Hopp til innhold
NHI.no
Annonse
Informasjon

Smittsom hjernehinnebetennelse forårsaket av meningokokker

Smittsom hjernehinnebetennelse forårsaket av meningokokkbakterien var tidligere en hyppig årsak til hjernehinnebetennelse, men sykdommen forekommer i våre dager klart sjeldnere.

syk,tenåring.jpg
Meningokokkmeningitt betegnes også smittsom hjernehinnebetennelse fordi det er økt risiko for at flere i nærmiljøet skal bli smittet og syke av denne bakterien.

Sist oppdatert:

2. jan. 2023

Innhold i artikkelen

Hva er meningokokk hjernehinnebetennelse?

Hjernehinnebetennelse, meningitt, er infeksjon av hinnene rundt hjernen og ryggmargen. Hos barn er tilstanden ofte kombinert med samtidig blodforgiftning (sepsis). Sepsis er en alvorlig tilstand som raskt kan føre til sjokk - en akutt livstruende tilstand med sirkulasjonssvikt. 

Annonse

Meningokokkmeningitt betegnes også smittsom hjernehinnebetennelse fordi det er økt risiko for at flere i nærmiljøet kan bli smittet og syke av denne bakterien. Likevel, i de fleste tilfeller er det bare én person som blir syk.

Hjernehinnebetennelse forårsaket av meningokokkbakterien (Neisseria meningitidis) har vært den hyppigste formen for hjernehinnebetennelse blant barn og unge, men den er nå blitt såvidt sjelden at andre bakterier oftere er årsaken.

Nedgangen i antall meningokokkinfeksjoner har vært markant. I perioden 1975-87 var det 250-350 tilfeller årlig, mens det i perioden 1987-1997 var ca 100-150 tilfeller per år. I perioden 2005-2013 ble det meldt 25-44 tilfeller årlig. I 2019 var det 16 tilfeller. Meningitt forårsaket av pneumokokker er i dag den hyppigste årsaken til hjernehinnebetennelse.

Smittsom hjernehinnebetennelse rammer først og fremst barn og unge. En tredel er under 5 år, 1/3 er tenåringer, mens bare 1/5 er over 25 år.

Vil du vite mer

Dette dokumentet er basert på det profesjonelle dokumentet Meningitt . Referanselisten for dette dokumentet vises nedenfor

  1. Wall EC, Chan JM, Gil E, Heyderman RS. Acute bacterial meningitis. Curr Opin Neurol. 2021;34(3):386-395. PubMed
  2. Van de Beek D, Drake JM, Tunkel AR. Nosokomial Bacterial Meningitis. N Engl J Med 2010;362:146. New England Journal of Medicine
  3. Rojahn A, Klingenberg C, Knutsen PK, Døllner H. Bakteriell meningitt. Generell veileder i pediatri. SIst faglig oppdatert 01.01.2022. www.helsebiblioteket.no
  4. Thigpen MC, Whitney CG, Messonnier NE, et al. Bacterial meningitis in the United States 1998-2007. N Engl J Med 2011; 364: 2016. PubMed
  5. Smittevernveilederen. Pneumokokkinfeksjon - veileder for helsepersonell. Folkehelseinstituttet. Sist oppdatert 07.04.2019. www.fhi.no
  6. Watt JP, Wolfson LJ, O`Brien KL, et al: Burden of disease caused by Haemophilus influenzae type b in children younger than 5 years: global estimates. Lancet 2009; 374: 903. PubMed
  7. Dando SJ, Mackay-SIM A, Norton R. Pathogens Penetrating the Central Nervous System: Infection Pathways and the Cellular and Molecular Mechanisms of Invasion. Clin Microbiol Rev 2014; 27: 691. pmid:25278572 PubMed
  8. Phares CR, Lynfield R, Farley MM, et al. Epidemiology of invasive group B streptococcal disease in the United States, 1999-2005. JAMA 2008; 299 :2056.
  9. Stoll BJ, Hansen NI, Sánchez PJ, et al. Early onset neonatal sepsis: the burden of group B Streptococcal and E. coli disease continues. Pediatrics. 2011;127: 817. PubMed
  10. Mount HR, Boyle SD. Aseptic and Bacterial Meningitis: Evaluation, Treatment, and Prevention. Am Fam Physician. 2017;96(5):314-322. PubMed
  11. Paranjape N. Rhombencephalitis due to Listeria monocytogenes. IDCases. 2021;24:e01081. Published 2021 Mar 23. PMID: 33850723 PubMed
  12. Glimåker M, Johansson B, Grindborg Ö, Bottai M, Lindquist L, Sjölin J. Adult bacterial meningitis: earlier treatment and improved outcome following guideline revision promoting prompt lumbar puncture. Clin Infect Dis. 2015;60(8):1162-1169. PubMed
  13. Helsedirektoratet (2021). Nasjonal faglig retningslinje for antibiotika i primærhelsetjenesten nettdokument. Oslo: Helsedirektoratet (sist faglig oppdatert 16. november 2021, lest jan 2022).
  14. Helsedirektoratet. Nasjonal faglig retningslinje for bruk av antibiotika i sykehus. Siste faglig oppdatert 15. mars 2021. www.helsedirektoratet.no
  15. Brouwer MC, McIntyre P, Prasad K, van de Beek D. Corticosteroids for acute bacterial meningitis. Cochrane Database of Systematic Reviews 2015, Issue 9. Art. No.: CD004405. Cochrane (DOI)
  16. Kramer AH, Bleck TP. Neurocritical care of patients with central nervous system infections. Curr Infect Dis Rep 2007;9:308. PubMed
  17. Brouwer MC, Tunkel AR, McKhann GM. Brain abscess. New Engl J Med 2014; 371: 447. pmid:25075836 PubMed
  18. Folkehelseinstituttet. Meningokokksykdom - veileder for helsepersonell. Smittevernveilederen. Sist oppdatert 23.06.2020. www.fhi.no
  19. http://www.helsedirektoratet.no/publikasjoner/gruppe-b-streptokokker-hos-gravide-og-fodende-kvinner/Sider/default.aspx.
  20. Smittevernveilederen. Haemophilus influenzae-sykdom - veileder for helsepersonell. Folkehelseinstituttet. Sist oppdatert 01.10.2021. www.fhi.no
  21. Zainel A, Mitchell H, Sadarangani M. Bacterial Meningitis in Children: Neurological Complications, Associated Risk Factors, and Prevention. Microorganisms. 2021 Mar 5;9(3):535. PMID: 33807653 PubMed
  22. Reis O, Sousa S, Camejo A, et al. LapB, a novel Listeria monocytogenes LPXTG surface adhesin, required for entry into eukaryotic cells and virulence. J Infect Dis. 2010; 202: 551. PubMed
  23. Berild D, Eliassen KE. Nasjonale faglige retningslinjer for antibiotikabruk i primærhelsetjenesten. Dato publisert 22.09.2016. www.antibiotikaiallmennpraksis.no
Annonse
Annonse