Ménières sykdom: Behandling

Det finnes ingen god behandling for Ménières sykdom. Ettersom årsaken til sykdommen er ukjent, går behandlingen ut på å lindre plagene under anfallene best mulig. Stort sett mangler kvalitetsstudier på effekten av de ulike tiltakene. Sykdommen er dessuten selvbegrensende hos cirka 80 prosent, men det kan ta mange år før tilstanden "brenner ut".

Sannsynligvis er det positivt for anfallshyppigheten dersom du lever regelmessig, mosjonerer og får tilstrekkelig med søvn. Frykt for nye anfall kan medføre unnvikelsesatferd med fysisk inaktivitet og isolasjon, og det å trosse frykten og være i aktivitet er svært viktig for mestringsfølelse og livskvalitet. Det kan være behov for målrettet behandling (kognitiv terapi) mot depresjon og angst. Mestringskurs for pasienter med Menieres sykdom arrangeres i regi av Hørselshemmedes landsforbund .

Under anfallene merker de fleste effekt av ro og sengeleie. Tabletter eller stikkpiller mot kvalme har som regel lindrende effekt under anfallene. For å forebygge nye anfall forsøkes noen ganger behandling med vanndrivende medisiner, et forsøk på å kutte inntak av salt eller midlet betahistin. I særlig gjenstridige tilfeller kan det være aktuelt å prøve en kortvarig kortisonkur.

Dersom anfallene og svimmelheten blir vurdert som uutholdelig, er det mulig å operere balanseorganet eller balansenerven. Et annet alternativ er å sprøyte medisiner gjennom trommehinnen inn i mellomøret. For de som har ikke funksjonell hørsel er kokleaimplantat en mulighet. Man regner at færre enn ti prosent av alle med Menières sykdom vil ha behov for kirurgi.

Migrene kan påvirke og forverre Ménières sykdom, og det er viktig at underliggende migrene behandles optimalt. Slik behandling kan redusere symptomene fra Ménières sykdom. Det er også slik at migrenevarianten vestibulær migrene lett kan forveksles med Ménières sykdom.

Vestibulær rehabilitering anbefales for pasienter som har utviklet kronisk balanseforstyrrelse. Det er et øvelsesprogram som bidrar til å minske svimmelhetsplagene, men slik behandling skal ikke brukes ved akutte anfall.