Trigeminusnevralgi: Behandling

Målet med behandlingen er å lindre smertene samt å forebygge nye anfall.

For å redusere anfallshyppigheten kan utløsende faktorer forsøkes unngått, for eksempel ved å dekke ansiktet med et skjerf når det er kaldt, pusse tennene i lunkent vann og tygge mest mulig på den gode siden.

Medikamentell behandling består først og fremst av epilepsimedisiner for å forebygge anfall og lindre smertene under anfallene. Mest brukt er okskarbazepin eller karbamazepin. Dosen trappes forsiktig opp over tid for å unngå bivirkninger. Hos noen taper effekten seg over tid, slik at det kan bli aktuelt å kombinere ulike medikamenter, eller skifte til en annen type medisin. Forskning har vist at over 70 prosent av pasientene oppnår lindring ved medikamentell behandling. 

Injeksjon med botulinumtoksin i det området der pasienten angir smertene, kan være til nytte hos noen. 

Ved dårlig effekt av den medikamentelle behandlingen er det aktuelt å forsøke et inngrep som letter trykket mot nerven. Dette gjøres vanligvis ved mikrovaskulær dekompresjon, der et blodkar som presser mot nerven flyttes unna.

En annen metode er såkalt nevroablativ behandling som tar sikte på å ødelegge (ablere) deler av trigeminusnerven eller dens ganglion (nerveknute). Dette kan oppnås ved innsprøyting av medisin (glyserol) direkte i nerven, ballongkompresjon eller varmebehandling. Strålekirurgi med stereotaktisk gammakniv er også mulig. Det finnes få vitenskapelige studier som dokumenterer effekten av disse behandlingene, men mange pasienter rapporterer om god effekt.