Postural takykardisyndrom (POTS)

Hva er POTS?

POTS står for postural ortostatisk takykardisyndrom. Det er en tilstand hvor du får en unormalt rask puls og føler deg uvel raskt etter at du har reist deg opp. Plagene blir som regel raskt bedre når du legger deg ned. 

Årsaker

Vi vet ennå ikke helt hvorfor noen får POTS. Det er sannsynligvis flere årsaker virker sammen. 

Nervesignaler: Normalt vil kroppen fint justere puls og blodtrykk når vi reiser oss. Nervesignaler i deler av det autonome nervesystemet (den delen av nervesystemet man ikke har styring over selv) styrer puls og blodtrykk ved at blodårer i bena trekker seg sammen og hjertet slår noe raskere for å sikre nok blod til hjernen og organene i overkroppen. Ved POTS tror man at en forstyrrelse i disse nervesignalene gjør at man får for rask puls og for lite blod til hjerne, hjerte og lunger ved stillingsendring fra liggende eller sittende til stående.

Infeksjon: Mange opplever at plagene begynte etter en virusinfeksjon. En tror at infeksjonen kan ha medvirket til endret funksjon i det autonome nervesystemet. 

Arv og andre sykdommer: Arv kan spille en rolle. Det er også en sammenheng med autoimmune sykdommer og POTS, slik som cøliaki, Sjøgrens syndrom, leddgikt med flere uten at man helt vet mekanismene bak dette. Andre tilstander med økt forkomst av POTS er blant annet kronisk utmattelse eller at man er i dårlig fysisk form.

Symptomer

Symptomene varierer mye fra person til person. Både grad av symptomer og hvilke symptomer som forkommer er ulikt. De typiske plagene oppstår innen ti minutter etter at du har reist deg:

• Du blir svimmel, ør, "lett i hodet", føler deg svak eller får uklart syn.
• Du kan få hjertebank, skjelvinger og en følelse av indre uro.
• Det er ikke uvanlig å føle at en skal besvime, men faktisk besvimelse skjer sjelden.
• Det er typisk at plagene raskt lindres dersom du legger deg ned.

Mange opplever plager som ikke er avhengig av om du står eller ligger:

• Utmattelse og lav energi, opplevelse av muskelsvakhet og treningsintoleranse.
• "Hjernetåke" og konsentrasjonsvansker.
• Mageplager, kvalme, oppblåsthet eller magesmerter.
• Hevelse i beina, eller at fingre og tær blir hvite eller blå.
• Søvnvansker og overdreven svetting.

Diagnosen

Legen din kan stille diagnosen POTS hvis:

• Det kan måles en betydelig pulsøkning på minst 30 slag i minuttet når du reiser deg (minst 40 slag i minuttet hos ungdom fra 12 til 19 år).
• Blodtrykket ditt faller ikke betydelig samtidig.
• Plagene er hyppige og har vart i mer enn tre måneder.
• Lege kan utelukke annen årsak til pulsstigningen. 

Behandling

Det viktigste tiltaket er å tilpasse hverdagen og trene opp kroppen gradvis.

Gradvis og tilpasset aktivitet, gjerne veiledet anbefales. Fysisk aktivitet i form av kondisjonstrening og styrkeøvelser må starte på et nivå du tolererer. For noen innebærer det øvelser i liggende stilling, eventuelt treningsformer som tillater liggende eller sittende stilling, for eksempel romaskin, liggende ergometersykkel eller svømming. Med bedre hjerte- og lungekapasitet og økt muskelmasse vil vanligvis plagene avta.

Noen har nytte av å bruke kompresjonstights og eventuelt -strømper under aktivitet.

Tilstrekkelig inntak av vann og salt anbefales. Forutsatt at du har normal nyrefunksjon og er ellers frisk, anbefales inntak av 2 til 3 liter vann om dagen og rundt 10 til 12 gram salt. Alternativ til salt er redhydreringspulver eller liknende. 

Unngå utløsende faktorer og aktiviteter, slik som å stå lenge, utsette deg for ekstrem varme, være inaktiv eller bruke legemidler som kan utløse eller forverre plagene.

Ved uttalte plager og utilstrekkelig effekt av basisbehandling kan legen vurdere om legemidler som påvirker puls og blodtrykk er aktuelt. Ingen legemidler kan kurere tilstanden, men plagene kan dempes. Det mangler tilstrekkelig forskning av god kvalitet på effekt og sikkerhet av legemiddelbehandling, det kan hende flere midler må prøves før en finner noe som virker. 

Prognose

Utsiktene er gode, POTS er en ufarlig tilstand. Likevel kan plagene hos noen ha betydelig påvirkning på livsutfoldelse og livskvalitet.

Det er anslått at rundt halvparten blir spontant bra i løpet av ett til tre år. Hos andre kan plagene bli langvarige med gode og dårlige perioder.