Rastløse bein

Hva er rastløse bein?

Tilstanden kalles også "restless legs syndrome". Personer med denne tilstanden opplever episoder med plagsomt, uimotståelig behov eller trang til å bevege beina. Samtidig oppleves ofte ubehagelige følelser i tykkleggene, som kribling. Smerter er uvanlig, men hos noen kan kriblingene gi muskelsmerter og muskelspenninger.

Plagene forverres i ro, og forsvinner nesten omgående hvis du beveger på beina. De kommer ofte raskt tilbake når du legger deg ned igjen.

Det er vanlig at ubehaget først og fremst opptrer ved sengetid eller den siste tiden før du sovner. Plagene er som regel mest uttalt 15-30 minutter etter at du har lagt deg, men mange opplever at symptomene starter om kvelden lenge før sengetid. Plagene kan medføre dårlig søvn, samt slitenhet og uopplagthet på dagtid. Det er økt forekomst av depresjon og angst hos personer med rastløse bein.

Sykdommen er ganske vanlig. Enkelte studier viser at mer enn 10 prosent av den norske befolkningen plages. Dette betyr ikke at alle trenger behandling, i hvert fall ikke med medisiner. Plagene forekommer hyppigere hos kvinner og eldre personer, men også barn og unge kan bli rammet.

Årsak

Hos personer hvor man ikke finner noen underliggende forklaring (se nedenfor), regner man med at arvelighet er hovedårsak til plagene.

Følgende tilstander, sykdommer, medikamenter og livsfaser kan øke risikoen for å få sykdommen.:

• Graviditet - studier har vist at opptil 20-25 prosent av gravide plages av rastløse bein i siste del av svangerskapet
• Jernmangel er forbundet med rastløse bein
• Nyresvikt-pasienter plages hyppigere enn friske
• Alkoholmisbruk, røyking og koffeinholdige drikker kan medvirke til plagene
• Obstruktivt søvnapnésyndrom øker risiko for rastløse bein
• Kvalmestillende medikamenter, antihistaminer (allergimedisin), antipsykotika (medisiner mot sinnslidelser) og antidepressiver (medisiner mot depresjon) kan utløse eller forsterke symptomer på rastløse bein

Diagnostikk

Diagnosen stilles ut ifra symptomene. Det finnes ingen tilleggsundersøkelser som kan bekrefte eller avkrefte diagnosen. Samtidig anbefales det å kontrollere jernlagrene gjennom en blodprøve. Dersom prøven viser jernmangel, kan jerntilskudd føre til at symptomene forsvinner eller bedres.

Forskning tyder på at en del mennesker med rastløse bein kan ha mangel av jern i hjernen, selv om blodprøven ikke viser jernmangel. Derfor kan behandling med jern være aktuelt selv om både blodprosent og jernlagre en innenfor normalområdet.

Av og til kreves andre undersøkelser for å stadfeste diagnosen, som for eksempel flere blodprøver, nerveledningsmålinger eller undersøkelser i søvnlaboratorium.

Behandling

Behandlingen har som formål å lette symptomene. Behovet for behandling avhenger av grad av ubehag og reduksjon av livskvalitet. Studier tyder på at omtrent hver fjerde pasient vil ha behov for behandling utover informasjon og rådgivning.

Det er viktig å avklare om det foreligger underliggende årsaker, som for eksempel jernmangel, og behandle disse.

Dersom legen mistenker et av legemidlene dine som årsak til rastløse bein, vil hun vurdere om medikamentets dose kan reduseres, eventuelt stanse behandlingen.

Ved moderate til alvorlige symptomer kan det være aktuelt med målrettet medikamentell beahndling, da er såkalte gabapentinoider førstevalg. Andre medikamenter kan i sjeldnere tilfeller forsøkes, da med høyere risiko for bivirkninger.  Tidligere ble lavdose av dopaminagonister ("Parkinson-medisin") benyttet, men dette benyttes stadig mindre grunnet risiko for forverring på sikt.

Gravide

Rastløse bein er forholdsvis vanlig under graviditet. Symptomer på rastløse bein som har oppstått under svangerskap bedrer seg nesten alltid etter fødsel. Det er vist at gravide kvinner som har lavt jernnivå i blodet tidlig i svangerskapet, er ekstra utsatt for å utvikle tilstanden i siste tredjedel av svangerskapet.

I Norge er det anbefalt å måle kvinnens jernstatus (hemoglobin og ferritin) innen utgangen av svangerskapsuke 15. Helsedirektoratet har utgitt generelle råd som skal veilede legen i vurderingen om den enkelte gravide kvinnen bør få jerntilskudd eller ikke.

Prognose

Det er stor variasjon i forløpet. Noen plages bare i en avgrenset periode. Hos andre er rastløse bein en livslang tilstand. Symptomer kan i noen tilfeller forverres med alderen, og det største problemet kan etter hvert bli innsovningsvansker, forstyrrelse av søvn, døgnrytme og slitenhet av den grunn. Selv om medikamenter ofte ikke helbreder tilstanden, kan en rekke ulike legemidler lindre plagene.