary consensus proposal on criteria and classification of eosinophilic disorders and related syndromes. J Allergy Clin Immunol 2012; 130:607. PubMed
  3. Hasselbalch HC, Larsen EP, Gerlach Øgard C. Hypereosinofilt syndrom. Lægehåndbogen, sist oppdatert 30.10.2018.
  4. Andersen CL, Vestergaard H, Nørgaard P, et al. Eosinofili - en oversigt med præsentation af nye aspekter vedrørende patogenese, sygdomsklassifikation og behandling. Ugeskrift for Læger 2009;171(45): 3256-62. PubMed
  5. Lefèvre G, Copin MC, Staumont-Sallé D, et al. The lymphoid variant of hypereosinophilic syndrome: study of 21 patients with CD3-CD4+ aberrant T-cell phenotype. Medicine (Baltimore) 2014; 93:255. PubMed
  6. Ogbogu PU, Bochner BS, Butterfield JH, et al. Hypereosinophilic syndrome: a multicenter, retrospective analysis of clinical characteristics and response to therapy. J Allergy Clin Immunol 2009; 124:1319. PubMed
  7. Polito MV, Hagendorff A, Citro R, et al. Loeffler's Endocarditis: An Integrated Multimodality Approach. J Am Soc Echocardiogr. 2020;33(12):1427-1441. PubMed
  8. Roufosse F, Klion AD, Weller PF. Hypereosinophilic syndromes: Treatment. UpToDate, last updated Nov 30, 2022. UpToDate
  9. Dispenza MC, Bochner BS. Diagnosis and Novel Approaches to the Treatment of Hypereosinophilic Syndromes. Curr Hematol Malig Rep. 2018;13(3):191‐201. doi:10.1007/s11899-018-0448-8 DOI
Annonse
Annonse