Nakkeslengskade

Hva er nakkeslengskade?

Blant pasienter som har vært utsatt for nakkesleng, vil de fleste ikke få noen skade i det hele tatt. Et fåtall får skade med brudd, forskyvning i nakken eller mellomvirvelskiveskade med eller uten nevrologisk utfall.

Pasienter som ikke får noen av disse skadene, kan likevel i noen få tilfeller utvikle en kronisk smertetilstand med eller uten tegn fra muskel- og skjelettapparatet. En slik skade kalles kronisk nakkeslengsyndrom. Årsaken til symptomene er ukjent, men de oppfattes som bløtdelsrelaterte. Diagnosen kan stilles med en godt utført legeundersøkelse. Ved usikkerhet om diagnosen kan det være behov for å gjøre en utredning med røntgen, CT eller MR.

Bløtdeler er betegnelse for muskler, sener, leddbånd, leddkapsler og mellomvirvelskiver. Dersom skaden er så kraftig at det også blir bruddskader eller forskyvninger i ledd, eller skader av nervesystemet, regnes det som alvorligere nakkeskade og defineres ikke som nakkeslengskade. 

Nakkeslengskader forbindes typisk med skader etter påkjørsel bakfra, hvor hodet får et kraftig og uventet kast bakover, og deretter et tilsvarende kast framover. Men lignende skader kan også forekomme ved sidekollisjoner. I tillegg kan slike skader ses ved fall på ski eller snøbrett, og ved fall i for eksempel hoppbakker. 

Animasjon av nakkeslengskade

Ut fra statistikk er det beregnet at av alle som utsettes for skader som kunne medføre nakkeslengplager, er det bare ca. 10 prosent som får plager. Av disse vil cirka 90 prosent bli kvitt sine plager i løpet av 6 måneder. I Norge fikk omkring år 2000 ca. 4.000 personer årlig symptomer fra nakken etter biluhell og ulykker. I 2020 finnes ikke eksakte tall, men forekomsten synes å være vesentlig lavere.

Årsaker

Vi mangler sikker kunnskap om mekanismene ved en nakkeslengskade. Det er heller ikke påvist sikker sammenheng mellom skadens alvorlighetsgrad og senere forekomst av plager. Nedenstående er en beskrivelse av hva man tror skjer.

Når hodet blir kastet brått bakover, får nakkevirvelsøylen en tilsvarende kraftig bøy bakover. Alle bløtdelene på forsiden av virvelsøylen får derved en plutselig overstrekk. Dette kan føre til strekk av sener eller muskelfibre, og det kan utvikles en lokal nerveirritasjon på grunn av en vevsskade. Tilsvarende det som oppstår etter overstrekninger av andre ledd eller leddnære strukturer. 

Når hodet i neste øyeblikk kastes framover, kan man få tilsvarende vevsskader i bløtdelene på baksiden av nakkevirvlene. Alle vet at en ankel kan være stiv og smertefull i lang tid etter et overtråkk, og i nakken er det på samme måte. Men plassforholdene er trange i nakken, og området er også uvanlig ømfintlig, og derfor kan i noen tilfeller ganske små vevsskader føre til relativt mye plager. Slike skader blir imidlertid sjelden påvist ved bildediagnostikk.

Vev som er overstrekt, er ofte forbigående lite elastisk og plastisk. Av den grunn blir de skadde partiene ofte stive sammenlignet med tiden før skaden. 

Det finnes en rekke predisponerende sårbarhetsfaktorer for nakkeslengskade:

• Tidligere psykisk lidelse
• Høy alder
• Kvinnelig kjønn
• Nakkemyalgier, nakkestivhet, nakkesmerter eller hodepineplager før traumet
• Svimmelhet eller balanseproblemer før traumet
• Slitasjeforandringer i halsryggsøylen
• Trang ryggmargskanal

Langvarige plager?

Færre enn 10 prosent av dem med akutte plager utvikler mer langvarig smerte og stivhet med større eller mindre påvirkning av funksjonsnivået. Symptomene kan være nakkesmerter og stivhet, hodepine, skuldersmerter og stivhet, svimmelhet, slapphet, plager fra kjeveleddet, armsmerter, prikkende fornemmelser i armene, svakhet, synsforstyrrelser, øresus, taleforstyrrelser, ryggsmerter. I tillegg kan det forekomme psykososiale symptomer som depresjon, sinne, frustrasjon, angst, familiestress, yrkesmessige problemer, hypokondri, kompenserende nevrose, medikamentavhengighet, posttraumatisk stressyndrom, søvnforstyrrelser, sosial isolasjon.

Bemerk at overnevnte symptomer er meget utbredte i befolkningen generelt.

Diagnostikk

Det foreligger ingen entydige diagnosekriterier. Plagene skal komme tidlig etter uhellet, fra skadetidspunkt og inntil 3 døgn etter skaden. Plager som debuterer senere, er det ikke rimelig å sette i sammenheng med et akutt traume. Sykehistorien er typisk med nakkesmerte, stivhet og hodepine. Ifølge definisjonen skal det ikke være tegn til nevrologisk skade, brudd eller dislokasjoner. Det vil si at hodeskade, nerveskade, brudd eller dislokasjon skal avkreftes.

Ved usikkerhet om diagnosen kan det være aktuelt å gjøre røntgen eller CT-undersøkelse. MR er aktuelt ved nevrologiske funn. I noen få tilfeller er det aktuelt å gjøre tverrfaglig psykosomatisk vurdering, eventuelt nevropsykologisk undersøkelse.

Behandling

Som ved andre akutte skader er det fornuftig å unngå unødige belastninger mot nakken de første dagene etter skaden. Dette hjelper kroppens egne reparasjonsmekanismer til å få arbeide effektivt. Det kan i denne perioden være behov for smertelindrende behandling. Der er av stor betydning å bevege seg samt å bruke nakken som normalt. Bruk av halskrage er i de aller fleste tilfeller unødvendig, og bruk av halskrage utover 48 timer kan forlenge og forsterke symptomene.

Øvelser i form av repeterte, rolige bevegelser av nakke/hode, gjentatt i serier hver time hele dagen, lindrer smerter sammenlignet med mer passiv tilnærming. Best resultater oppnås når behandlingen startes raskt, det vil si innen 4 døgn etter skaden. START-øvelser nakke  er et kunnskapsbasert, kort, enkelt og trygt treningsprogram som pasienter kan gjøre selv uten hjelpemidler. Oppstart gjerne i samråd med fastlegen. 

Etter den første uken er det av stor betydning at du starter å bevege og bruke nakken omtrent som normalt, selv om dette skulle medføre noe smerteplager. Normale bevegelser er viktig for å bevare elastisiteten i bløtdelene, og for å forebygge varig stivhet i området. Mange tror at en bevisst tidlig bruk av nakken kan være den viktigste faktoren for å forebygge et kronisk forløp av tilstanden. Passiviserende behandling gir langsommere bedring.

En rekke andre behandlingsalternativer er forsøkt. Ved forskning har man ikke kunnet påvise noen effekt av trening hos fysioterapeut, massasje eller ultralyd, akupunktur, psykologisk behandling eller bruk av medisiner. Hos pasienter med kroniske smerter er det hos utvalgte pasienter vist smertelindrende effekt ved radiofrekvensbehandling, det vil si at nervetråder som leder smerter ødelegges ved å utsettes for varmestråler.

Hos pasienter med kroniske plager er det naturlig nok mye bekymringer knyttet til tilstanden. Det er viktig å være klar over at nakkeslengskade ikke fører til forandringer eller svekkelser av hjerne eller ryggmargsfunksjoner. Kroniske smerter kan føre til betydelige konsentrasjonsproblemer, men hjernen er ikke skadet, selv om det kan føles slik! Forløpet over tid tyder på at også de pasientene med de verste og mest langvarige plagene, kan forvente en gradvis bedring.

Prognose

Det er vist at bare 10-15 prosent av alle som utsettes for nakkeslengskade, utvikler plager. Hos de aller fleste av disse (over 85 prosent) er forløpet godartet, plagene avtar gradvis og forsvinner innen 6 måneder. Forløpet etter skaden bestemmes av hvordan predisponerende psykologiske og kroppslige sårbarhetsfaktorer samvirker med utløsende og symptommodererende faktorer. Tungt manuelt arbeid, frykt for alvorlig skade, forventning om funksjonstap og uavklart erstatningsoppgjør er modererende faktorer som påvirker forløpet og psykososial funksjonsevne.

Prognosen er god for de fleste, men omtrent 15 prosent utvikler langvarige helseproblemer. Anslagsvis 5 prosent blir arbeidsuføre.