Besvimelse - hva skjer?

Hva er besvimelse?

Besvimelse, eller synkope, er plutselig tap av bevissthet som skyldes forstyrrelser i hjernens funksjon, vanligivs forårsaket av forbigående lavt blodtrykk. En besvimelse går over av seg selv.

Besvimelse kan oppstå under mange forhold. Det typiske er at man kjenner seg ør og lett i hodet, eventuelt kjenner prikking i huden, før man faller om eller siger sammen. Under besvimelsen er pusten rolig og langsom, og ved vanlig besvimelse er det ingen kramper.

20-30 prosent opplever å besvime, men de fleste opplever det bare en gang. En undersøkelse viste at 15 prosent av barn under 18 år hadde besvimt, og 23 prosent av eldre over 70 år hadde besvimt.

Besvimelse, hva kan årsaken være?

Årsak

Besvimelse skyldes i de fleste tilfeller en midlertidig nedsatt blodsirkulasjon i hjernen på grunn av langsom puls og fall i blodtrykket. Når man ligger nede, med hodet i samme høyde som hjertet, er det lave blodtrykket likevel høyt nok til at tilstrekkelig blod strømmer til hjernen. Bevisstheten vil derfor gradvis komme tilbake når man ligger.

Det er flere forhold som kan føre til blodtrykksfall og dermed besvimelse:

• Ubehagelige eller sterke opplevelser, synsinntrykk, lukter - slik som sykehuslukt, syn av blod og liknende
• Sterke smerter eller kvalme
• Høy temperatur eller overoppheting
• Toalettbesøk (avføring eller vannlatning) - er en hyppig årsak hos eldre
• Å reise seg brått fra sittende eller liggende stilling
• Barn kan skrike til de besvimer

I tillegg kan epilepsi, hjernerystelse, rus, lavt blodsukker, forgiftninger, hjerterytmeforstyrrelser, hjertesvikt og i noen tilfeller angst, redsel eller sterke sanseinntrykk føre til at man besvimer. Enkelte medisiner kan også medføre lavt blodtrykk og dermed tendens til besvimelser.

Diagnostikk

Omstendighetene rundt besvimelsen er viktige for å kunne finne årsaken til besvimelsen. Selv om de fleste tilfeller av besvimelse er ufarlige hendelser, så kan en besvimelse skyldes en underliggende tilstand. En førstegangs besvimelse - eller en helt uforklarlig besvimelse - bør vurderes av lege.

En generell undersøkelse med måling av blodtrykk og undersøkelse av nervesystemet er nødvendig. Blodprøver kan være nyttige ved mistanke om underliggende sykdom, men er vanligvis ikke nødvendig. Ved mistanke om hjertesykdom tas EKG.

I de aller fleste tilfellene er det enkelt å fastslå om det dreier seg om en uskyldig og "normal" besvimelse, eller om besvimelsen kan være utløst av en underliggende sykdom.

Behandling

Behandling og fremtidsutsikter vil bero på om man kan påvise en årsak til besvimelsen. De aller fleste besvimelser er imidlertid uskyldige og har en naturlig forklaring. Det å kunne påvise årsaken og få en god forklaring, kan i seg selv være tilstrekkelig behandling.

Personer som opplever flere besvimelser, og som kjenner igjen forvarsler til besvimelsen (lett i hodet, ør, slapp, rar i kroppen), kan forsøke å presse hendene mot hverandre, eller krysse bena og presse leggene mot hverandre. En slik aktiv muskelbruk fører til økning av blodtrykket, og kan stanse en besvimelse som er under utvikling. Man kan også forebygge besvimelsen ved å legge seg flatt ned før man besvimer.

Personer som plages med svimmelhet eller besvimelser når de står opp fra sengen, eller reiser seg fra stolen, kan forebygge besvimelse ved å heise seg halvt opp noen ganger før de reiser seg helt opp. Spesielt er dette viktig for eldre i forbindelse med toalettbesøk - en situasjon hvor det ofte skjer besvimelser, fall og skader. Tømming av tarm kan føre til blodtrykksfall, dette forsterkes av varme badegulv og generelt høy romtemperatur. Aktivisering av muskler i armer og bein før en reiser seg fra toalettsetet, kan forebygge besvimelser og skader.

Medisiner har ingen plass i behandlingen av vanlige besvimelser. Tilstrekkelig drikke er viktig, fordi væskeunderskudd disponerer for besvimelse.