Behandling av MS (multippel sklerose)

Behandling av attakkvis MS (RRMS)

Behandlingen av attakkvis MS rettes for det første mot selve attakkene, men man forsøker også å forebygge nye anfall og bremse utviklingen av sykdommen. Preparater som reduserer antall attakker og bremser sykdomsutviklingen kalles sykdomsmodifiserende medikamenter. Det finnes mange forskjellige sykdomsmodifiserende medikamenter. De har ulik virkning, og ulike bivirkninger. Valg av medikament krever grundig kjennskap til den enkelte pasient, og gode kunnskaper om, og erfaring med bruk av medikamentene. Dette er derfor en spesialistoppgave, og behandlingen "skreddersys" for den enkelte pasient.

Interferon beta 1a og 1b (Avonex^®, Betaferon^®, Extavia^®, Rebif^®, Pledigry^®) er effektivt hos endel pasienter med attakkvis multippel sklerose. Det er vanlig å bruke dette hos pasienter som har opplevd ett første attakk, eventuelt også ved gjentatte attakker. Interferoner hemmer immunforsvarets angrep på sentralnervesystemet effektivt, gir en reduksjon av antall attakker med cirka 30 prosent, og bremser sykdomsforverringen. De fleste tåler disse medisinene bra, men en del får influensalignende symptomer de første 12-24 timene etter å ha tatt dosen. Alvorlige bivirkninger er sjeldne, men det er likevel nødvendig med jevnlige kontroller av blant annet beinmarg og lever. Interferon beta-1 er i væskeform, og gis med sprøyte. Personer som har god effekt av interferon bruker ofte medisinen i mange år.

Glatirameracetat (Copaxone^®) er et alternativ til interferon, og brukes ved samme indikasjon: det vil vi etter første attakk, eller etter flere attakker hos personer som fortsatt har bevart sin gangfunksjon. Dette stoffet har en kjemisk oppbygging som ligner på myelin, og ved MS vil det derfor bli angrepet av immunforsvaret. Immunforsvaret blir dermed "opptatt", og har mindre kapasitet til å angripe myelin i sentralnervesystemet. Glatirameracetat har best effekt tidlig i sykdomsforløpet hos relativt unge pasienter med attakkvis MS.

Teriflunomid (Aubagio^®) brukes ved attakkpreget MS. Dette medikamentet har en slags cellegift-effekt på lymfeceller som deltar i nedbrytningen av myelin, og bidrar derfor til å bremse sykdomsutviklingen. Studier har vist at antall attakker reduseres med cirka 30 prosent, og med en tilsvarende forsinkelse av sykdomsutviklingen. Behandlingen krever grundig undersøkelse og tett oppfølging med blant annet blodprøver for å sjekke at man tåler behandlingen. Medikamentet gis i tablettform.

Dimetylfumarat (Tecfidera^®) demper betennelse og synes i tillegg å ha en beskyttende virkning på gliacellene på grunn av en antioksidativ effekt. Studier har vist gunstig effekt på antall attakker, men studiene har vært av moderat kvalitet. Man venter på data av høy kvalitet før man tør si noe sikkert om effekten av denne behandlingen (2016). I likhet med andre medisiner som virker på immunsystemet er det viktig med grundige kontroller og oppfølging. Medikamentet gis i tablettform.

Natalizumab (Tysabri^®) er et immundempende stoff som har vist positiv effekt ved MS hvor sykdomsaktiviteten er høy på tross av behandling med "mildere" medikamenter. Det er også aktuelt i situasjoner med raskt utviklende og alvorlig attakkvis MS. Det er vist at behandling reduserer antall attakk med over 50 prosent, og antall nye eller forstørrede hjernelesjoner på MR ble også betydelig redusert. Dette medikamentet hemmer immunsystemet, og kan medføre alvorlige bivirkninger. Det er nødvendig med nøye kontroll og oppfølging, og hele tiden god informasjon til den som behandles. Medikamentet gis intravenøst med fire ukers intervall.

Fingolimod (Gilenya^®) virker på fordelingen av lymfeceller i kroppen, og demper immunapparatet og den betennelsesprosessen som ødelegger myelinet rundt nervetrådene. Medikamentet brukes som et alternativ til natalizumab hos pasienter hvor  annen behandling ikke har gitt ønsket effekt. Også dette medikamentet reduserer antall attakker med mer enn 50 prosent. Preparatet har mange potensielle bivirkninger, og det er nødvendig med nøye kontroll og oppfølging under hele behandlingen.

Alemtuzumab (Lemtrada^®) er et såkalt monoklonalt antistoff, som binder seg til og ødelegger immunceller. Gjennom denne immundempende effekten er det funnet at antall attakker reduseres med over 50 prosent. Dette medikamentet er også et alternativ dersom interferon eller glatirameracetat ikke hjelper. Det er nødvendig med omfattende undersøkelser og grundig oppfølging for å sjekke at medikamentet tolereres. Det er alltid en fare for at infeksjonssykdommer kan blusse opp når immunsystemet dempes med medisiner.

Kladribine (Mavenclad^®) er et immundempende medikament som hemmer betennelsen som bidrar til å bryte ned myelin. Det er spesielt velegnet hos voksne med høy sykdomsaktivitet og gjentatte attakker. Behandlingen krever grundig oppfølging med blodprøver, og faren for infeksjonssykdommer er økt. Medikamentet gis i tablettform. 

Okrelizumab (Ocrevus^®) er et såkalt monoklonalt antistoff som derved demper aktiviteten i immunsystemet, og dermed demper den ødeleggende betennelsesprosessen ved MS. Det brukes hos voksne med gjentatte attakker, og ved sykdom som allerede i tidlig fase utvikler seg hurtig - såkalt primær progressiv MS. Grundig overvåkning er viktig, som ved de fleste andre medikamentene. Preparatet gis som infusjoner direkte i blodet, og med minimum 5 måneders intervall. Dette medikamentet har ikke fått innpass i Norge av helseøkonomiske årsaker (2018)

Rituximab (MabThera®) er et såkalt monoklonalt antistoff, som binder seg til og ødelegger immunceller. Det er i utgangspunktet ikke anbefalt for pasienter med MS, men brukes bl.a. til pasienter med attakpreget MS og behandlingssvikt av andre medikamenter. Rituximab kan være et alternativ til f.eks. natalizumab dersom det må avsluttes.

Humant immunglobulin kan også være et aktuelt alternativ dersom andre medikamenter ikke har hatt ønsket effekt, eller dersom de ikke kan benyttes. Dokumentasjonen for effekt er ikke svært god, og dette er derfor fortsatt et slags reservepreparat.

Det utvikles hele tiden nye medisiner i kampen mot MS. Ikke alle blir vurdert som nyttige nok til at de får markedsføringstillatelse i Norge. 

Beinmargstransplantasjon

Beinmargstransplantasjon med autolog stamcellestøtte - kalles i internasjonal litteratur autologous Hematopoietic Stem Cell Transplantation - aHSCT. I Norge bruker vi betegnelsen autolog hematopoietisk stamcellebehandling. Dette er en potent behandlingsform som kan ha god effekt ved aktiv MS-sykdom i tidlig fase. Dokumentasjon på effekt av HSCT behandling er begrenset, derfor har Beslutningsforum sagt ja til en større studie der MS-pasienter vil få stamcellebehandling ved Haukeland universitetssjukehus . 

Behandlingen er svært krevende, og ikke ufarlig. Gjennom flere blodtapninger samler man stamceller fra pasientens blod, dette blodet fryses ned og lagres utenfor kroppen. Deretter gis cellegiftkurer for å slå immunsystemet helt ut. Etter gjennomført cellegiftbehandling settes de lagrede stamcellene tilbake i pasientens blod. Når dette går som man ønsker, finner stamcellene selv veien til beinmargen hvor de etter hvert starter produksjon av nye immunceller. På denne måten kan man få et nytt immunsystem, og man får fjernet de immuncellene som var årsaken til sykdommen.

De første dagene etter at cellegift er gitt, og før eget immunsystem har kommet i gang, er man svært utsatt for infeksjoner. I denne perioden er pasienten isolert og trenger intensiv overvåkning og behandling.

Behandling av attakker

Metylprednisolon (Medrol^®, Solu-Medrol^®) er første valg ved behandling av attakker. Det gis store doser intravenøst i 3-5 dager. Det er vist at denne behandlingen forkorter varigheten av attakkene. Kortikosteroider kan medføre mye bivirkninger ved lang tids bruk, men det er sannsynligvis liten fare for uheldige langtidseffekter ved så kortvarig behandling som dette. Psykiske bivirkninger under selve kuren er vanlig, men dette går tilbake når kuren er ferdig.