Krystallsyke - benign posisjonell vertigo

Hva er benign vertigo?

Tilstanden kalles krystallsyke eller BPPV, som er forkortelse for benign paroksysmal posisjonsvertigo. Direkte oversatt betyr dette godartet (benign), anfallsvis (paroksysmal), stillingsavhengig (posisjons) svimmelhet (vertigo).

Sykdommen er forholdsvis vanlig, og den kan ses hos yngre og middelaldrende, men det er økende forekomst med økende alder. Gjennomsnittsalderen for dem med sykdommen er cirka 60 år, og to av tre er kvinner.

Årsaker

Grunnen til at enkelte utvikler denne tilstanden er ikke kjent, men det oppstår forandringer i balanseorganet i det indre øret. Balanseorganet (se nedenfor) består av tre bueganger som står vinkelrett på hverandre. Inne i buegangene flyter en væske (endolymfen). Når vi snur og vender på hodet, vil disse bevegelsene registreres i form av bølgebevegelser i buegangene, og det sendes meldinger inn til hjernen om hvilken posisjon hodet står i.

Ved BPPV har det dannet seg små partikler ("stener"/krystaller/otolitter) inne i buegangene. Når vi beveger på hodet, vil disse partiklene kunne forflytte seg og det oppstår større bølgebevegelser enn normalt. Slike bølgebevegelser mener man er årsaken til plutselige anfall med svimmelhet. En svimmelhet som arter seg på samme måte som når man kjører karusell.

Det er mulig at hodeskader og andre sykdommer i det indre øret (vestibularisnevritt, labyrintitt og Menières sykdom) kan bidra til å utløse denne tilstanden. Men i de fleste tilfellene finner man ingen åpenbar forklaring eller utløsende årsak.

Diagnosen

Typisk for denne tilstanden er anfall med kraftig svimmelhet som utløses ved spesielle og raske bevegelser av hodet. Ofte oppstår det når man snur seg i sengen, eller når man setter seg opp i sengen. Anfall kan også utløses ved vanlige dreininger av hodet i oppreist stilling. Svimmelheten kan være svært uttalt, og beskrives ofte som karusellfølelse. Anfallene varer som regel 10-30 sekunder, noen ganger opptil ett minutt. Dersom man utløser flere anfall etter hverandre, vil anfallene som regel avta i styrke. Under anfallene er det vanlig med ufrivillige bevegelser av øynene. Dersom du lukker øynene, kan plagene bli mindre.

Ved en legeundersøkelse kan diagnosen bekreftes ved at legen kan fremkalle det typiske anfallet ved å foreta en stillingstest (Dix-Hallpike test). Dette utføres ved at du legges hurtig ned på en benk med hodet dreid til siden. Dersom dette utløser svimmelhet, og legen samtidig kan observere ufrivillige bevegelser av øynene, bekrefter dette diagnosen.

Behandling

Plagene er hos de aller fleste av forbigående art, og graden av plager vil avgjøre om det er nødvendig med behandling. Men tilstanden kan vedvare i uker til måneder, og hos noen er plagene så uttalte at behandling bør forsøkes. Behandlingen er enkel og kan utføres på legekontoret. Behandlingen kalles Epleys manøver - oppkalt etter han som oppfant metoden. En litt enklere variant, som kalles Semonts manøver, er sannsynligvis like effektiv. Det viktigste er at den som utfører manøveren, kjenner metoden og har kunnskapene som trengs for å stille riktig diagnose.

Epleys manøver innebærer at du sitter på undersøkelsesbenken med hodet vridd til den ene siden. Deretter legges du raskt ned med hodet utenfor benken. Legen holder hodet ditt. Etter et halvt minutt vrir legen hodet ditt til motsatt side. Etter et nytt halvminutt ruller du deg over på siden mens hodet holdes i ro. Hodet vil da være vendt mot gulvet. Denne manøveren gjentas om nødvendig flere ganger til svimmelheten er borte.

Hjemmøvelser kan også benyttes. Men forskningen som er gjort på dette viser at manøvrene som er nevnt over er mer effektive. Hjemmeøvelsen kan forbigående føre til økte plager, og noen rapporterer så mye plager at de ikke klarer den behandlingsformen. Forskningsrapportene konkluderer imidlertid med at behandlingen er ufarlig.

Øvelser mot kronisk svimmelhet kan virke mot restsymptomer etter at BPPV er behandlet. 

Kvalmestillende midler har lite dokumentert effekt, men kan forsøkes i perioder ved behov. Disse medikamentene har bivirkninger og benyttes sjelden. 

Prognose

Hos de fleste er dette en tilstand som går over av seg selv etter uker eller noen måneder. Enkelte kan imidlertid få langvarige plager. Det er også ganske vanlig at plagene kommer tilbake gjentatte ganger, men med langvarige gode perioder i mellom. Ved tilbakefall av plager benyttes samme behandling som ved første episode.

Illustrasjoner av det indre øret