Nedsunken livmor

Hva er nedsunken livmor?

Genital prolaps er det som på folkemunne kalles fremfall eller nedsig av underlivsorganer (genital = som har med kjønnsorganer å gjøre, prolaps = fremfall). Det kan være livmoren som siger ned i eller delvis ut av skjeden (livmorfremfall), en utbukning av tynntarm mot bakre skjedevegg (enterocele), av endetarm mot bakre skjedevegg (rektocele) eller av urinblæra mot fremre skjedevegg (cystocele).

Tilstanden er vanlig blant eldre kvinner. Forekomsten synes å være tre til seks prosent. Tilstanden forekommer imidlertid også hos yngre, hvor fødsel kan ha medført skader. Operasjoner for nedsunken livmor utgjør cirka 25 prosent av inngrep på inneliggende pasienter på gynekologiske avdelinger.

Symptomer

Når livmoren synker ned i skjeden, kalles det livmorfremfall (uterusprolaps). Graden av plager varierer sterkt fra pasient til pasient. Ofte er det heller ikke samsvar mellom grad av symptomer og funn.

Mange har en tyngdefornemmelse i underlivet, og det kan føles som om noe faller ut. Hos noen blir den nedsunkne livmoren synlig utenfor skjedeåpningen. Andre vansker er problemer med å gjennomføre samleie og eventuelt sjenerende lyd fra skjeden. Pasienter med cystocele (urinblæren lager innbukning i fremre vegg av vagina) kan ha vannlatingsbesvær, mens de med enterocele eller rektocele (tarmen buker inn i bakre vegg av vagina) kan ha problemer med avføringen. I uttalte tilfeller har pasienten problemer med å gå. Plagene forverres i stående stilling, ved hoste, forstoppelse og tungt fysisk arbeid, men det blir bedre når pasienten ligger. Derfor er man gjerne mest plaget om kvelden og minst om morgenen.

Årsak

Bekkenbunnen holdes stabil av muskler, sener og bindevevsdrag. Under svangerskap, ved fødsel og ved økende alder svekkes dette støtteapparatet. Samtidig vil østrogeninnholdet synke etter overgangsalderen og medføre at slimhinnene blir tynnere og mer sårbare. Hormonbehandling etter overgangsalder forebygger den effekten.

Risikoen for å utvikle nedsunken livmor øker med antall svangerskap og fødsler. Ande disponerende faktorer kan være overvekt, tidligere gynekologisk kirurgi og at man tidligere har født et barn med høy fødselsvekt. Forhold som gir økt trykk i buken antas også å kunne spille en rolle (f.eks. arbeid som medfører tunge løft, kronisk hoste, trykking ved forstoppelse).

Diagnostikk

Diagnosen stilles på grunnlag av de typiske plagene og bekreftes ved gynekologisk undersøkelse. Andre undersøkelser er vanligvis ikke påkrevd. 

Behandling

Mange kvinner har fremfall uten å oppleve plager i særlig grad, og for disse er behandling som regel ikke nødvendig.

Hensikten med behandling er å lindre subjektive plager og bedre funksjon.

Trening av bekkenmuskulaturen kan være effektivt. Dette er noe kvinnen kan gjøre selv, eller eventuelt i samarbeid med en fysioterapeut. Vektreduksjon kan hjelpe, og det bør også utvises forsiktighet med tunge løft og bæring. For kvinner som har passert overgangsalderen, kan hormonbehandling med østrogen i form av krem eller stikkpiller i skjeden, eller tabletter, være aktuelt. Bruk av pessar virker ved å løfte opp livmoren og holde den på plass i skjeden. Permanent bruk av pessar kan lindre symptomene og hindre forverring.

Operasjon kan være aktuelt ved betydelige plager der annen behandling ikke hjelper. Det finnes ulike operasjonsmetoder og det er ikke uvanlig at flere metoder kombineres. De ulike metodene benyttes avhengig av blant annet indikasjon, alder, og om kvinnen har intakt livmor eller ikke.

Ved fremfall av livmoren kan livmoren fjernes eller løftes opp og festes til strukturer som holder den på plass.

Ved cystocele blir fremre skjedevegg strammet opp og blæren blir løftet til sin naturlige plass. Ved rektocele strammes bakre skjedevegg opp.

Prognose

Nedsunken livmor har en tendens til å forverre seg over tid dersom tilstanden ikke blir behandlet. Ved kirurgi er prognosen god, men tilbakefall kan forekomme. Ved stort fremfall av livmoren kan det dannes sår på livmorhalstappen. Ved cystocele kan det være tømningsvansker og oppsamling av urin i blæra. Dette kan gi grunnlag for hyppige urinveisinfeksjoner og vil i så fall være en ekstra grunn til behandling.