Betennelse i balansenerven (vestibularisnevritt)

Hva er betennelse i balansenerven?

Dette er en betennelse i nerven som går fra balanseorganet i det indre øret og til hjernen. Når nerven blir betent, forstyrres impulsene (meldingene) som ledes gjennom nerven. I hjernen oppfattes dette som om det er en sykdom i balanseorganet, og du vil merke dette som plutselig svimmelhet og ustøhet. Svimmelheten oppleves oftest som roterende, som om "alt går rundt" eller "alt seiler". Noen opplever mindre uttalt og mer gyngende svimmelhet, eventuelt som "ørhet" i hodet. Svimmelheten ledsages ofte av kvalme, og eventuelt oppkast. I starten vil det være vanskelig å feste synet fordi øynene hele tiden vandrer fra side til side (nystagmus). Hørselen er normal ved denne tilstanden, og det er heller ikke vanlig med øresus.

Svimmelheten utvikler seg over få timer, den er betydelig i noen dager, og den avtar så i løpet av dager eller uker.

Tilstanden er ikke sjelden, og det er hyppigst voksne i 30-50-årsalderen som får sykdommen.

Årsaker

Den nøyaktige årsaken er ikke kjent. Men de fleste heller til en teori om at sykdommen skyldes at et virus som de aller fleste av oss har i kroppen (herpes simplex virus), våkner til aktivitet og fører til en betennelse i balansenerven (vestibularisnerven). Tilstanden er som regel ensidig. Når nerven blir betent, hovner den opp og kommer i klem i den trange kanalen gjennom tinningbenet. Dette fører til en forbigående forstyrrelse av nervesignalene mellom balanseorganet i det indre øret og balansesenteret i hjernen. Følgene blir svimmelhet og balanseproblemer.

Det er ikke kjent hvorfor dette viruset våkner til live. I noen tilfeller kommer sykdommen etter en luftveisinfeksjon som man tenker seg kan ha ført til en midlertidig svekkelse av kroppens immunsystem. Men i mange tilfeller er det ingen slik sammenheng, og årsaken forblir ukjent.

Diagnosen

Akutt svimmelhet, kvalme, falltendens mot den syke siden og ufrivillige øyebevegelser, og forverrelse av plagene ved bevegelse, er de typiske symptomene. Ved legeundersøkelse vil man se at øynene ufrivillig glir langsomt til ene siden for deretter raskt å hoppe tilbake - dette fenomenet kalles nystagmus. Legen vil også teste hørsel og sjekke ører og nervesystemet. Diagnosen styrkes dersom hørselen og nervesystemet ellers er normalt.

Svimmelheten kan være svært intens i ett til to døgn, og det er ofte behov for innleggelse i sykehus disse dagene. Det er også aktuelt med innleggelse dersom diagnosen er usikker.

Behandling

Det finnes ingen behandling som direkte påvirker selve sykdommen, man kan kun lindre plagene. Sykdommen er helt ufarlig, og går over av seg selv.

De første dagene kan det være aktuelt å behandle med kvalmestillende medisiner. Dersom det er svært kraftige plager, hender det også at man gir en kort kur med kortison tabletter (Prednisolon) for å dempe betennelsen i nerven. Kuren varer i 10 dager. Det anbefales å gi så lite kvalmestillende medisiner som mulig, og helst bare en dag eller to, fordi medisinene kan bidra til at kroppens egen reparasjon forsinkes. Det er gjort forsøk med virusdempende midler, men ikke funnet noen effekt.

Når den verste kvalmen og brekningene er over, kan du begynne å "trene deg opp". Øv på å feste blikket, forsøk å gå langsmed veggen eller bruk en annen person som støtte. Gå gjerne på ujevnt underlag og gjør balanseøvelser i stående stilling. I forbindelse med øvelsene kan svimmelheten forsterkes, men det går etter hvert over. Slik trening kalles vestibulær rehabilitering, og er vist å bidra til at du blir raskere og mer fullstendig frisk.

Prognose

Prognosen er god, og de fleste får tilbake normal balanse. Oftest tar det bare dager eller få uker før svimmelheten er over, men i de verste tilfellene kan man ha svimmelhetsplager i flere måneder. Omtrent halvparten har vedvarende mildere restplager, som at de blir lettere svimmel ved brå bevegelser, ev. redusert balanse i mørke, eller en følelse av at underlaget kan gynge. Disse plagene er vanligvis ikke for sjenerende så lenge man vet at det er normale restplager.

Vestibulær rehabilitering bidrar til å redusere risiko for langvarige plager, og er også effektivt dersom plagene har blitt langvarige.  

Tilbakefall er sjelden, men kan forekomme på motsatt øre.