Førstehjelp

Symptomsjekker

Symptomer

Sykdommer

Graviditetsorakelet

Animasjoner

Illustrasjoner

Skjema og kalkulatorer

Kroppen vår

Quiz

Å leve med

Forskning og intervju

Ordliste

Kliniske studier

Oppslagsverk

Barn

Graviditet

Seksualitet og prevensjon

Familie

Alternativ medisin

Reise

Egenomsorg

Livsstil

Aktivitet og helse

Treningsøvelser

Videoer

Trening

Forebyggende kost og sykdom

Ernæring

Overvekt/fedme

Kosthold

Psykisk egenpleie

Psykiske lidelser

Rus og avhengighet

Psykisk helse

Pasientrettigheter

Helsetjenesten

Om forskning

Rettigheter og helsetjeneste

Kognitiv terapi

Langvarige smerter

Øvelser mot kronisk svimmelhet

Øvelser for muskel- og skjelettplager

Selvhjelp og kurs

Nytt fra Helsedirektoratet

Fra vitenskapen

Nytt om legemidler

Legekurs

Kun for helsepersonell

Coronavirus

Emne

Om NHI

Kontakt oss

E-læring fra NHI

Annonser

Om informasjonskapsler

Personvernerklæring

Om NHI.no

CT av hjernen

Epilepsi, oversikt

Vil du vite mer

Epiduralblødning

Nevrokirurgi

Hjerne/nervesystem

NHI.no

Inne i kraniet er hjernen dekt av tre hjernehinner: Innerst mot hjernen ligger pia mater (årehinnen), i midten ligger araknoidea, og ytterst ligger den kraftige dura mater. Dura mater er festet til kraniet.

Epiduralblødning betyr "blødning utenfor dura", og er altså en blodansamling mellom dura mater og kraniet. Slike blødninger oppstår som regel ved at en blodåre i kraniet revner, oftest i forbindelse med hodeskader. I over 80 prosent av tilfellene skyldes blødningen en overrevet arterie, pulsåre. Venøse blødninger utgjør 15-20 prosent og utvikler seg langsommere enn arterielle blødninger.

Epiduralblødninger kan oppstå både hos barn og voksne, og det kan være en svært alvorlig tilstand med behov for øyeblikkelig innleggelse på sykehus for operasjon.

Epiduralblødning oppstår ved cirka to prosent av traumatiske hodeskader. Forekomsten er høyere jo mer alvorlig hodeskaden er. Blant de som dør, utgjør epiduralblødning 5 til 15 prosent av alle. Tilstanden forekommer hyppigst hos yngre personer fordi dura med økende alder er tettere festet til kraniet. Således er epiduralblødning sjelden blant personer eldre enn 50-60 år. Forekomsten er hyppigere hos menn enn hos kvinner, i forholdet 4:1, noe som tilskrives at menn langt oftere er utsatt for hodeskader.

Hva er epiduralblødning?

Halvparten av de som får epiduralblødning, har kortvarig bevisstløshet etter en hodeskade. Deretter våkner de opp uten særlige symptomer. Blødningen har imidlertid oppstått allerede, og når blodansamlingen vokser, vil den trykke hjernen sammen. Det forhøyede trykket i hjernen er årsak til de symptomene som etter hvert oppstår, vanligvis 1 til 24 timer etter skaden.

De første symptomene etter den forbigående bevisstløsheten er som regel hodepine, kvalme, oppkast og synsforstyrrelser. Deretter kommer kraftig svimmelhet, krampeanfall og redusert bevissthet. Forløpet kan være svært hurtig og ende opp med koma og død, dersom ikke behandlingen skjer raskt.

I andre tilfeller er hodeskaden så alvorlig at pasienten ikke våkner opp fra bevisstløsheten.

For å fastslå diagnosen er det som regel nødvendig å ta 

. CT-røntgen viser hvor i hodet blodansamlingen er og hvor stor den er, slik at kirurgen vet om og hvor han skal operere. Noen ganger gjøres også MR, som nok er en mer presis undersøkelse, men som det tar tid å gjennomføre.

Diagnosen

I enkelte tilfeller der pasienten reagerer godt på tidlige stabiliserende tiltak, kan konservativ (avventende) behandling være tilstrekkelig. I de fleste tilfellene er det likevel nødvendig å lage et hull i kraniet for å stanse blødningen og redusere trykket. Det er vanligvis nevrokirurger som gjør dette. Noen ganger er situasjonen så kritisk at det ikke er tid til å sende pasienten til en nevrokirurgisk avdeling. Da er det nødvendig at en vanlig kirurg utfører prosedyren. En nødprosedyre er å gjøre trepinasjon - det vil si bore et hull gjennom kraniet der blødningen er, for å skaffe avløp for blodet og redusere trykket mot hjernen.

Ofte er det foretrukne inngrepet åpen kirurgi, der kirurgen midlertidig fjerner noe av skallebeinet, får god oversikt over skaden, kan fjerne blodansamlingen i sin helhet og stanse eventuell pågående blødning. Deretter settes beinbiten på plass igjen og såret lukkes.

Av og til er blødningene såpass små at operasjon ikke behøves.

Behandling

Ved rask behandling er prognosen for de fleste god. 90-95 prosent vil bli helt friske igjen. Prognosen er imidlertid avhengig av alvorlighetsgraden av skaden. Jo alvorligere skade, jo dårligere prognose. Ubehandlet er dødeligheten helt opp til 50 prosent. Noen kan etter en slik hendelse få varige hjerneskader og/eller 

 og kommer til å behøve epilepsimedisiner.

Prognose

--&gt; http://emedicine.medscape.com/article/1137065-overview

Liebeskind DS. Epidural hematoma. Medscape, last updated Jan 09, 2018. 

--&gt; http://www.uptodate.com/online/content/search.do?search=Intracranial epidural hematoma in adults

McBride W. Intracranial epidural hematoma in adults. UpToDate, last updated May 03, 2022. 

Bullock MR, Chesnut R, Ghajar J, et al. Surgical management of acute epidural hematomas. Neurosurgery 2006; 58:S7. 

--&gt; http://www.ncbi.nlm.nih.gov/entrez/query.fcgi?cmd=Search&amp;db=PubMed&amp;term=AJNR Am J Neuroradiol [ta]+AND+35[vol]+AND+1930[page]

Talbott JF, Gean A, Yuh EL, Stiver SI. Calvarial fracture patterns on CT imaging predict risk of a delayed epidural hematoma following decompressive craniectomy for traumatic brain injury. AJNR Am J Neuroradiol 2014; 35:1930. 

--&gt; http://www.ncbi.nlm.nih.gov/entrez/query.fcgi?cmd=Search&amp;db=PubMed&amp;term=J Neuroradiol [ta]+AND+36[vol]+AND+93[page]

Huisman TA, Tschirch FT. Epidural hematoma in children: Do cranial sutures act as a barrier?. J Neuroradiol 2008; 36: 93-7. 

--&gt; http://www.ncbi.nlm.nih.gov/entrez/query.fcgi?cmd=Search&amp;db=PubMed&amp;term=J Neurosurg [ta]+AND+118[vol]+AND+739[page]

Ganz JC. The lucid interval associated with epidural bleeding: evolving understanding. J Neurosurg 2013; 118:739. 

--&gt; http://www.ncbi.nlm.nih.gov/entrez/query.fcgi?cmd=Search&amp;db=PubMed&amp;term=J Stroke [ta]+AND+19[vol]+AND+11[page]

Heit JJ, Iv M, Wintermark M. Imaging of Intracranial Hemorrhage. J Stroke 2017; 19:11. 

De Souza M, Moncure M, Lansford T, Albaugh G, Tarnoff M, Goodman M, et al. Nonoperative management of epidural hematomas and subdural hematomas: is it safe in lesions measuring one centimeter or less?. J Trauma. 2007 Aug. 63(2):370-2. 

Nelson JA. Local skull trephination before transfer is associated with favorable outcomes in cerebral herniation from epidural hematoma. Acad Emerg Med 2011; 18:78. 