Spenningshodepine

Hva er spenningshodepine?

Spenningshodepine kalles også tensjonshodepine. Denne typen hodepine er enten episodisk og sjelden, episodisk og hyppig, eller den er kronisk. Hodepinen kalles kronisk dersom den er tilstede mer enn 15 dager i måneden over minst tre påfølgende måneder. Ofte utløses episodene med smerte av ulike former for stress.

Smertene beskrives som et stramt bånd over pannen og rundt hodet. Hodepinen er av trykkende eller pressende karakter, ikke pulserende. Den er sjelden til stede fra morgenen, men melder seg og øker i styrke i løpet av dagen. Enkelte kan oppleve litt kvalme, men oppkast ser man ikke ved spenningshodepine. Noen kan ha lyd- eller lysskyhet, men det er langt sjeldnere enn ved migrene. Svimmelhet er ikke uvanlig. Hodepinen vil vanligvis ikke forverres ved fysisk aktivitet.

Mange som lider av spenningshodepine har også episoder med migrene. I noen tilfeller finner man at hodepine av spenningstype kan være ledsaget av depresjon eller angstlidelse.

Spenningshodepine er den vanligste formen for hodepine - det er funnet at ca. 1 av 4 personer i vestlige land opplever episoder med denne typen hodepine. Det er nesten lik fordeling mellom kvinner enn menn som plages med denne typen hodepine.

Årsak

Man tror hodepinen har forbindelse med økt spenning i hode- og nakkemuskulaturen, men det usikkert om det er en årsak til eller en følge av tilstanden. Smerter og ømhet i muskler og muskelfester rundt hodet, i nakke og bakhode forekommer, men langt fra hos alle.

Psykisk stress er en vanlig utløsende faktor for spenningshodepine. Men ofte er det ikke mer enn det vi vil kalle helt normalt psykisk stress som fører til hodepine hos de som er disponert for tilstanden. Noen mennesker har lettere for å oppleve smerte enn andre, og mye smerteplager over tid kan føre til at denne tendensen forsterkes. Sannsynligvis kan noe av årsakene forklares ved at de smerteledende nervetrådene er mer følsomme hos noen mennesker.

Diagnosen

Diagnosen baserer seg først og fremst på sykehistorien og beskrivelsen av de typiske symptomene. Ved en undersøkelse av bevegelighet og funksjon i nakken vil en skille tilstanden fra de plagene som kommer fra selve nakkevirvlene. Typiske funn kan være øm muskulatur og ømme muskelfester i nakken, men ikke alle har det. Hos mange fører et lett press over muskelfestene i nakken til at smertene strømmer fremover i pannen.

Utredning med CT eller MR er sjelden nødvendig dersom man ikke finner noe ved legeundersøkelse som gir mistanke om annen type hodepine. 

Hodepinedagbok  - kan være til stor hjelp både for deg og for legen for å gi en detaljert beskrivelse av dine anfall eller episoder med hodepine. 

Hodepinekalender - her kan du registrere hver gang du får et anfall eller en episode med hodepine over en periode på inntil 3 måneder

Hodepinedagbok for mobil - utviklet ved St. Olavs hospital og NTNU

Behandling

Det er viktig å fastslå og forklare at spenningshodepine ikke skyldes en alvorlig underliggende sykdom. Målet videre er å forebygge og lindre smertene. Du kan selv lære deg forskjellige avspenningsteknikker, sørge for å holde deg i fysisk aktivitet og passe på at du får nok søvn. Du bør også unngå overforbruk av smertestillende medikamenter, da dette i seg selv kan gi hodepine (medikamentutløst hodepine).

Dersom det blir behov for smertestillende medisiner, er det av stor betydning å unngå medisiner som kan være vanedannende. Ved akutte og kortvarige episoder med spenningshodepine anbefales bruk av paracetamol eller NSAIDs (for eksempel ibuprofen). Slik behandling kan ha god effekt ved akutte smerter, men anbefales ikke brukt daglig i mer enn maksimum to uker.

Dersom det er behov for medikamentell behandling i mer enn to uker, bør man heller forsøke såkalt smerteforebyggende medikament. Detter er en type medisiner som gjør nervetrådene i kroppen mindre følsomme, og dermed gradvis demper og forebygger smerte. Slike smertestillende medisiner brukes daglig over noen måneder, også på dager uten smerte. Amitriptylin er det mest brukte. Dette er et preparat som egentlig brukes mot depresjon, men når det brukes til å lindre smerter brukes langt lavere doser.

Fysikalsk behandling, spesielt med trening i avspenningsteknikker, kan være nyttig. Manipulasjonsbehandling av nakken brukes mye, men det mangler dokumentasjon for effekt.

Prognose

Spenningshodepinen kan opptre periodevis eller kronisk med daglige smerter over en lengre periode. Mange vil ha god nytte av informasjon om tilstanden. Det å vite at hodepine er en normal følge av stress og andre psykiske belastninger, kan være til god hjelp. Det kan imidlertid være vanskelig å bli kvitt plagene fullstendig. Det er allikevel viktig å fokusere på mestring av situasjonen, og forsøke å unngå at hodepinen styrer alle aktiviteter.

Hodepinen forverres som nevnt ikke av vanlig fysisk aktivitet. Tvert i mot kan dette være det beste midlet i kampen mot smertene. Forsøk derfor å holde deg i regelmessig aktivitet.