Førstehjelp

Symptomsjekker

Symptomer

Sykdommer

Graviditetsorakelet

Animasjoner

Illustrasjoner

Skjema og kalkulatorer

Kroppen vår

Quiz

Å leve med

Forskning og intervju

Ordliste

Kliniske studier

Oppslagsverk

Barn

Graviditet

Seksualitet og prevensjon

Familie

Alternativ medisin

Reise

Egenomsorg

Livsstil

Aktivitet og helse

Treningsøvelser

Videoer

Trening

Forebyggende kost og sykdom

Ernæring

Overvekt/fedme

Kosthold

Psykisk egenpleie

Psykiske lidelser

Rus og avhengighet

Psykisk helse

Pasientrettigheter

Helsetjenesten

Om forskning

Rettigheter og helsetjeneste

Kognitiv terapi

Langvarige smerter

Øvelser mot kronisk svimmelhet

Øvelser for muskel- og skjelettplager

Selvhjelp og kurs

Nytt fra Helsedirektoratet

Fra vitenskapen

Nytt om legemidler

Legekurs

Kun for helsepersonell

Coronavirus

Emne

Om NHI

Kontakt oss

E-læring fra NHI

Annonser

Om informasjonskapsler

Personvernerklæring

Om NHI.no

Alkoholisme

Vil du vite mer

Subduralt hematom, kronisk

Hjerneslag og -blødninger

Hjerne/nervesystem

NHI.no

Hjernen og ryggmargen er dekket av hjernehinner. Dette er egentlig én hinne, men den består av tre lag. Det innerste laget som ligger an mot hjernevevet, kalles pia, så kommer arachnoidea og ytterst dura. Subduralt betegner området mellom dura og arachnoidea. Med hematom menes en blodansamling. Et subduralt hematom er en blodansamling mellom dura og arachnoidea.

eller kronisk - utvikles over flere uker.

Akutte subdurale hematom skyldes vanligvis overrivning av små vener (brovener) og er ofte forbundet med betydelig hjerneskade. I 20-30 prosent av tilfellene foreligger en arteriell blødning med klart dårligere prognose enn de venøse blødningene. Akutt subduralt hematom er den vanligste typen blødning inne i hodet etter en skade og påvises hos 1 av 4 som innlegges komatøse.

Ved kronisk subduralt hematom er den akutte blødningen mindre uttalt, men blodansamlingen øker ofte i størrelse over tid på grunn av nye småblødninger i samme området. Slike nye blødninger kan komme uten nye slag eller traumer mot hodet. Når dette skjer, fører det til økt trykk på hjernen. Det økte trykket er opphavet til symptomene.

Kronisk subduralt hematom er derfor en tilstand som over uker medfører økende symptomer fra hjernen. Tilstanden ses hyppigst hos eldre med hjernesvinn og hos 

Hva er et subduralt hematom?

Symptomene tiltar over flere uker. De fleste med denne tilstanden klager over hodepine. I tillegg vil mange oppleve konsentrasjonsvansker, tretthet, økt søvnbehov, forvirring og ustøhet. Enkelte blir i økende grad desorientert og virker "fjerne". Typisk for symptomene er at de svinger og at man opplever gode og dårlig dager.

Mindre vanlige symptomer kan være lammelser, gangvansker og problemer med å snakke.

Legen kan få mistanke om diagnosen ut i fra symptomene som beskrives. Mange husker imidlertid ikke at de har dunket hodet. Mistanken om tilstanden kan styrkes ved vanlig legeundersøkelse der det kan påvises tegn til skader på nervesystemet. Ved mistanke om denne diagnosen vil det bli tatt CT-bilder av hodet, og bildene vil kunne bekrefte eller avkrefte blodansamling.

Diagnosen

Ved små blødninger og lite symptomer kan kirurgene tillate seg å vente med behandling, men de følger utviklingen med hyppige CT-bilder. Større og symptomgivende blodansamlinger må opereres.

Symptomene skyldes at blodansamlingen skaper et trykk mot hjernen. Behandlingen går ut på å minske dette trykket. Operativ behandling gjøres ved å fjerne blodansamlingen gjennom et borehull eller ved å åpne kraniet og tømme blodansamlingen (kraniotomi). Sistnevnte gjøres imidlertid ganske sjelden nå til dags.

Å bore seg gjennom skallen inn til blodansamlingen er den foretrukne metoden idag. Inngrepet kan gjøres i lokalbedøvelse og ulike teknikker anvendes. Etter fjerningen av blodansamlingen legges det inn et dren som forhindrer at hulrommet fyller seg på nytt. Hyppigheten av tilbakefall angis i ulike studier å være fra 2 til 22 prosent. Et godt resultat beskrives i 75 til 90 prosent av tilfellene.

Behandling

Akutte subdurale hematom har klart dårligere prognose enn kroniske subdurale hematom.

Ved kroniske subdurale hematom kan små blodansamlinger forsvinne av seg selv. Hvis blodansamlingen behandles før den blir for stor, er muligheten for full tilheling god. Store blodansamlinger kan gi varige skader, risikoen er størst hos eldre pasienter. Ubehandlet kan en stor blodansamling være dødelig.

Etter behandlingen er det viktig med tette kontroller hos nevrolog for å følge med om blodansamlingen kommer tilbake.

Prognose

Subduralt hematom

--&gt; http://www.uptodate.com/online/content/search.do?search=Subdural hematoma in adults: Etiology, clinical features, and diagnosis

McBride W. Subdural hematoma in adults: Etiology, clinical features, and diagnosis. UpToDate, last updated Oct 20, 2020. 

--&gt; https://bestpractice.bmj.com/topics/en-gb/416?q=Subdural%20haematoma&amp;c=suggested

Grande AW. Subdural haematoma. BMJ BestPractice, last updated March 2020. 

Katano H, Kamiya K, Mase M, Tanikawa M, Yamada K. Tissue plasminogen activator in chronic subdural hematomas as a predictor of recurrence. J Neurosurg. 2006 Jan. 104(1):79-84. 

--&gt; http://www.ncbi.nlm.nih.gov/entrez/query.fcgi?cmd=Search&amp;db=PubMed&amp;term=28245322[uid]

Gaist D, Rodríguez LAG, Hellfritzsch M, et al. Association of antithrombotic drug use with subdural hematoma risk. JAMA 2017; 317: 836-46. PMID: 28245322 

--&gt; http://www.ncbi.nlm.nih.gov/entrez/query.fcgi?cmd=Search&amp;db=PubMed&amp;term=Neurosurg Clin N Am [ta]+AND+28[vol]+AND+179[page]

Carroll JJ, Lavine SD, Meyers PM. Imaging of subdural hematomas. Neurosurg Clin N Am 2017; 28:179. 

Harhangi BS, Kompanje EJ, Leebeek FW, et al. Coagulation disorders after traumatic brain injury. Acta Neurochir (Wien) 2008;150:165-175. 

Santarius T, Kirkpatrick PJ, Ganesan D, et al. Use of drains versus no drains after burr-hole evacuation of chronic subdural haematoma: a randomised controlled trial. Lancet 2009;374:1067-1073. 

--&gt; http://www.uptodate.com/online/content/search.do?search=Subdural hematoma in adults: Prognosis and management

McBride W. Subdural hematoma in adults: Prognosis and management. UpToDate, last updated Nov 21, 2018. 

Miah IP, Holl DC, Blaauw J et al.; DECSA Collaborators. Dexamethasone versus Surgery for Chronic Subdural Hematoma. N Engl J Med. 2023 Jun 15;388(24):2230-2240. PMID: 37314705. 

--&gt; http://www.ncbi.nlm.nih.gov/entrez/query.fcgi?cmd=Search&amp;db=PubMed&amp;term=Neurosurgery [ta]+AND+58[vol]+AND+16[page]

Bullock MR, Chesnut R, Ghajar J, et al. Surgical management of acute subdural hematomas. Neurosurgery 2006; 58:S16. 

Subduralt hematom, kronisk: Prognose

Vil du vite mer