Førstehjelp

Symptomsjekker

Symptomer

Sykdommer

Graviditetsorakelet

Animasjoner

Illustrasjoner

Skjema og kalkulatorer

Kroppen vår

Quiz

Å leve med

Forskning og intervju

Ordliste

Kliniske studier

Oppslagsverk

Barn

Graviditet

Seksualitet og prevensjon

Familie

Alternativ medisin

Reise

Egenomsorg

Livsstil

Aktivitet og helse

Treningsøvelser

Videoer

Trening

Forebyggende kost og sykdom

Ernæring

Overvekt/fedme

Kosthold

Psykisk egenpleie

Psykiske lidelser

Rus og avhengighet

Psykisk helse

Pasientrettigheter

Helsetjenesten

Om forskning

Rettigheter og helsetjeneste

Kognitiv terapi

Langvarige smerter

Øvelser mot kronisk svimmelhet

Øvelser for muskel- og skjelettplager

Selvhjelp og kurs

Nytt fra Helsedirektoratet

Fra vitenskapen

Nytt om legemidler

Legekurs

Kun for helsepersonell

Coronavirus

Emne

Om NHI

Kontakt oss

E-læring fra NHI

Annonser

Om informasjonskapsler

Personvernerklæring

Om NHI.no

Blodet

Aplastisk anemi

Polycytemia vera

Myelomatose

Blødersykdom (hemofili)

Vil du vite mer

Beinmargsprøve

Undersøkelser

Blod

NHI.no

 består av to hoveddeler, blodceller og plasma - den væsken som blodcellene flyter rundt i. Blodcellene består av røde og hvite blodceller samt blodplater.

Margen inne i kroppens bein er et aktivt vev med rikelig blodforsyning. Beinmargen din produserer det aller meste av dine blodceller, inkludert alle de røde cellene og blodplatene og de fleste av de hvite cellene.

Blodet som flyter gjennom margen, tar med seg modne blodceller som margen har laget, over i blodstrømmen. Hos voksne finnes aktiv bloddannende marg bare i bena i kroppen (minus hode og lemmer). Beina i armer og bein inneholder fettrik, ikke-aktiv marg, men den kan omdannes til aktiv, bloddannende marg hos voksne dersom kroppen trenger å lage flere blodceller. Hos friske barn og ungdommer inneholder alle bein i hele kroppen aktiv bloddannende marg.

Blodet og beinmargen

Blodcelleproduksjonen i beinmargen starter fra såkalte stamceller (morceller). Disse deler seg og det dannes nye celler. De nye cellene er i starten umodne, noe man f.eks. kan se ved mikroskopisk undersøkelse av beinmargen, men etter hvert så modnes de enten som røde eller hvite blodceller eller som blodplater. Når de er modne, beveger blodcellene seg ut av "produksjonsområdet" og fanges opp av blodet.

Sykdommer kan påvirke blodcellene i beinmargen. Disse forstyrrelsene kan angå alle typer blodceller, som ved 

, eller de angår bare én celletype, som ved 

Produksjon av blodceller

Som ledd i diagnostikk av blodsykdommer og unntaksvis ved infeksjonssykdommer må man av og til ta prøver av beinmargen. Prøven kan være helt avgjørende for å stille en sikker diagnose og for å planlegge riktig behandling.

Beinmargsprøven tas ved at man stikker en nål inn i margen og suger ut beinmargsvæske. Vanligvis gjøres også vevsprøvetaking (biopsi), hvor en sylinderformet vevsbit tas ut fra samme stedet i hoftekammen med hjelp av en hul nål. 

Det finnes tilstander der man ikke kan ta beinmargsprøve. Det gjelder pasienter med 

 (blødersykdom) og andre blødningstilstander (koagulasjonsforstyrrelser). Man kan heller ikke ta prøver fra områder der det er infeksjon. Ved tilstander med lavt antall blodplater kan beinmargsprøve foretas med forsiktighet.

Prøvetakingen kan gi noe ubehag, og du kan kjenne litt ubehag på innstikkstedet i noen dager etterpå. Det er litt varierende praksis, men ofte vil du få en beroligende medisin på forhånd.

Under prøvetakingen ligger du på en benk. Vanlige prøvetakingssteder er bakre hoftekam eller leggbeinet hos barn. Alternative innstikksteder kan i noen tilfeller være brystbeinet, fremre hoftekam, ryggtagger eller ribben. Før nålen stikkes inn, rengjøres det grundig rundt innstikkstedet, og du får lokalbedøvelse. Legen fører så nålen inn gjennom huden og beinet. Når nålen er på plass, suges ut 1-2 ml i en sprøyte. I forbindelse med utsugingen (aspirasjonen) blir du bedt om å puste dypt inn, på den måten kjenner du mindre ubehag. Beinmargen strykes ut på en tynn glassplate, nålen fjernes og man trykker på innstikkstedet til blødningen stanser. Området dekkes med en liten bandasje.

Glassplaten med beinmargsutstryket bringes til et laboratorium der prøven mikroskoperes og bedømmes.

Prøvetakingen

Komplikasjoner er sjeldne, men de viktigste er blødning, brudd i brystbeinet, betennelse i marghulen (osteomyelitt). Skade på større blodårer eller hjerte er meget sjelden.

Det anbefales at du hviler ut i en halvtime etter undersøkelsen. Skulle du få feber, hodepine, uvanlig smerte, rødhet eller puss på innstikkstedet, så er det tegn på infeksjon.

Oppfølging etter prøvetakingen

Et beinmargsutstryk kan være til stor diagnostisk hjelp. Tilstedeværelse, fravær og prosentandel av celler er karakteristika ved de ulike sykdommer. Laboratorielegen ser også etter unormale cellemønster. Noen av de sykdommene som kan vise typiske mønster i en beinmargsprøve, er: Myelomatose, leukemi, anemi, forgiftningstilstander, kreftsykdom, agranulocytose (redusert produksjon av visse typer hvite blodceller), blodplateforandringer, visse infeksjonssykdommer. Man kan også påvise reduserte jernlagre.

Hva kan beinmargsprøven vise?

--&gt; http://emedicine.medscape.com/article/207575-overview

Radhakrishnan N. Bone marrow aspiration and biopsy. Medscape, last updated Jul 12, 2019. 

Hasselbalch HC, Larsen EP, Andersen JS. Knoglemarvsprøve. Lægehåndbogen, sist oppdatert 04.01.2019. 

--&gt; https://ehandboken.ous-hf.no/document/8427

Prosedyre. Utredning med benmargsprøver: Prøvetaking, forsendelse og dokumentasjon. Oslo Universitetssykehus. Siden besøkt 17.10.2022. 

Informasjon

Artikler

Templates

Beinmargsprøve 

Beinmargsprøve: Oppfølging etter prøvetakingen

Vil du vite mer