Cervikogen hodepine - nakkehodepine

Hva er nakkehodepine?

Smerten starter som regel i nakken og brer seg frem til pannen, der den ofte er mest intens. Det kan også være utstråling til skulder og arm. Mange opplever at behandling hos fysioterapeut ikke hjelper.

Cervikogen hodepine/nakkehodepine er vanligere hos kvinner enn hos menn. I befolkningsstudier har forskerne funnet at 0,2-4 prosent kan lide av denne tilstanden.

Årsaker

Plagene skyldes ofte en unormal bevegelighet i nakken. Dette kan skyldes sykdom, skader eller slitasjeforandringer i området. En tidligere hode- eller nakkeskade kan være den utløsende årsaken til problemene.

Mange pasienter med cervikogen hodepine har vært utsatt for nakkeskade. Skader på leddene mellom 2. og 3. halsvirvel synes å være den hyppigste årsaken til cervikogen hodepine. Smerter fra leddet mellom 1. og 2. halsvirvel (det atlanto-axiale leddet) er sannsynligvis den nest hyppigste årsaken.

Diagnostikk

Denne typen hodepine diagnostiseres ved en alminnelig legeundersøkelse, der sykehistorien langt på vei gir diagnosen.

Sykehistorien er typisk med ensidig hodepine som ikke skifter side. Smertene avhenger ofte av hodestillingen eller bevegelser i nakken. Den videre undersøkelsen går ut på å teste bevegeligheten i nakken, som ofte vil være nedsatt, og å vurdere om smertene utløses av spesielle stillinger eller bevegelser.

Det er ingen blodprøver som avklarer diagnosen. Heller ikke bildeundersøkelser som røntgen, CT eller MR er til stor hjelp. Derimot vil man hos spesialist i noen tilfeller sprøyte inn bedøvelsesmiddel i nakken i håp om å kunne blokkere den nerven som klemmes og som gir smerten. Lykkes en slik prøvebehandling, regnes dette som en bekreftelse på diagnosen.

Hodepinedagbok  - kan være til stor hjelp både for deg og for legen for å gi en detaljert beskrivelse av dine anfall eller episoder med hodepine. 

Hodepinekalender - her kan du registrere hver gang du får et anfall eller en episode med hodepine over en periode på inntil tre måneder

Hodepinedagbok for mobil - utviklet ved St. Olavs hospital og NTNU

Behandling

Målet med en behandling er å lindre plagene, og å forebygge eventuelle fremtidige problemer. Viktige tiltak har vist seg å være instruksjon i avspenning og riktig bruk av rygg og nakke. Fysisk aktivitet er også viktig! Forsøk å unngå stillesitting og passivitet.

Smertestillende, f. eks. paracetamol, og betennelsesdempende medikamenter (NSAIDs) kan ha god effekt i korte perioder med mye smerter. Sterke smertestillende midler bør unngås på grunn av at disse er vanedannende og kan ha bivirkninger.

Nerveblokkade (spesialistbehandling) kan forsøkes i vanskelige tilfeller. Man vil da sette en lokalbedøvelse for å blokkere smertesignalene fra nakken.

Fysioterapi kan være nyttig. Det tilrås forsiktig oppstart av behandlingen. Fysioterapi tolereres sannsynligvis best dersom oppstarten skjer i form av rolige muskeltøyninger og forsiktig strekkbehandling av nakken. En stor studie der man sammenlignet effekten av manipulasjonsbehandling, øvelsesbehandling eller en kombinasjon av disse, viste at alle tre behandlingene ga mindre hodepine enn blant kontrollpasienter som ikke fikk fysikalsk behandling. En annen studie viste ingen effekt av manipulasjon. 

Kirurgi er svært sjeldent aktuelt.

Prognose

I starten vil man gjerne ha episodiske anfall med noen dagers varighet. Etter hvert kan tilstanden bli kronisk dersom man ikke får til en effektiv behandling.

Som sagt vil mosjon og avspenning kunne ha stor betydning for hvordan tilstanden utvikler seg.