Ansiktslammelse (facialisparese)

Hva er facialisparese?

En perifer lammelse oppstår som regel uten noe forvarsel. Lammelsen kan i noen tilfeller komme etter at man har vært utsatt for trekk eller etter en forkjølelse. Det mest vanlige er allikevel at den oppstår uten sikker forklaring eller tegn til annen sykdom. Slik ensidig, perifer lammelse er en forholdsvis vanlig tilstand hos ellers friske personer (kalles ofte Bells lammelse). Denne lammelsen utgjør mer enn halvparten av alle tilfeller med ansiktslammelse.

Lammelse som skyldes en sentral skade, oppstår vanligvis som følge av en alvorlig sykdom eller skade av hjernen. I disse tilfellene er det vanlig å ha andre symptomer i tillegg til lammelsen. Nyoppstått sentral ansiktslammelse er et av de mest vanlige symptomene ved hjerneslag og fører alltid til innleggelse i sykehus.

Forekomst

Det oppstår rundt 15 til 30 nye tilfeller med perifer ansiktslammelse per 100 000 personer i Norge hvert år. Tilstanden forekommer like hyppig blant kvinner og menn, men forekomsten er noe høyere blant gravide og pasienter med diabetes. Hyppigst forekommer ansiktslammelse i aldersgruppen mellom 15 og 45 år. I løpet av livet vil 1 av 60 til 70 mennesker få tilstanden.

Årsak

Perifer ansiktslammelse opptrer som nevnt i de fleste tilfeller uten tilknytning til annen sykdom. Tilstanden kalles Bells lammelse. Det har lenge vært en diskusjon blant ekspertene om årsaken kan være en virusinfeksjon. Dagens holdning er at man tror en stor andel av tilfellene med ansiktslammelse skyldes aktivering av herpes simplex viruset (HSV), noe sjeldnere herpes zoster-viruset (VZV) (Ramsay Hunt syndrom). Det er imidlertid ingen enkel måte å dokumentere det på. Noen har merket at lammelsen kommer etter at de har sittet i trekk, for eksempel kjørt med åpent bilvindu.

Perifer ansiktslammelse kan i noen tilfeller skyldes nevroborreliose etter flåttbitt. I flåttsesongen, i områder hvor borreliose er utbredt, kan man mistenke dette som en mulig årsak.

Andre sjeldnere årsaker er sarkoidose, Guillain-Barrés syndrom, tuberkulose, skader etter operasjoner i området, eller andre sjeldne sykdommer. Det er også rapportert om tilfeller etter influensavaksinasjon.

Såkalt sentral ansiktslammelse skyldes vanligvis hjerneslag, og en slik lammelse fører derfor til akutt innleggelse i sykehus.

Diagnosen

Lammelsen er vanligvis tydelig som en skjevhet i ansiktet. Den kan demonstreres når en ber pasienten om å forsøke å smile, plystre eller knipe igjen øynene. Ved perifer ansiktslammelse vil du ikke klare å rynke pannen, mens dette kan være mulig ved sentral årsak som ledd i en annen sykdom - som regel hjerneslag. Dette er noe legen vil undersøke.

Blodprøver, eller andre tilleggsundersøkelser, er i de fleste tilfeller ikke nødvendig.

Ved en sentral ansiktslammelse vil man utrede hjerneskaden grundig på sykehus. Det vil blant annet bli foretatt CT-røntgen eller MR-undersøkelse av hjernen.

Behandling

Formålet med behandlingen er å bidra til å påskynde tilhelingen og beskytte øyet mot skader på hornhinnen. Lette tilfeller behøver neppe behandling, mens moderate til uttalte tilfeller må behandles med øyebeskyttende tiltak.

Prognose

Om lag 80 prosent av personene som har fått perifer ansiktslammelse av ukjent årsak, blir helt friske. Mindre enn ti prosent får en varig lammelse. De lettere lammelsene bedres ofte i løpet av fire til seks uker. De mer omfattende lammelsene kan vedvare i tre til seks måneder, noen ganger lengre. Selv om du ikke blir bedre før etter lengre tid, er det imidlertid fortsatt sjanser for at du blir helt bra.

Yngre pasienter med lettere grader av lammelse har de beste utsiktene for å bli helt kvitt lammelsen.

Dårligst prognose har eldre over 60 år, dersom det ikke har oppstått bedring innen tre uker eller om du har sterke smerter.