Kronisk subduralt hematom

Hva er et subduralt hematom?

Hjernen og ryggmargen er dekket av hjernehinner. Dette er egentlig én hinne, men den består av tre lag. Det innerste laget som ligger an mot hjernevevet, kalles pia, så kommer arachnoidea og ytterst dura. Subduralt betegner området mellom dura og arachnoidea. Med hematom menes en blodansamling. Et subduralt hematom er en blodansamling mellom dura og arachnoidea.

Et subduralt hematom kan oppstå 

• akutt - innen 72 timer,
• subakutt - 3 til 7 dager etter skaden,
• eller kronisk - utvikles over flere uker.

Akutte subdurale hematom skyldes vanligvis overrivning av små vener (brovener) og er ofte forbundet med betydelig hjerneskade. I 20-30 prosent av tilfellene foreligger en arteriell blødning med klart dårligere prognose enn de venøse blødningene. Akutt subduralt hematom er den vanligste typen blødning inne i hodet etter en skade og påvises hos 1 av 4 som innlegges komatøse.

Ved kronisk subduralt hematom er den akutte blødningen mindre uttalt, men blodansamlingen øker ofte i størrelse over tid på grunn av nye småblødninger i samme området. Slike nye blødninger kan komme uten nye slag eller traumer mot hodet. Når dette skjer, fører det til økt trykk på hjernen. Det økte trykket er opphavet til symptomene.

Kronisk subduralt hematom er derfor en tilstand som over uker medfører økende symptomer fra hjernen. Tilstanden ses hyppigst hos eldre med hjernesvinn og hos alkoholikere.