Nå teller sekundene - også ved hjerneslag
For 25 år siden trodde folk han var sprø da han "tvang" slagpasienter opp og i aktivitet innen 24 timer. I dag har dette arbeidet ført til at tusenvis av liv er reddet, og - omsider - egne nasjonale retningslinjer for behandling av hjerneslag.
Av:
Merethe Johannessen, journalist. Godkjent av medisinsk redaktør.
Sist oppdatert:
20. mai 2010
Artikkelen er mer enn to år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Hjerneslag er den 3. hyppigste dødsårsaken i Norge og den vanligste årsaken til alvorlig funksjonshemning. I april 2010 ble nasjonale retningslinjer for behandling og rehabilitering ved hjerneslag publisert for første gang.
Store endringer har skjedd i behandling og rehabilitering av hjerneslag de siste ti-årene. En av de mest sentrale personene i den forbindelse er Bent Indredavik, som er leder av redaksjonskomiteen for disse retningslinjene. Han er professor og avdelingsoverlege ved Slagenheten på St. Olavs Hospital - den slagenheten i verden som først klarte å vise at en slik enhet kunne redde liv og bedre funksjon, både på kort og på lang sikt. Verdens Helseorganisasjon har blant annet brukt slagenheten Indredavik har bygd opp i Trondheim som modell for sine retningslinjer for behandling av slagpasienter.
At det nå finnes egne nasjonale retningslinjer for slagbehandling, er viktig for å sikre alle like god behandling.
- Dette betyr at vi nå har en standard for hele Norge. I mangel på dette har vi tidligere sett litt ulik praksis ved behandling av hjerneslag. Retningslinjene bygger på forskningsbasert kunnskap, mens vi tidligere har sett at tradisjon og til dels dårlig begrunnede oppfatninger har hatt en betydelig innvirkning på behandlingsmetoder. Helsedirektoratet ønsker nå å vise til god praksis. Avviker du fra retningslinjene, må du oppgi årsaken til at du gjør det. Ved å følge disse retningslinjene kan skadevirkningene ved hjerneslag reduseres, sier Indredavik.