Hopp til innhold
NHI.no
Annonse

Forstyrret kroppsoppfatning etter hjerneslag: Apraksi

Herr A hadde hatt et hjerneslag for to måneder siden. Han hadde lette lammelser i høyre bein, moderate lammelser i høyre arm, og noe problemer med ordleting. Han hadde vanskelig for å klare selv de enkleste praktiske oppgaver. Når han skulle trakte kaffe, ble han stående og løfte kaffefilteret opp og ned av trakteren, uten å ta kaffe oppi. Når han skulle spise, holdt han bestikket akkurat som en treåring som øver seg på å spise selv for første gang, også med den ikke-lammede venstre hånden.

Annonse

Apraksi er svikt i utføringen av viljestyrte, målrettede handlinger som ikke skyldes lammelser, tap av følesans eller forandringer i bevegelsesapparatet. Når pasienten skal utføre en handling, har han eller hun problemer med rekkefølgen eller utvelgelsen av deler av den sammensatte handlingen. Pasienten kan ha vansker med å komme i gang, stopper ofte opp og gjentar den samme bevegelsen, og han har vansker med å bruke redskaper. Tilstanden ses oftest ved skader i venstre hjernehalvdel, og pasienten har ofte samtidig problemer med å snakke eller forstå språk (afasi).

Apraksi kan undersøkes ved å be pasienten demonstrere hvordan han utfører en dagligdags aktivitet som f.eks. å gre håret eller pusse tennene. Eventuelt kan man demonstrere den riktige bevegelsen og se om pasienten klarer å imitere.

Rom-retnings-vansker

Fru B hadde hatt et hjerneslag for et halvt år siden. I akuttfasen hadde hun venstresidig lammelse, men senere hadde de motoriske ferdighetene kommet seg en god del, og hun trengte bare støtte seg til en stokk når hun gikk. Det var likevel vanskelig for henne å kle på seg. Det var som hun ikke "fant veien" inn i en genser eller jakke; hun klarte ikke å styre armer og hode inn i de riktige åpningene. Hvis plagget i det hele tatt kom på, kunne det være vrangt eller bak frem. Hun hadde flere ganger gått seg bort på steder der hun var godt kjent, men hun var ikke glemsk eller desorientert.

Rom-retnings-vansker betyr vansker med å sette sammen deler til en helhet og å utføre handlinger i rommet. Pasienten kan ha vansker med forholdet mellom egen kropp og rommet omkring, med kroppsdelens innbyrdes forhold og med å holde styr på høyre og venstre. Problemer med avstandsbedømmelse kan vise seg ved at de ikke klarer å gripe glasset som står på bordet eller at de heller kaffen utenfor koppen. De kan sette seg helt eller delvis utenfor stolen, de kan ha problemer med å kjenne seg igjen i nabolaget, og de klarer ikke å oppfatte et klesplagg som en tredimensjonal struktur. Problemer med relasjoner mellom objekter kan vise seg f.eks. ved at de ikke klarer å sette sammen delene på en kaffetrakter, selv om denne er kjent fra før.

Annonse
Annonse
Annonse