Førstehjelp

Symptomsjekker

Symptomer

Sykdommer

Graviditetsorakelet

Animasjoner

Illustrasjoner

Skjema og kalkulatorer

Kroppen vår

Quiz

Å leve med

Forskning og intervju

Ordliste

Kliniske studier

Oppslagsverk

Barn

Graviditet

Seksualitet og prevensjon

Familie

Alternativ medisin

Reise

Egenomsorg

Livsstil

Aktivitet og helse

Treningsøvelser

Videoer

Trening

Forebyggende kost og sykdom

Ernæring

Overvekt/fedme

Kosthold

Psykisk egenpleie

Psykiske lidelser

Rus og avhengighet

Psykisk helse

Pasientrettigheter

Helsetjenesten

Om forskning

Rettigheter og helsetjeneste

Kognitiv terapi

Langvarige smerter

Øvelser mot kronisk svimmelhet

Øvelser for muskel- og skjelettplager

Selvhjelp og kurs

Nytt fra Helsedirektoratet

Fra vitenskapen

Nytt om legemidler

Legekurs

Kun for helsepersonell

Coronavirus

Emne

Om NHI

Kontakt oss

E-læring fra NHI

Annonser

Om informasjonskapsler

Personvernerklæring

Om NHI.no

Hjerneslag

Hjerneslag, behandlingsopplegget

Hjerneslag, tidlig behandling

Hjerneslag, opptrening

Hjerneslag, forebygging

Acetylsalisylsyre og hjertekarsykdom

Hjerneslag, rehabilitering

Slagbehandling - pasientens og pårørendes rolle

Slagbehandling, pasient og families rolle

Forberedelser til utskrivning av slagpasient

Hjerneslag, utskrivning av pasient

Livstilsfaktorer og sykelige tilstander som øker risikoen for hjerneslag

Livsstilsfaktorer og sykelige tilstander som øker risikoen for hjerneslag

Hjerneslag, å leve med

Vil du vite mer

Forstyrret kroppsoppfatning etter hjerneslag

Hjerneslag og -blødninger

Hjerne/nervesystem

NHI.no

Ved et hjerneslag vil en del av hjernen bli varig skadet, og denne delen fungerer derfor ikke like perfekt som før skaden. Siden ethvert område av hjernen har bestemte oppgaver, kan man derfor forutsi hvilke funksjoner som helt eller delvis går tapt. Skader i høyre hjernehalvdel vil gi seg utslag i venstre kroppshalvdel, skader i venstre hjernehalvdel vil gi seg utslag i høyre kroppshalvdel. Skader i fremre del av venstre hjernehalvdel (språksenteret) kan gi språk- og talevansker hos de høyrehendte. Men språksenteret kan ligge på motsatt side hos noen venstrehendte. 

Vanligvis forbinder vi et hjerneslag med lammelser i muskulaturen. Det kan være lammelser i halve kroppen, i en arm eller i et ben. Noen får også vansker med å snakke eller med å oppfatte det som blir sagt til dem. Andre blir mentalt svekkede fordi sentra som styrer våre tanker og kunnskap, er ødelagt.

Mange får også forstyrrelser i kroppsoppfatningen. Forklaringen er at sentra i hjernen som kontrollerer vår kroppsoppfatning, er satt ut av funksjon. De vanligste forstyrrelsene i kroppsoppfatningen betegnes på fagspråket apraksi, neglekt, anosognosi.

Hjerneskader etter hjerneslag

Herr A hadde hatt et hjerneslag for to måneder siden. Han hadde lette lammelser i høyre bein, moderate lammelser i høyre arm, og noe problemer med ordleting. Han hadde vanskelig for å klare selv de enkleste praktiske oppgaver. Når han skulle trakte kaffe, ble han stående og løfte kaffefilteret opp og ned av trakteren, uten å ta kaffe oppi. Når han skulle spise, holdt han bestikket akkurat som en treåring som øver seg på å spise selv for første gang, også med den ikke-lammede venstre hånden.

Apraksi er svikt i utføringen av viljestyrte, målrettede handlinger som ikke skyldes lammelser, tap av følesans eller forandringer i bevegelsesapparatet. Når pasienten skal utføre en handling, har han eller hun problemer med rekkefølgen eller utvelgelsen av deler av den sammensatte handlingen. Pasienten kan ha vansker med å komme i gang, stopper ofte opp og gjentar den samme bevegelsen, og han har vansker med å bruke redskaper. Tilstanden ses oftest ved skader i venstre hjernehalvdel, og pasienten har ofte samtidig problemer med å snakke eller forstå språk (afasi).

Apraksi kan undersøkes ved å be pasienten demonstrere hvordan han utfører en dagligdags aktivitet som f.eks. å gre håret eller pusse tennene. Eventuelt kan man demonstrere den riktige bevegelsen og se om pasienten klarer å imitere.

Apraksi

Rom-retnings-vansker

Fru C ble innlagt i sykehus med et hjerneslag med venstresidig halvsidig lammelse. De første dagene lå hun og så bare mot høyre, og det var som hun ikke enset mennesker som kom mot sykesengen fra hennes venstre side. Senere, da hun kom opp i rullestol og kjørte bortover sykehuskorridoren, kolliderte hun stadig med møbler, skjermbrett, senger og annet som stod på hennes venstre side. Hun hadde lett for å glemme å ta den venstre armen inn i bluseermet.

Neglekt betyr redusert oppmerksomhet mot egen kropp eller rommet på den ene siden, oftest på venstre side - som betyr at skaden er lokalisert i høyre del av hjernen. En deler det ofte inn i henholdsvis kroppsneglekt og visuell (som har med synet å gjøre) neglekt. Ofte forekommer begge typer samtidig. Pasienter med visuell neglekt finner ofte ikke begynnelsen av linjene når de skal lese. I uttalte tilfeller spiser de bare den delen av middagsporsjonen som ligger til høyre på tallerkenen. Pasienter med kroppsneglekt vil ofte glemme å kle ordentlig på den venstre siden av kroppen, og de kan komme til å barbere bare halve ansiktet. De kan ha betydelig fare for å pådra seg skader, f.eks. fordi de ikke merker at den lammede armen henger og slenger eller kommer inn i hjulet på rullestolen.

Tilstanden kan påvises på ulike måter. F.eks. kan man be pasienten sette et merke på midten av en vannrett linje på et papir (pasienter med visuell neglekt finner ikke midten), å be pasienten kopiere en enkel figur (et kors, se figur) eller skrive tall på en sirkel slik at det blir en urskive (se figur).

Neglekt

Anosognosi betyr at pasienten har manglende oppmerksomhet om sin halvsidige lammelse og ikke opplever den syke kroppsdelen som sin egen. Selv med en halvsidig lammelse kan de benekte at de har funksjonssvikt eller sykdom.

Anosognosi

De mest uttalte symptomene knyttet til atferd ses ved skader i fremre del av hjernen. Pasientene kan vise initiativløshet, ha planleggingsproblemer og ukritisk eller udannet atferd. De kan ha dårlig innsikt i egen situasjon, vise markert nedsatt toleranse for stress, og noen ganger ha tendens til å prate ukontrollert og uten mening. Slike symptomer er ekstra belastende for de pårørende, og det er viktig at man vet årsaken.

Atferdsforandringer

Tap av følelsesmessig kontroll

Ved forstyrrelser i kroppsoppfatningen forsøker man å hjelpe pasienten til å forstå og akseptere sine utfall. En pasient med et rent motorisk utfall vil som regel ikke ha vansker med å forstå at armen min er lam. Pasienter med denne typen utfall kan derimot ha problemer med å forstå behovet for å trene og øve for å forbedre sin funksjon. Dette gjelder i særlig grad pasienter med skade i høyre hjernehalvdel. I mange tilfeller må man gi oppgaver slik at pasienten gjennom kjente daglige aktiviteter kan erfare at funksjonen ikke er som før. Dette kan oppleves belastende. Håpet er at trening i dagliglivets vante oppgaver kan gjøre at pasienten gjenvinner tapte funksjoner, eller lærer seg å utføre oppgavene på andre måter.

Behandling

Som andre symptomer etter hjerneslag, viser også forstyrrelsene i kroppsoppfatningen spontan bedring. Som regel er bedringen raskest til å begynne med og langsommere etter hvert. Den første uken etter slaget hadde om lag 40% av pasientene i en undersøkelse problemer med å kopiere en enkel figur. Et flertall av dem greide imidlertid oppgaven et halvt år senere. Likevel synes det klart at en betydelig andel av dem som har hatt et hjerneslag, kanskje rundt 15-20%, senere må leve med varige forstyrrelser i kroppsoppfatning.

Prognose

Kilder

Bruun Wyller T, Sveen U. Ikke-språklige kognitive symptomer etter hjerneslag. Tidsskr Nor Lægeforen 2002; 122: 627-30.

Sentrale kilder og kvalitetsvurdering

Informasjon

Artikler

Templates

Forstyrret kroppsoppfatning etter hjerneslag: Prognose

Vil du vite mer