Myasthenia gravis: Symptomer

Symptomutviklingen er oftest langsom, men sykdommen kan også debutere raskt med fullt utviklet sykdom. Tidlige symptomer er ofte nedsiging av øyelokk og dobbeltsyn. Dette er debutsymptomet hos ca. 60 prosent av pasientene. Andre symptomer som kan komme tidlig, er nasal tale, tale- og svelgebesvær, svikt i kraften til å holde eller bevege hodet. Pasienter med myasteni blir bedre etter hvile.

Hos cirka ti prosent av pasientene begrenser symptomene seg til lammelser i og rundt øynene. Men hos de øvrige 90 prosent øker utbredelsen av lammelsene til etter hvert også å omfatte overkroppen, armene og bena. Sykdommen kan omfatte kun et fåtall muskler, men den kan også angripe all tverrstripet muskulatur (viljestyrte muskler).

Noen har bare muskelsvakhet etter belastning, og mangler symptomer fra øyne og øyelokk. I slike tilfeller kan det gå lang tid før diagnosen stilles. 

Symptomene er ofte mest uttalte om kvelden, men intensiteten i kraftsvikten kan være høyst variabel. Etter hvile kommer kraften tilbake i løpet av minutter eller innen en time. Kropp, armer og ben kan rammes før eller samtidig med øyesymptomer, eller innen 1-2 år etter at øyesymptomene oppstod. 

Ofte har personer med myasthenia gravis overhyppighet av andre autoimmune sykdommer, oftest lidelser i skjoldkjertelen, men også diabetes mellitus.