Førstehjelp

Symptomsjekker

Symptomer

Sykdommer

Graviditetsorakelet

Animasjoner

Illustrasjoner

Skjema og kalkulatorer

Kroppen vår

Quiz

Å leve med

Forskning og intervju

Ordliste

Kliniske studier

Oppslagsverk

Barn

Graviditet

Seksualitet og prevensjon

Familie

Alternativ medisin

Reise

Egenomsorg

Livsstil

Aktivitet og helse

Treningsøvelser

Videoer

Trening

Forebyggende kost og sykdom

Ernæring

Overvekt/fedme

Kosthold

Psykisk egenpleie

Psykiske lidelser

Rus og avhengighet

Psykisk helse

Pasientrettigheter

Helsetjenesten

Om forskning

Rettigheter og helsetjeneste

Kognitiv terapi

Langvarige smerter

Øvelser mot kronisk svimmelhet

Øvelser for muskel- og skjelettplager

Selvhjelp og kurs

Nytt fra Helsedirektoratet

Fra vitenskapen

Nytt om legemidler

Legekurs

Kun for helsepersonell

Coronavirus

Emne

Om NHI

Kontakt oss

E-læring fra NHI

Annonser

Om informasjonskapsler

Personvernerklæring

Om NHI.no

Nevropatisk smerte

Nerveskader

Hjerne/nervesystem

NHI.no

Nevropatisk smerte er definert som smerte som oppstår som en direkte følge av skade eller sykdom som påvirker sentralnervesystemet, det vil si hjerne eller ryggmarg, eller det perifere nervesystemet, det vil si nervetrådene som spres til alle deler av kroppen.

Det er vanlig å inndele kronisk smerte i tre ulike kategorier:

1. Nociceptiv smerte - er smerte som skyldes skade eller smerte i vev, f. eks. ledd, muskler, hud.

2. Nevropatisk smerte - smerte som skyldes skade i det sentrale og/eller det perifere nervesystemet.

3. Blandet smertetype - nociceptiv og nevropatisk smerte.

Hva er nevropatisk smerte?

Kroniske smerteplager er svært hyppig i befolkningen, og det er nociceptiv smerte som er hyppigst. I allmennpraksis er det funnet at cirka hver fjerde pasient har et behandlingskevende smerteproblem. Nevropatisk smerte alene eller kombinert med nociceptiv smerte utgjør ca. 10% av alle smertetilfellene.

Det er mistanke om at diagnosen nevropatisk smerte ikke alltid erkjennes, og at hyppigheten med andre ord er noe høyere.

Forekomst

Nevropatisk smerte kan forårsakes av skader eller sykdom i perifere nerver, i sentralnervesystemet (hjerne, ryggmarg), eller kombinasjoner av dette.

Nervebetennelser eller infeksjoner som skader nerver. Eks. er helvetesild og dype hudinfeksjoner.

Nerveskader etter kirurgisk behandling eller etter traumer. Operasjoner for brystkreft eller prostatakreft, og andre kreftformer, kan føre til nerveskader.

Trafikkulykker og andre skader kan knuse og ødelegge nervetråder både i hjernen og ute på kroppen.

Nerver kan komme i klem i nakke, skulderregion, korsrygg og seteregion.

Noen såkalte bindevevssykdommer kan føre til nerveskade på grunn av arrdannelser og nedsatt blodtilførsel til nervetråder.

En rekke andre sykdommer og tilstander er assosiert med smertefull nerveskade. Hyppigst er diabetes nevropati. Andre eksempler er infeksjoner som borreliose og hiv, noen medikamenter (blant annet cellegifter), og noen sykdommer som påvirker immunsystemet, eks. Sjøgren, leddgikt, cøliaki og tarmbetennelser.

Hjerneslag på grunn av blodpropp eller blødning

Skader eller ulykker med hjerne- eller ryggmargsskade

Betennelser i sentralnervesystemet som f. eks. multippel sklerose (MS)

Nevrologiske sykdommer som Parkinsons sykdom, epilepsi, syringomyeli

Svulster, kreftsvulster eller godartede svulster

Stråling som ledd i kreftbehandling, og noen cellegifter kan i uheldige tilfeller medføre skader og forårsake kronisk nevropatisk smerte

Kreftsvulster kan utgå fra hjernen (hjernekreft) og forårsake sentral nevropatisk smerte. Men smerter i andre organ kan også skade nerver ved at svulstvevet klemmer, trykker på eller vokser inn i nerver ulike steder på kroppen. Kreftsvulster kan derved også forårsake perifere nerveskader og smerte

Kirurgisk behandling for kreft innebærer ofte fjerning av svulst med omliggende vev. Det er ofte ikke til å unngå at en slik operasjon skader eller ødelegger nerver. Derfor kan selve behandlingen også føre til nevropati

Det er kjent at noen cellegifter kan skade nerveceller både i hjerne og ellers på kroppen. Man forsøker selvsagt å unngå legemidler med slike bivirkninger, men i noen tilfeller er de et nødvendig onde for å få kontroll over kreftsykdommen

Strålebehandling mot hjerne eller ryggmarg kan skade friske nerveceller i tillegg til svulstcellene. Stråling av bekken eller tarmregioner kan skade nervetråder i det autonome nervesystemet (det ikke viljestyrte), og forårsake endret funksjon av indre organer, som f. eks. løs mage eller forstoppelse.

Årsaker

De typiske nevropatiske smertene beskrives ofte som brennende eller skytende/strålende, ofte med ledsagende prikking eller "mauring". Noen har kortvarige og intense smerter som beskrives som strømstøt. Det er også typisk at noen får sterke smerter ved lett berøring (allodyni), og noen plages med at kulde eller varme mot huden kan utløse kraftig, brennende smerte.

Bruk av smerteskjema som fylles ut av pasienten er ofte svært nyttig. Det er til god hjelp for å beskrive omfanget av smertene og smertens karakter, og sikrer at man kommer fram til riktig diagnose.

Kartlegging av smerte ved kroppskart og smerteskala

Symptomer og tegn

Diagnosen nevropatisk smerte kan ofte stilles på bakgrunn av pasientens fortelling om hvordan smerten oppstod og hvordan den arter seg. I tillegg er det nødvendig med en generell helseundersøkelse, og en såkalt nevrologisk undersøkelse hos fastlege. Det kan også være aktuelt å henvise til spesialist i nevrologi, eventuelt tverrfaglig smertesenter som finnes ved universitetssykehusene, dersom det er usikkerhet om diagnosen eller om behandlingen.

I noen tilfeller kan det være behov for spesialundersøkelser for å teste nervetrådenes funksjon.

Diagnostikk

En grundig kartlegging av tilstanden, og avklaring av årsak, kan i mange tilfeller oppleves som en god start på behandlingen. Det er for de fleste lettere å leve med smerter når årsaken er kjent.

Nevropatisk smerte skyldes skade av nerver, og i svært mange av tilfellene kan skaden ikke repareres. De fleste må derfor forholde seg til at smerten kan bli kronisk. Det finnes imidlertid mange tiltak som kan bidra til å redusere smertene og legge til rette for bedre livskvalitet. Det er viktig med god informasjon om smerter, hva det er og hvordan det kan påvirkes. Det er også viktig å lage en plan for behandlingen, og å bli enig om en realistisk målsetning - for eksempel en plan om å redusere smerten med minst 30%.

Kroniske smerter kan føre til en høyst forståelig og normal uro og angst, og det kan utløse depressive reaksjoner og motløshet. Alle slike psykiske smertereaksjoner bidrar til økte smerter og redusert livskvalitet. Noen har god nytte og kan oppleve smertelindring av psykologisk behandling, eks. kognitiv atferdsterapi, selv om dette ikke er en psykologisk sykdom i utgangspunktet.

Behandling hos fysioterapeut eller ergoterapeut er også aktuelt. Blant annet kan psykomotorisk behandling og avspenningsteknikker være til hjelp.

Behandling

Ofte kombineres de ulike tiltakene med medikamentell smertelindring. Ved nevropatisk smerte brukes andre medisiner enn de tradisjonelle smertestillende medisinene som paracetamol eller såkalte NSAIDs (eks ibux). For å oppnå smertelindring må man dempe de unormale smertesignalene som skapes i eller forsterkes av skadde nervetråder. De mest brukte preparatene er såkalte tricykliske antidepressiver. I små doser, langt under det som brukes ved behandling for depresjon, kan medikamentene dempe smerteimpulser. Alternativer er noen typer medisiner som egentlig brukes for å behandle epilepsi. Også disse medikamentene demper nerveimpulser, og dermed smerter. Noen nye typer antidepressiver kan muligens dempe nevropatisk smerte, men ytterligere forskning er nødvendig for disse preparatene.

Dersom smertene er begrenset i utbredning kan det også være aktuelt å bruke ulike former av bedøvende kremer som påsmøres det smertefulle området.

Dersom man ikke oppnår tilfredsstillende effekt av nevnte tiltak må man noen ganger gripe til morfinlignende preparater. Dette er svært effektive medikamenter, men med mange bekymringsfulle sider. Effekten avtar over tid, og dosen må økes. Det er fare for avhengighet og misbruk. Morfin har også en sløvende effekt som kan være plagsom, og som kan medføre at retten til å kjøre bil mistes. Terskelen for å bruke morfin må derfor være høy, og forskrivning må alltid forutgås av en grundig diskusjon og informasjon om fordeler og ulemper.

I samarbeid med ulike spesialister kan andre tiltak også være aktuelle.

Nerveblokader - det vil si at man sprøyter inn lokalbedøvende midler og "lammer" nervetrådene. Dette er kun aktuelt når smerten er lokalisert og forårsaket av skader i enkeltnerver - som f. eks. ved smerter etter helvetesild, eller etter ryggoperasjoner.

I noen tilfeller forsøkes ryggmargsstimulator, og det er også gjort lovende forsøk med stimulering i hjernebarken. Dersom nerver kommer i klem kan det være aktuelt med operasjoner for å avlaste trykket mot nerven.

Noen kan ha effekt av såkalt TNS - transkutan nervestimulator. Dette er et apparat som utprøves hos fysioterapeut, og som man kan bruke hjemme for å dempe smerter.

Medikamentell behandling

Nevropatisk smerte kan være kortvarig og forbigående, som for eksempel ved isjias eller ved helvetesild. Dersom nervene blir varig skadet, må man imidlertid ofte forvente at smerteproblemet kan bli langvarig, og eventuelt livsvarig.

Nevropatisk smerte: Forekomst