Nevrografi og EMG undersøkelse
Nevrografi og elektromyografi (EMG) er to undersøkelser som ofte utføres i samme seanse fordi de utfyller hverandre og bør ses i sammenheng når resultatet vurderes. De måler musklenes elektriske aktivitet og ledningshastigheten i nerver.
Sist oppdatert:
1. juli 2026
Innhold i artikkelen
Nervesystem og muskler
Dersom du skal utføre en bevegelse, sendes elektrisk signal ut fra hjernen, via ryggmargen og de motoriske nervene ut musklene som deretter trekker seg sammen eller slapper av for å skape bevegelse.
Hastigheten som et elektrisk signal beveger seg med i nervene, betegnes som nerveledningshastighet.
Målinger og tolkninger av disse elektriske signalene i de perifere nervene og i muskler er hva EMG og nevrografi går ut på.
Hva er nevrografi og EMG?
Elektromyografi (EMG) og elektronevrografi er to undersøkelser som ofte utføres i samme seanse fordi de utfyller hverandre og bør ses i sammenheng når resultatet vurderes. Elektromyografi er nåleundersøkelse av musklers elektriske aktivitet. Nevrografi er bestemmelse av ledningshastighet i nerver.
Sammen med resultater fra legens undersøkelse av deg kan disse testene skille mellom sykdom som oppstår fra nervesystemet og sykdom som oppstår fra musklene.
Når gjøres nevrografi og EMG?
Undersøkelsene gjøres når det er behov for å påvise sykdomstilstander som kan ha opphav fra nerver og muskulatur der hvor man er i tvil. Det kan også gjøres for å følge med sykdomsutviklingene og effekt av behandling ved enkelte nevrologiske og muskulære sykdommer.
Forberedelser
Testen krever ingen spesielle forberedelser av pasienten. Det kan være nødvendig å gi beroligende medisin hos barn.
Undersøkelsen
Apparatur
Overflateelektroder (små metallplater) plasseres oppå huden når nerveledningshastigheten skal måles. Hvis det også skal gjøres EMG, må nåleelektroder (små metallnåler) stikkes inn i muskelen. Disse elektrodene måler og registrerer elektrisk spenning som lages av muskelfibre eller nervefibre. De elektriske signalene ledes deretter inn til selve EMG-apparatet hvor de forsterkes og kan studeres på en skjerm (et oscilloskop). Signalene kan også omformes til lyd slik at undersøkeren kan bedømme signalene både ved hjelp av syn og hørsel.
Apparatet har dessuten en elektrisk stimulatorenhet som benyttes til å lage impulser (aksjonspotensialer) i perifere nerver. På oscilloskopet kan man avlese tiden det tar fra stimulus aktiverer den perifere nerven til det kommer elektrisk svar i den muskelen som mottar nerveimpulser fra nerven. Det stimuleres minst to steder langs nerven. Avstand måles. Deretter kan den motoriske ledningshastigheten i den perifere nerven beregnes.
Hvordan foregår undersøkelsen?
Du vil som regel ligge under undersøkelsen, men den kan også utføres mens du sitter. Man legger ulike elektroder over hudområdet som skal undersøkes, hvilke muskler og nerver dette omfatter vurderer den som skal utføre undersøkelen basert på opplysninger i henvisning.
Under testen vil du bli bedt om å slappe av eller stramme visse muskler på signal fra undersøkeren.
Total undersøkelsestid er 30-60 min hvis målingen foregår i en arm eller et bein, men den kan vare opptil 2 timer dersom en større del av kroppen må undersøkes.
Nevrografi
Elektrisk strøm sendes gjennom huden, inn i nerven og det oppstår en nerveimpuls (aksjonspotensiale). Tiden dette tar kalles ledningshastighet.
Elektromyografi (EMG)
En tynn nåleelektrode stikkes gradvis og forsiktig inn i muskelen. De elektriske spenninger (potensialer) som muskelfibrene skaper ved muskelaktivitet, registreres av nålen. Utseende og mønster på disse tolkes av undersøkeren. Undersøkeren flytter litt på nålen uten egentlig å fjerne den, for å se om målingene endres, eller nålen kan trekkes helt ut og plasseres i en annen del av muskelen. Ti til tyve nåleposisjoner kan være nødvendige. Det er som regel lite smerte forbundet med undersøkelsen, selv om ubehaget kan variere fra person til person.
Hvilke funn kan man gjøre?
Nevrografi og EMG undersøkelse vil kunne si noe om nervefunksjon og muskelfunksjon fremstår som normal eller unormal. Ved unormale funn vil man ved undersøkelsen kunne si noe nærmere om hvor opphavet til tilstanden kommer fra, om det oppstår fra nervesystemet eller muskulatur.
Videre vil målinger kunne analyseres og si mer konkret hvilken tilstand eller diagnose som kan foreligge.
Dette kan hjelpe legen til å vurdere om andre supplerende undersøkelser skal gjøres i etterkant.
Dette dokumentet er basert på det profesjonelle dokumentet EMG og nevrografi . Referanselisten for dette dokumentet vises nedenfor
- Norsk forening for klinisk nevrofysiologi - Metodebok i Klinisk nevrofysiologi metodebok.no