Nyhetsartikkel

Nå teller sekundene - også ved hjerneslag

For 25 år siden trodde folk han var sprø da han "tvang" slagpasienter opp og i aktivitet innen 24 timer. I dag har dette arbeidet ført til at tusenvis av liv er reddet, og - omsider - egne nasjonale retningslinjer for behandling av hjerneslag.

2700 flere er selvhjulpne og to tredjedeler flere overlever

Effekten av behandling som blir gitt på en slagenhet, er formidabel, når man sammenligner med behandlingen som ble gitt for 25 år siden. Det samlede resultatet av akutt behandling med trombolyse (blodproppoppløsende midler), slagenhetsbehandling med fokus på tidlig mobilisering, og senere et team som også følger pasienten etter utskrivelse, er at 2700 flere slagrammede hvert år kan reise hjem og være selvhjulpne, istedenfor å være alvorlig funksjonshemmet. Dødeligheten ved hjerneslag er redusert med omlag 50 prosent i denne perioden.

Hvordan opplever du å se effekten av det arbeidet og den forskningen du har ledet?

- Det har tatt sin tid. Da vi startet med de første studiene, var det mange som var skeptiske. Særlig mange var skeptiske til at vi skulle plage så syke mennesker til å være i aktivitet. Resultatene var oppsiktsvekkende, men det tok likevel ti år før behandlingsmetoden ble godt akseptert. Nå sier både Verdens helseorganisasjon og de nasjonale retningslinjene at det er denne modellen som skal følges i Europa. Nå gjenstår det bare å få retningslinjene fullt ut implementert. Slagenhetsbehandling løser ikke problemene med bare piller eller en kniv, slik vi ofte er vant med i helsetjenesten. Vi bruker også medisiner og kirurgi, men det viktigste i reparasjonsprosessen er å få pasientene tilbake i aktivitet - raskt. Da må du ha et personell som er så godt utdannet, at de tør å ta en syk pasient ut av senga. Vi har et postulat om at det farligste/verste stedet for en slagpasient å være, er i senga. Alt annet er mindre farlig, sier Indredavik.

Forrige side Neste side