Hopp til innhold
NHI.no
Annonse
Informasjon

Forkalkning i halskar (karotisstenose)

Forkalkning i halskar (karotisstenose) er en forholdsvis vanlig tilstand hos eldre mennesker. Sykdommen oppstår når forkalkninger fester seg i veggen på halskarene og gjør dem trangere.

Arterier p halsen
Forkalkning (åreforkalkning) i halskar skyldes fettavleiringer på innsiden av blodårene som fører oksygenrikt blod til hjernen (arteriene).

Sist oppdatert:

6. aug. 2020

Innhold i artikkelen

Hva er forkalkning i halskar?

Karotisstenose oppstår først og fremst hos eldre mennesker. Dette avspeiler den generelle aldringsprosessen, der blodårene rundt om i kroppen forkalkes når vi blir eldre. Cirka 10 prosent av alle 80-åringer har tilstanden. De fleste har ingen plager eller symptomer, og det kalles da asymptomatisk karotisstenose.

Annonse

En sjelden gang kan små biter fra forkalkningen løsne og følge blodstrømmen til hjernen. Dette vil kunne forårsake små drypp eller hjerneslag. Dette kalles symptomgivende karotisstenose. Det er beregnet at cirka 20 prosent av alle hjerneinfarkter - den vanligste typen hjerneslag - er forårsaket av blodpropp som er løsnet fra halspulsåren (arteria carotis).

Årsak

Aterosklerose, åreforkalkning

Forkalkning (åreforkalkning) i halskar skyldes fettavleiringer på innsiden av blodårene som fører oksygenrikt blod til hjernen (arteriene). En slik fettavleiring kalles et aterom. Et plakk er en stor aterom-masse. Utviklingen av et plakk starter med at kolesterol "graver" seg inn i veggen på blodåren. Kroppen forsøker å reparere denne skaden, det dannes arrvev som gjør karveggen tykkere og stivere og blodåren smalere. Ettersom mer kolesterol avleires, blir karveggene tykkere og blodstrømmen inne i karet avtar. 

En viss grad av aterosklerose (åreforkalkning) er svært vanlig hos de aller fleste mennesker når man har passert 50-60 års alderen. Utviklingen av aterosklerose begynner allerede i 20-årsalderen, og den øker med årene. Aterosklerose er den viktigste årsaken til blant annet hjerteinfarkt, angina og hjerneslag.

Selv om aterosklerose til en viss grad er en naturlig del av aldringsprosessen, er det flere forhold som kan påskynde forkalkningen. Flere av disse risikofaktorene kan du i høy grad påvirke selv.

Røyking er en av de viktigste årsakene til aterosklerose. Hos røykere begynner forkalkningen tidligere, skjer mye raskere og får mer alvorlige konsekvenser enn hos ikke-røykere.

Personer med høyt fettinnhold i blodet er også mer utsatt for aterosklerose. Dette gjelder særlig fett i form av kolesterol. Blodets fettinnhold påvirkes til en viss grad av maten vi spiser, men også arvelige forhold har betydning.

Andre risikofaktorer er mangel på mosjon, overvekt, diabetes eller høyt blodtrykk.

Vil du vite mer

Dette dokumentet er basert på det profesjonelle dokumentet Karotisstenose . Referanselisten for dette dokumentet vises nedenfor

  1. Hanoa R, Dahl PE. Helhetlig kardiovaskulær kirurgi. Tidsskr Nor Lægeforen 2005; 125: 1987. PubMed
  2. Ahmed B, Al-Khaffaf H. Prevalence of significant asymptomatic carotid artery disease in patients with peripheral vascular disease. A meta-analysis. Eur J Vasc Endovasc Surg 2009; 37: 262-71. PubMed
  3. Indredavik B. Embolier som årsak til hjerneslag. Tidsskr Nor Lægeforen 2001; 121: 2142. Tidsskrift for Den norske legeforening
  4. Norsk karkirurgisk register - NORKAR. Årsrapport for 2024 www.stolav.no
  5. Helsedirektoratet. Hjerneslag. Nasjonal faglig retningslinje. Behandling av karotisstenose. Oslo, Helsedirektoratet 2017. Siden lest 05.09.2025.
  6. US Preventive Services Task Force. Screening for Asymptomatic Carotid Artery Stenosis US Preventive Services Task Force Recommendation Statement. JAMA 2021; 325: 476-81. pmid:33528542 PubMed
  7. Benavente O, Moher D, Pham B. Carotid endarterectomy for asymptomatic carotid stenosis: a meta-analysis. BMJ 1998; 317: 1477-80 British Medical Journal
  8. Chang RW, Tucker L-Y, Rothenberg KA, et al. Incidence of Ischemic Stroke in Patients With Asymptomatic Severe Carotid Stenosis Without Surgical Intervention. JAMA 2022; 327: 1974-82. pmid:35608581 PubMed
  9. Mazzolai L, Teixido-Tura G, Lanzi S, et al. 2024 ESC Guidelines for the management of peripheral arterial and aortic diseases. Eur Heart J. 2024;45(36):3538-3700. PMID: 39210722 PubMed
  10. Müller MD, Lyrer P, Brown MM, Bonati LH. Carotid artery stenting versus endarterectomy for treatment of carotid artery stenosis. Cochrane Database of Systematic Reviews 2020, Issue 2. Art. No.: CD000515. DOI: 10.1002/14651858.CD000515.pub5. Accessed 14 October 2021. The Cochrane Library
  11. Schermerhorn ML, Liang P, Eldrup-Jorgensen J, et al. Association of Transcarotid Artery Revascularization vs Transfemoral Carotid Artery Stenting With Stroke or Death Among Patients With Carotid Artery Stenosis. JAMA 2019; 322: 2313-22. doi:10.1001/jama.2019.18441 DOI
  12. Rerkasem A, Orrapin S, Howard DPJ, Rerkasem K. Carotid endarterectomy for symptomatic carotid stenosis. Cochrane Database of Systematic Reviews 2020, Issue 9. Art. No.: CD001081. DOI: 10.1002/14651858.CD001081.pub4. Siden lest 05.09.2025 The Cochrane Library
  13. Rothwell PM, Eliasziw M, Gutnikov SA, Warlow CP, Barnett HJ; Carotid Endarterectomy Trialists Collaboration. Endarterectomy for symptomatic carotid stenosis in relation to clinical subgroups and timing of surgery. Lancet 2004; 363: 915 - 24. PubMed
  14. Halliday A, Mansfield A, Marro J, et al. Prevention of disabling and fatal strokes by successful carotid endarterectomy in patients without recent neurological symptoms: randomised controlled trial. Lancet 2004; 363: 1491-502. PubMed
Annonse
Annonse