Hopp til innhold
NHI.no
Annonse

Myasthenia gravis: Behandling

Innhold i artikkelen

Hensikten med behandlingen er å bedre muskelkraften. Dette gjøres først og fremst ved å øke mengden signalstoff til muskulaturen ved hjelp av legemidlet pyridostigmin (Mestinon®).

Dagens kunnskap tilsier at pasienter som får påvist myasthenia gravis før 40 års alder, i de fleste tilfeller vil ha nytte av å få fjernet tymuskjertelen. Medikamentell behandling alene vil ikke kunne gi like god effekt. Etter operasjonen må pasienten ta Mestinon®. Klar bedring vil oppleves i løpet av et års tid.

Annonse

Pasienter som får påvist myasthenia gravis etter 50 års alder, ser ut til å ha liten eller ingen nytte av operasjon. Derimot synes de å ha klart bedre effekt av såkalt immunmodulerende behandling. Dette er medikamenter som reduserer dannelsen av antistoffer. Eksempler på slike preparater er kortison, azatioprin, rituximab, ciklosporin.

Blodutskiftning, plasmaferese, har en god, men forbigående effekt (to til fire uker). Det gjøres tre til fem utskiftninger. Behandlingen reserveres for pasienter med særlig alvorlige symptomer, som for eksempel myasten krise. Den kan også være nyttig som forbehandling før fjerning av thymuskjertelen for å unngå komplikasjoner etter operasjonen. Immunglobuliner direkte i blodet kan også brukes som akuttbehandling ved alvorlige symptomer.

Vil du vite mer

Dette dokumentet er basert på det profesjonelle dokumentet Myasthenia gravis . Referanselisten for dette dokumentet vises nedenfor

  1. Sanders DB, Wolfe GI, Benatar M, et al. International consensus guidance for management of myasthenia gravis: executive summary. Neurology. 2016;87:419-425. PubMed
  2. Shah AK. Myasthenia gravis. Medscape, last updated Oct 07, 2015. emedicine.medscape.com
  3. Romi F, Gilhus NE, Aarli JA. Tymektomi og muskelantistoffer ved myasthenia gravis. Tidsskr Nor Lægeforen 2004; 124: 629-31. PubMed
  4. Andersen JB, Heldal AT, Engeland A, et al. Myasthenia gravis epidemiology in a national cohort; combining multiple disease registries. Acta Neurol Scand Suppl. 2014;(198):26-31.
  5. Gilhus NE. Myasthenia Gravis. N Eng J Med 2016; 375: 2570-81. doi:10.1056/NEJMra1602678 DOI
  6. Bershad EM, Feen ES, Suarez JI. Myasthenia gravis crisis. South Med J. 2008 Jan;101(1):63-9. PubMed
  7. Gilhus NE, Verschuuren JJ.. Myasthenia gravis: subgroup classification and therapeutic strategies. Lancet 2015; 14: 1023-36. pmid:26376969 PubMed
  8. Hart IK, Sathasivam S, Sharshar T. Immunosuppressive agents for myasthenia gravis. Cochrane Database of Systematic Reviews 2007; 4: CD005224. Cochrane (DOI)
  9. Tandan R, Hehir MK II, Waheed W, Howard DB. Rituximab treatment of myasthenia gravis: a systematic review. Muscle Nerve. 2017;56(2):185-196. PMID: 28164324 PubMed
  10. Piehl F, Eriksson-Dufva A, Budzianowska A, et al. Efficacy and Safety of Rituximab for New-Onset Generalized Myasthenia Gravis: The RINOMAX Randomized Clinical Trial. JAMA Neurol. Published online September 19, 2022. PMID: 36121672 PubMed
  11. Wolfe GI, Kaminski HJ, Aban IB, et al. Randomized Trial of Thymectomy in Myasthenia Gravis. N Engl J Med 2016; 375: 511-22. doi: 10.1056/NEJMoa1602489 DOI
  12. Bird SJ. Overview of the treatment of myasthenia gravis. UpToDate, last updated Mar 29, 2021. UpToDate
  13. Donofrio PD, Berger A, Brannagan TH 3rd, Bromberg MB, Howard JF, Latov N, Quick A, Tandan R. Consensus statement: The use of intravenous immunoglobulin in the treatment of neuromuscular conditions report of the aanem AD HOC committee. Muscle Nerve 2009; 40: 890-900. PubMed
  14. Gajdos P, Chevret S, Toyka KV. Intravenous immunoglobulin for myasthenia gravis. Cochrane Database of Systematic Reviews 2012, Issue 12. Art. No.: CD002277. DOI: 10.1002/14651858.CD002277.pub4. DOI
  15. Barth D, Nabavi Nouri M, Ng E, et al. Comparison of IVIg and PLEX in patients with myasthenia gravis. Neurology 2011; 76: 2017-23. Neurology
  16. Gilhus NE, Hong Y. Maternal myasthenia gravis represents a risk for the child through autoantibody transfer, immunosuppressive therapy and genetic influence. Eur J Neurol 2018; 25: 1402-9. pmid:30133097 PubMed
  17. Elsais A, Wyller VB, Loge JH, Kerty E. Fatigue in myasthenia gravis: is it more than muscular weakness?. BMC Neurol. 2013.
Annonse
Annonse