Nevropatisk smerte

Hva er nevropatisk smerte ?

Nevropatisk smerte (nervesmerte) oppstår ved skade eller sykdom i hjerne eller ryggmarg (sentralnervesystemet) eller i nervetrådene som spres til alle deler av kroppen (det perifere nervesystemet). 

Smerten kan være akutt og forbigående eller langvarig.

Nervesmerte regnes som en form for sekundær smerte. Det vil si at den er et symptom på en underliggende sykdom eller skade —i motsetning til primær smerte der smerten i seg selv er hovedsykdommen. Langvarig nevropatisk smerte inngår som én av seks kategorier av langvarig sekundær smerte:

• Langvarig kreftrelatert smerte
• Langvarig smerte etter kirurgi eller traume
• Langvarig nevropatisk smerte
• Langvarig sekundær hodepine eller ansiktssmerte
• Langvarig smerte fra indre organer (visceral)
• Langvarig sekundær muskel- og skjelettsmerte

Forekomst

Langvarig smerte er svært vanlig i befolkningen. Langvarig nervesmerte er mindre vanlig og ses hos mellom sju og ti prosent av den generelle befolkningen. Hos personer med diabetes ses nevropatisk smerte hos opptil halvparten.

Årsaker

Siden nevropatisk smerte er en sekundær smerter, skyldes den som regel en underliggende sykdom, skade eller feilfunksjon i nervetråder eller nervebaner.

Årsaker i perifere nerver kan være: 

• Betennelser eller infeksjoner som skader nerver. For eksempel helvetesild.
• Skader på nerve etter et kirurgisk inngrep eller en ulykke. 
• Nerve i klem i for eksempel nakken, ryggen, skuldrene, setet eller ved ledd (som karpaltunnelsyndrom).
• Utbredt nerveskade (polynevropati) ses ofte ved diabetes. 
• Andre sykdommer og legemidler kan også medføre nevropati. For eksempel noen typer kjemoterapi, vitamin B12-mangel, noen immunsykdommer og betennelsessykdommer (eksempelvis Sjøgren syndrom, leddgikt, bindevessykdommer og tarmbetennelser).

Årsaker i sentralnervesystemet kan være: 

• Hjerneslag (blodpropp eller blødning).
• Skader på hjerne eller ryggmarg.
• Nevrologiske sykdommer som multippel sklerose (MS) og Parkinsons sykdom.
• Svulster i hjerne eller ryggmarg (både godartede og ondartede).
• Strålebehandling mot hjerne eller ryggmarg.

Symptomer og tegn

Typisk beskrives nevropatisk smerte som brennende, lynende, utstrålende, stikkende eller som "mauring" i huden. Smerten kan komme plutselig og episodisk eller være konstante. Det er vanlig at lett berøring i området utløser smerte, såkalt allodyni.

Langvarig og sterk smerte kan føre til søvnplager, engstelse og nedstemthet. Dette er plager som igjen kan forverre smerteopplevelsen. Derfor vil legen ofte spørre om du også har symptomer på angst, depresjon eller søvnforstyrrelse.

Diagnostikk

For å finne riktig diagnose brukes gjerne et smerteskjema der du beskriver plasseringen omfanget av smerten og smertens karakter. Riktig diagnose mistenkes ut fra sykehistorien din, de typiske symptomene og funn av endret følsomhet i huden i området med smerte.

Se Kartlegging-av-smerte-ved-kroppskart-og-smerteskala

Diagnosen kan så bekreftes med objektive undersøkelser. Valg av undersøkelse avhenger av hvilken årsak som mistenkes:

• Nevrofysiologisk undersøkelse.
• Vevsprøve fra huden.
• MR av hjerne eller ryggmarg.

Om allmennlegen er usikker på diagnosen kan du bli henvist til en spesialist i nevrologi eller et tverrfaglig smertesenter. 

Behandling

Individuelt tilpasset endrings-, mestrings- og aktivitetsfremmende behandling er sentral behandling ved langvarig sammensatt smerte. Siden langvarig smerte kan føre til motløshet, uro og angst som igjen kan forsterke smerten, er det viktig med god oppfølging av slike følgetilstander. NOMED er et slikt behandlingsopplegg som du kan gjennomføre sammen med fastlegen din.

Les mer om NOMED her.

Om nerveskaden eller -sykdommen er varig og ikke kan helbredes, kan nervesmerten bli langvarig. Behandlingen handler da ofte om å dempe plagene, forstå smerten og oppnå best mulig livskvalitet.  

Nervesmerte behandles vanligvis med andre medisiner enn vanlige smertestillende. Mest brukt er enkelte typer antidepressiva og enkelte typer epilepsimedisin. Om smerten er tydelig avgrenset til et mindre område, kan lokalbedøvende kremer eller plaster være aktuelt. 

Hvis andre tiltak ikke gir nok lindring, kan annen behandling være aktuelt, avhengig av årsaken til smerten: 

• Magnetstimulering (rTMS): gjentatt stimulering av hjerneområder med et magnetfelt synes å ha effekt ved både sentral og perifer nevropatiske smerte. Det forskes fortsatt på denne type behandling mot smerte.
• TENS (transkutan elektrisk nervestimulering): et apparat gir svak elektrisk stimulering i området. Du kan prøve ut slik behandling hos for eksempel en fysioterapeut og siden bruke det hjemme om det har effekt
• Nerveblokkade: innsprøyting av et lokalbedøvende middel kan "lamme" enkeltnerver midlertidig.
• Kirurgi: aktuelt om en nerve ligger i klem for å avlaste trykket
• Ryggmargsstimulator: aktuelt i enkelttilfeller, men det pågår faglige diskusjoner om effekten av denne behandlingen og hvorvidt den skal tilbys videre.

Forløp og prognose

Nevropatisk smerte kan gå over av seg selv om underliggende årsak tilheles. Når nervene er varig skadet, kan smerten bli langvarig.