Hjernesvulst - en oversikt

Hva er en hjernesvulst?

Hjernesvulst er en svulst som oppstår i hjernen. Svulster er celleklumper som består av celler som deler seg og vokser raskere enn normalt vev. Dersom veksten er ukontrollert og svulsten vokser inn i det omgivende vevet (infiltrerer) og kan spre seg til andre områder av kroppen, foreligger en ondartet (malign) svulst. Svulster som har spredt seg til hjernen fra andre deler av kroppen (hjernemetastaser), omtales ikke her.

Foto: Radiologisk avdeling, UNN

Det finnes mange ulike typer hjernesvulster. De deles inn etter hvilken celletype de minner mest om, hvor i hjernen de er lokalisert og hvorvidt de er godartet eller ondartet. Fordi hjernesvulster som er godartet kan være dødelig på grunn av sin plassering, risikerer man at skillet mellom en godartet og ondartet svulst blir kunstig.

Hjernesvulst er forholdsvis sjelden. Årlig får omtrent 900 personer diagnostisert hjernesvulst i Norge. Av disse er omtrent 40 barn. I 2018 fikk 885 mennesker i Norge kreft i hjerne og sentralnervesystemet. 440 menn og 445 kvinner.

Årsak

Vi kjenner ikke den konkrete årsaken til hvorfor hjernesvulster oppstår, men både arvelige og miljømessige faktorer spiller en rolle. De fleste symptomene ved hjernesvulst skyldes økt trykk i hjernen og/eller forstyrrelse av normalt hjernevev. Noen hjernesvulster kan også produsere hormoner som kan gi ulike symptomer.

Symptomer

Symptomene vil variere etter hvor i hjernen svulsten sitter, og ett eller flere av de følgende symptomene kan oppleves:

• Hodepine, særlig om den er spesielt fremtredende når man ligger eller at man våkner med hodepine
• Epileptiske anfall
• Kvalme og oppkast
• Synsforstyrrelser
• Tale- og bevegelsesbesvær
• Unormal tretthet
• Psykiske forandringer

Diagnosen

Lokalisasjonen og hvilken variant av hjernesvulst som foreligger, er av betydning for om sykdommen gir tydelige sympomer eller ikke. Noen hjernesvulster vokser raskt, andre vokser langsomt. Noen former for hjernesvulst fører til typiske symptomer, og sykdommen blir oppdaget raskt. I andre tilfeller er forløpet snikende, og symptomene melder seg sent.

Ved mistanke om hjernesvulst vil du bli henvist til sykehus for nærmere utredning. Her vil det bli tatt bildeundersøkelser av hjernen. MR er det viktigste hjelpemiddelet til å påvise hjernesvulst. Bildene blir tatt både med og uten kontrast (kontrast er et "fargestoff" som sprøytes inn i blodet og gjør strukturer lettere synlig på bildene fra undersøkelsen). Også andre bildeundersøkelser av hjernen kan være aktuelle som CT, ultralyd, PET.

Behandling

Hvilken behandling som blir gitt, vil avhenge av mange faktorer. Svulsttype, beliggenhet og svulstens størrelse er mest avgjørende for de fleste, i tillegg er det viktig å velge behandlinger personen tåler. Det som er effektiv og god behandling for unge og friske, kan for eldre og svekkede være en påkjenning kroppen ikke tåler.

Såfremt det er mulig, vil målet med behandlingen være å forsøke å helbrede sykdommen. I noen tilfeller er det imidlertid kun aktuelt med lindrende og ev. livsforlengende behandling. Som behandling brukes kirurgi, strålebehandling og cellegift. Disse kan brukes hver for seg, eller i kombinasjon.

Prognose

Utviklingen vil variere veldig, og avhenger blant annet av hvilken type svulst, hvor den sitter og andre faktorer. Etter at svulsten er fjernet, blir noen helt friske, mens andre får komplikasjoner som synsforstyrrelser, epileptiske anfall, tale- og bevegelsesbesvær eller psykiske forandringer.

Sykdommen kan ikke alltid helbredes, men man kan alltid avlaste og lindre.

Dersom du blir ufør som følge av kreftsykdom, kan du i noen tilfeller ha krav på en forsikringssum. Du kan videre bli fritatt fra å betale premie på løpende forsikringspremier.

Sykdommen kan i tillegg gi deg rett til særfradrag i likningen. Mer informasjon om dette får du ved å henvende deg til Kreftforeningen eller likningskontoret.