Informasjon

TIA - "drypp"

TIA eller "drypp" er et forbigående anfall av nedsatt blodforsyning til deler av hjernen. TIA-anfallene har rask start og kort varighet. Etter dryppet vender kroppen tilbake til normal funksjon.

Hopp til innhold

Du er ute og steller i hagen. Plutselig mister du noe av følelsen i høyre arm og ben. Du må støtte deg mot et tre for ikke å falle. Du forsøker å snakke til datteren din som ligger og soler seg, men ordene blir bare til babbel. Så, etter noen minutter, forsvinner disse symptomene, og du kan gjenoppta hagearbeidet.

Det du har opplevd er en forbigående hendelse som vi i dagligtale omtaler som et "drypp", og som i fagspråket kalles et TIA-anfall. TIA er forkortelse for "transient ischemic attack" - et forbigående anfall av nedsatt blodforsyning til deler av hjernen. Dette er noe som ikke bør overses. 

Selv om et TIA-anfall ikke varer så lenge og ikke etterlater seg noen varige skader, er det en hendelse du ikke må underslå. Omtrent en tredjedel av dem som får et TIA-anfall, får et hjerneslag i fremtiden. Et TIA-anfall er advarsel om at et hjerneslag kan komme, og en mulighet for å sette iverk tiltak som hindrer hjerneslag.

Symptomer og tegn

Illustrasjon: Hjernen med blodpropp
Illustrasjon: Hjernen med blodpropp

Et TIA-anfall varer vanligvis bare i noen få minutter. De fleste symptomene forsvinner i løpet av en time, og alle symptomene er borte innen 24 timer. Symptomer og tegn på TIA minner om dem vi finner i en tidlig fase av et hjerneslag: 

  • PRATE: Bablende eller uforståelig tale, ordleting, vansker med å forstå andre.
  • SMILE: Skjevhet i ansiktet ved forsøk på å smile eller le, eller ved å vise tenner
  • LØFTE: Lammelse i en arm gir ensidig kraftsvekkelse som vises når armene løftes over hodet
  • Andre symptomer kan være: kraftsvekkelse i en fot, balanse eller koordinasjonsproblemer, plutselig synssvekkelse. 

Dersom du har ett av symptomene under PRATE - SMILE - LØFTE er det sterk mistanke om TIA dersom det går raskt over. Varer det mer enn ett døgn er det sterk mistanke om hjerneslag. Men ikke vent - ring 113 straks dersom du får slike symptomer. 

Årsaker

Årsaken til et TIA-anfall er en forbigående nedsettelse av blodforsyningen til en del av hjernen din. De fleste anfallene varer bare noen minutter.

Et TIA-anfall oppstår på samme måte som et hjerneslag som skyldes en blodpropp i hjernen (et hjerneinfarkt). Blodpropp (trombose) er den vanligste formen for hjerneslag (i motsetning til hjerneblødning). Blodproppen blokkerer blodtilførselen til en del av hjernen. Men i motsetning til det som skjer ved et hjerneslag, der deler av hjernevevet mister blodforsyningen helt, resulterer vanligvis et TIA-anfall ikke med varig skade. 

Den underliggende årsaken til TIA er som regel åreforkalkning på innsiden av de blodårene som sørger for oksygen- og næringstilførsel til hjernen. Åreforkalkningene fører til innsnevring av blodåren, noe som i neste omgang kan resultere i dannelse av en blodpropp. I noen tilfeller har blodproppen blitt dannet andre steder, for eksempel i hjertet eller i blodårene på halsen. Blodproppen flyter da med blodstrømmen inntil den plugger seg fast i en blodåre som er så trang at blodproppen ikke kan passere.

Risikofaktorer

Enkelte risikofaktorer for TIA og hjerneslag kan du ikke gjøre noe med. Men det å vite at du har økt risiko, kan kanskje styrke motivasjonen for å gjøre noe med andre risikofaktorer.

  • Arv. Du kan ha økt risiko hvis noen i familien din har hatt TIA eller hjerneslag.
  • Alder. Risikoen for hjerneslag øker med alderen.

Følgende risikofaktorer kan du gjøre noe med:

  • Høyt blodtrykk. Høyt blodtrykk øker risikoen din for TIA eller hjerneslag. Usunt kosthold, lite fysisk aktivitet og overvekt bidrar til og forsterker denne risikofaktoren.
  • Hjertekarsykdom. Dersom du tidligere har hatt hjerteinfarkt, klaffefeil, hjerteflimmer, så øker risikoen din. 
  • Sigarettrøyking. Røyking bidrar til utviklingen av de kolesterolholdige avleiringene på innsiden av blodårene. Nikotin øker dessuten hjertefrekvensen og blodtrykket. Kullosen i sigarettrøyken fortrenger oksygen i blodet og nedsetter dermed oksygentilførselen til vevene, deriblant til hjernen. Røyking øker også blodets tendens til å levre seg. 
  • Diabetes. Diabetes øker alvorlighetsgraden av aterosklerosen - innsnevringen av arteriene som følge av økt fettavleiring - og hvor raskt aterosklerosen utvikler seg.
  • Høyt kolesterol. Høye verdier av LDL-kolesterol ("det dårlige kolesterolet") og lave verdier av HDL-kolesterol ("det gode kolesterolet") øker risikoen for trange eller blokkerte arterier.
  • Sedat livsstil. Personer med lite fysisk aktivitet har økt risiko for hjerneslag. Bare det å gå litt, eller drive med annen form for regelmessig mosjon, kan minske risikoen din for hjerneslag. 30 minutter mosjon minst 3 ganger per uke anbefales. 
  • Overvekt. Risikoen for hjerneslag øker hvis du er overvektig. Det kan samtidig gi økt blodtrykk og økt risiko for diabetes.
  • Karotisstenose. Legen din kan ved hjelp av stetoskopet høre sus fra blodårene på halsen, noe som kan tyde på aterosklerose i arteriene her. For å avklare om dette er riktig, og om forandringene er slik at man må gjøre noe med dem, henvises du til ultralydundersøkelse. Slike trange årer kan være en viktig årsak til TIA og hjerneslag.

Når bør du søke hjelp?

Ta snarest kontakt med lege hvis du mistenker TIA - kfr. PRATE-SMILE-LØFTE. Det kan være nødvendig med en rask vurdering av tilstanden. Det er viktig å klargjøre årsaken slik at man kan iverksette tiltak for å forebygge hjerneslag.

Diagnostikk

Typiske trekk ved et TIA-anfall er rask start, kort varighet og at kroppen vender tilbake til normal funksjon. Legen kan i de fleste tilfeller stille diagnosen på grunnlag av sykehistorien alene. Hos noen som har hatt et TIA-anfall, kan den fysiske undersøkelsen avsløre tegn på innsnevringer (stenose) i arterier. Det gjelder først og fremst karotisarteriene på halsen, der legen kan høre såkalt stenoselyd.

Følgende undersøkelser er vanlige for å stille en sikrere TIA-diagnose:

  • Ultralyd av karotis. Undersøkelsen kan avsløre om det foreligger trange partier, stenoser, i arteriene på halsen.
  • CT av hjernen. Undersøkelsen kan avdekke skader på hjernen fra en hjerneblødning eller hjerneinfarkt. 
  • MR av hjernen.  Er aktuelt dersom CT-undersøkelsen ikke gir noen sikker konklusjon.
  • Ekkokardiografi. Er ultralydundersøkelse av hjertet. Brukes for å se etter blodpropper i hjertet som kan løsne og følge med blodstrømmen opp til hjernen.

Behandling

Når legen vet årsaken til ditt TIA-anfall, er målet med behandlingen å korrigere feilen og hindre utviklingen av et hjerneslag. Avhengig av årsaken kan det være aktuelt med medisin som skal motvirke blodproppdannelse, kolesterolsenkende medisin, eventuelt blodtrykksmedisin. Dersom det er påvist trange partier i halspulsåren anbefales hos noen kirurgi hvor man "renser" innsiden av halspulsåren. 

Medikamenter

Ulike medikamenter kan være aktuelle. To hyppig brukte preparatgrupper er:

  • Hemmere av blodplateaggregasjon. Disse medikamentene motvirker at blodplatene i blodet ditt klumper seg sammen og danner blodpropp. Det mest brukte preparatet er acetylsalisylsyre. Dette kombineres ofte med en annen type blodplatehemmende medisin (dipyramidol). Det finnes også andre aktuelle preparater med lignende virkninger. 
  • Antikoagulerende medisin. Dette er heparin (sykehusbehandling) og warfarin (Marevan), eventuelt direktevirkende antikoagulasjonshemmere (DOAK). De påvirker blodets koagulasjonsfaktorer. Dette er medikamenter som påvirker blodets levringsevne kraftig. Grundig kontroll og oppfølging er viktig. 

Kirurgi eller angioplastikk

Dersom du har trange karotisarterier på halsen, kan det være aktuelt å "skrelle vekk" forkalkninger på innsiden av blodårene (endarterektomi). På den måten reduseres risikoen for TIA eller hjerneslag. I noen tilfeller gjøres dette ved å føre inn et kateter i blodåren, sprenge ut blodåren ved å blåse opp en liten ballong inne i åren, og så sette inn en liten armering (stenting) som hindrer åren fra å klappe sammen igjen. Dette inngrepet kalles angioplastikk.

Forebygging

Den beste måten å forebygge et TIA eller hjerneslag er å gjøre noe med  risikofaktorene. Det gjelder:

  • Ikke røyk. Å slutte å røyke reduserer risikoen for TIA eller hjerneslag.
  • Begrens fettinntaket. Å redusere fettinntaket i kosten kan bidra til å redusere åreforkalkningen. Spis rikelig med frukt og grønnsaker. Disse matsortene inneholder næringsstoffer som kan bidra til å gi noe beskyttelse mot TIA og hjerneslag.
  • Vær forsiktig med salt. Dersom du har høyt blodtrykk, kan det være fornuftig å begrense saltinntaket. Det kan ha en gunstig innvirkning på blodtrykket.
  • Mosjoner regelmessig. Det virker gunstig inn på flere faktorer.
  • Drikk alkohol med måte.
  • Prøv å unngå overvekt. Overvekt bidrar til andre risikofaktorer som høyt blodtrykk, hjertekarsykdom og diabetes. Klarer du å gå ned i vekt med et sunt kosthold og mosjon, vil det redusere blodtrykket og bedre kolesterolet ditt.
  • For pasienter med diabetes type 2: sørg for regelmessig kontroll og oppfølging. Den beste behandlingen av diabetes er sunn kost, regelmessig mosjon, vektkontroll og om nødvendig, medisiner.

Vil du vite mer?

Undervisningsprogram