Voksenvannhode (normaltrykkshydrocefalus)

Hva er voksenvannhode?

Pasienter med den klassiske formen for voksenvannhode utvikler gradvis gangvansker/ustøhet, demens og urinlekkasje. Det er vanligvis eldre mennesker som blir rammet. På MR eller CT av hodet ser man forstørrete hulrom i hjernen. Trykkmålinger av hjernevæske i ryggmargsrommet i lenderyggen er normale. Derfor kalles tilstanden normaltrykkshydrocefalus. Men betegnelsen er noe misvisende, fordi hjernetrykket må være noe forhøyet (eventuelt periodevis) for at tilstanden kan utvikle seg.  

Voksenvannhode er en av de få årsakene til demens der behandling (operasjon) kan føre til en tilbakegang av de sykelige forandringene.

Forekomst

Voksenvannhode utvikler seg vanligvis hos eldre mennesker. Forekomsten øker med alderen. Det er anslått at tilstanden er årsak til opptil fem prosent av demenstilfellene. Men bare hos cirka én av fem pasienter blir diagnosen oppdaget. Om lag seks prosent av befolkningen over 80 år har voksenvannhode. Visse sykdommer medfører økt risiko for å utvikle tilstanden: hodeskader, hjerneblødninger, hjernehinnebetennelse, med flere.

Årsaker

Hjernen har væskefylte hulrom kalt ventrikler. Hjernevæske sirkulerer ut av hjernen og ned rundt ryggmargen. Man mistenker en ubalanse mellom produksjon og reopptak av hjernevæske som årsak til voksenvannhode.

I cirka halvparten av tilfellene kjenner vi ikke til en underliggende årsak. Denne formen kaller vi for idiopatisk. De andre femti prosent av tilfellene utvikler seg som følge av sykdommer i hodet, som for eksempel hodeskader, hjerneblødninger, hjernehinnebetennelse, slag eller svulster og kreft. Denne formen kalles for sekundært voksenvannhode.

Symptomer og tegn

Tegn på sykdom ved voksenvannhode utvikler seg langsomt. Oftest tar det noen måneder før pasienten legger merke til problemer med å gå. Gange blir subbende og ustødig, og vanligvis er det ikke noe sideforskjell.

Etter hvert blir pasienten tregere, mangler interesse for seg selv og omgivelsene, og hukommelsen blir dårligere. Over tid kan det oppstå demens.

Ved siden av gangvansker og demens er det tredje klassiske symptomet urinlekkasje. Ikke alle pasienter rammes av urinlekkasje, men mange plages med hyppig vannlatingstrang. 

Nesten alle pasienter rammes av gangvansker, mens demens eller urinveisplager kan være til stede eller ikke. 

Diagnostikk

Diagnosen er noe vanskelig å stille. En grunn er at eldre mennesker ofte har flere ulike sykdommer eller lidelser samtidig, som gir lignende symptomer. 

Legen stiller diagnosen ved å sammenligne pasientens symptomer med funn ved bildeundersøkelse av hjernen, og funn ved spesialundersøkelser. Slike undersøkelser er for eksempel tappetesten, der legen undersøker pasientens gangfunksjon før og etter tapping av litt ryggmargsvæske.  

Behandling

Den eneste behandlingen som er vist til å ha effekt, er operasjon. Vanligvis legger man inn et varig drensrør mellom hjernens naturlige hulrom og bukhulen eller hjertet. Det finnes også en metode der man legge inn et drensrør mellom ryggmargsrommet i lenderyggen og bukhulen. 

Det er ikke alle pasienter som er egnet til kirurgisk behandling. Mange pasienter har flere sykdommer som til sammen utgjør en for stor risiko for operasjonen. Legen avveier fordeler og ulemper av operasjonen for hver pasient individuelt, i samråd med pasienten og eventuelt nærmeste pårørende. 

Forløp og prognose

Utsikten for bedring etter operasjonen øker jo tidligere tilstanden blir behandlet. Dersom man ikke opererer, opplever de fleste av pasientene er merkbar forverring i løpet av ett år. Tilstanden blir gradvis verre og pasientene blir i økende grad avhengig av pleie og omsorg hele døgnet.