Konsekvenser av vergemål

Konsekvenser av vergemål

Lov av 26. mars 2010 nr. 9 om vergemål, og tilhørende forskrift av 15. februar 2013 nr. 201 , gjelder personer med verge og deres adgang til selv å foreta rettslige handlinger eller råde over sine midler. Loven og forskriften gjelder også for vergene og for vergens kompetanse til å disponere på vegne av personen det gjelder eller råde over deres midler. En verge kan oppnevnes når en person over 18 år på grunn av sinnslidelse, psykisk utviklingshemming, rusmiddelmisbruk, alvorlig spillavhengighet eller alvorlig svekket helbred, ikke er i stand til å ivareta sine interesser – enten på det økonomiske og/eller det personlige området. Vergen oppnevnes av statsforvalteren, som behandler saker etter vergemålsloven i første instans, og skal innenfor rammen av mandatet ivareta interessene til personen med verge. Vergen er pålagt en rekke plikter, og personen med verge har en rekke rettigheter. Både lovtekst, forskrift, og utarbeidede retningslinjer oppstiller vilkår for vergens og statsforvalterens håndtering av oppdraget, og inneholder bestemmelser om blant annet utdeling av gaver, forskudd på arv og forhold knyttet til uskiftet bo.

Finansielle eiendeler som eies av personer med verge, forvaltes som hovedregel av statsforvalteren. Dersom personen med verge ikke er fratatt sin rettslige handleevne, må vedkommende gi samtykke til slik forvaltning. Midler og eiendeler under to ganger grunnbeløpet i folketrygden (2 G) skal likevel forvaltes av vergen, som skal sørge for at disse holdes i god stand og blir sikret, oppbevart og eventuelt forsikret på betryggende og sedvanemessig måte. Penger skal plasseres på konto i navnet til personen med verge. Vergen dekker utgiftene til personen med verge med de inntekter vedkommende har. Dersom personen med verge ikke er fratatt rettslig handleevne og er i stand til å forstå hva disposisjonen innebærer, kan vergen ikke foreta disposisjoner som vedkommende motsetter seg. I den utstrekning personen med verge har sin rettslige handleevne i behold, kan vedkommende selv foreta rettslige handlinger og råde over sine midler. Han eller hun kan også kalle tilbake en disposisjon som er foretatt av vergen, så lenge ingen har ervervet rett etter den.

Vergen må i en rekke tilfeller innhente statsforvalterens samtykke for å kunne foreta disposisjonen. Dette gjelder blant annet erverv, avhendelse og pantsettelse av fast eiendom eller rettigheter i fast eiendom, erverv av livsforsikring, livrente eller føderåd, avhendelse av løsøre av større verdi, usedvanlig karakter eller spesiell interesse for eieren. Statsforvalteren må også gi sitt samtykke til all gjeldsstiftelse på vegne av personen med verge og også samtykke ved søknad om utdeling av gaver eller forskudd på arv utover det som følger av skikk og bruk.