CT av ryggen
CT av ryggen benyttes ofte ved mistanke om sykdom eller skade i ryggen som trykker på nervevevet, særlig om det overveies operasjon.
Sist oppdatert:
20. juli 2023
Hva er CT?
CT er en forkortelse for Computed Tomography. CT bilder dannes av samme type røntgenstråler som ved vanlig røntgen. CT teknikken skiller seg fra røntgen ved at man benytter en mer avansert metode for å registrere strålene enn vanlig film/detektor, og en datamaskin brukes for å sette dataene sammen til et bilde. Røntgenkildene og de delene som fanger opp strålene, røntgen-mottakerne eller -detektorene, beveger seg rundt området som avbildes, og muliggjør framstilling i tverrsnitt og tre dimensjoner.
Fordelen med denne metoden er at den kan påvise svært små forandringer og den kan fremstille bilder av bløtvevet, i motsetning til røntgen som først og fremst kan fremstille beinvev og luftholdige strukturer.
CT bilder er svarthvite. Organene fremstilles i ulike grader av grått. Vev med lav tetthet, f.eks. luftfylte hulrom, vises som mørke eller svarte partier. Vev med høyere tetthet vises i lysere gråtoner. Jo høyere tetthet, jo lysere. Beinvev fremstilles hvitt.
Strålebelastningen er større enn ved de fleste vanlige røntgenundersøkelser, men denne ulempen oppveies av at behandleren får mye større utbytte (mer informasjon) fra CT - man får bedre bløtvevsoppløsning og en tredimensjonal framstilling av vevet. Moderne CT maskiner har betydelig reduserte stråledoser i forhold til eldre maskiner.
Se animasjon av CT-undersøkelse
Når gjøres CT av ryggen?
CT av ryggen tas ved mistanke om sykdom eller skade i ryggen som trykker på nervevevet, og særlig i de tilfellene hvor det overveies operasjon eller man trenger resultatene raskt. CT tas også ved uklare ryggplager der f.eks. røntgen har gitt utilfredsstillende avklaring. MR er i mange sammenhenger en bedre undersøkelse enn CT, men CT er i mange tilfeller et godt nok alternativ (f.eks. om det er lang ventetid på MR). CT av ryggen brukes også i utredningen av bruddskader. Derimot foretrekkes MR og eventuelt scintigrafi i utredningen av svulster og kreftspredning til ryggen.
Undersøkelsen
CT (spiral-CT)
CT i dag utføres som regel som et sammenhengende bildeopptak, såkalt spiral-CT. Tidligere benyttet CT bilder av tynne seksjoner eller skiver av kroppen som utgangspunkt for bildene. Den tidligere metoden brukes fortsatt i noen få utvalgte situasjoner, men da i kombinasjon med spiral-CT.
Ved spiral-CT flyttes pasienten kontinuerlig gjennom strålefeltet, slik at de sirkulerende bevegelsene av røntgenkildene og detektorene danner registreringer i en spiral. Det betyr at større områder kan avbildes i én omgang over kortere tid sammenlignet med slik man opprinnelig utførte CT-undersøkelsen, spiral-CT er med andre ord raskere og mer presis. Når man snakker om CT i dag, er det i praksis spiral-CT man mener.
Informasjonen lagres og bearbeides så i en datamaskin. Datamaskinen bruker så denne informasjonen til å lage snittbilder og eventuelt tredimensjonale bilder. Supplert med kontrastinnsprøyting kan svulster og betennelsessykdommer fremstilles gjennom å synliggjøre blodforsyning, men om man mistenker slike forandringer vil man ofte velge å utføre en MR undersøkelse.
Hvordan foregår undersøkelsen
Dette kan variere noe fra røntgenavdeling til røntgenavdeling. Den informasjonen som sendes ut fra den røntgenavdelingen du skal undersøkes på, er den som gjelder. Stort sett foregår undersøkelsen som forklart nedenfor.
Du undersøkes liggende på et motorisert bord som flytter deg inn i en "smultring-liknende" åpning. Du må ligge helt i ro under undersøkelsen for at bildene ikke skal bli uskarpe. Under bildeopptak kan du få beskjed om å holde pusten i korte øyeblikk.
Metallgjenstander som knapper, glidelås, belter, smykker etc. må fjernes fra undersøkelsesområdet da slike kan skape forstyrrelser i bildene.
Apparaturen, røntgen-kilder og røntgen-mottakere, i "smultringen" beveger seg rundt deg mens bildene blir tatt. Bildene vises på en skjerm, noe som tillater at man kan ta enkelte bilder på nytt om man ser at de er blitt av for dårlig kvalitet. Enkelte områder av kroppen kan fremstilles klarere gjennom at pasienten gis en innsprøyting av kontrast i blodet. Mange opplever en følelse av varme gjennom kroppen når kontrasten sprøytes inn, enkelte opplever en følelse av å være uvelhet, kvalme og eventuelt oppkast. Dette er ikke en allergisk reaksjon, og går fort over. Ved å puste langsomt og dypt kan du dempe ubehaget.
Pasientforbredelser
Det er vanligvis ikke nødvendig med faste før en CT undersøkelse. Faste er ofte aktuelt ved undersøkelser av bukhulen eller dersom det er en sjanse for at tiltak blir iverksatt i forbindelse med undersøkelsen. I noen tilfeller kan faste være gunstig i form av at det demper et eventuelt ubehag fra kontrastinnsprøyting.
Gravide må varsle om dette. Man skal være tilbakeholden med å gjøre CT under svangerskapet. Både henvisende lege og røntgenavdelingen vil vurdere hvor nødvendig undersøkelsen er.
Klaustrofobiske reaksjoner kan forekomme, men de aller fleste gjennomfører undersøkelsen uten store problemer. Pasienter som er svært engstelige kan få beroligende midler, men disse bør i så fall helst gis på poliklinikk/sengepost før undersøkelsen. Pasienter med sterke smerter kan få smertestillende.
Ved eventuell bruk av kontrast
Dersom du har reagert med en alvorlig allergillignende reaksjon på kontrastinnsprøyting tidligere må røntgenavdelingen varsles.
Har du en alvorlig nyresvikt eller sykdom som myelomatose kan du ha behov for et spesielt opplegg, forsikre deg om at dette er noe røntgenavdelingen er klar over. Medisiner som Glucophage/Metformin/Orabet kan brukes som normalt med mindre du har en samtidig alvorlig nyresvikt.
Faste
Vanligvis gis ikke kontrast ved CT av ryggen, men det er uansett ikke nødvendig med faste før undersøkelsen om dette skulle bli nødvendig.
Hvilke funn kan man gjøre?
Slitasjeforandringer er blant de hyppigste funn. De ses best som forandringer i mellomvirvelskivene, ofte med forkalkninger, men også som små beinede utvekster fra ryggvirvlene.
Redusert høyde på mellomvirvelskivene skyldes som regel slitasje eller skade på mellomvirvelskiven. Dersom skiven har sprukket, vil noe av innholdet kunne presses ut gjennom sprekken, det foreligger et prolaps. CT kan fremstille slike prolaps og kan synliggjøre om prolapset trykker på nerver eller ryggmarg. Det har vist seg at MR gir bedre bilder av prolaps, og denne undersøkelsen foretrekkes i dag dersom det er mulig å få utført den.
Sammenfall av ryggvirvel er at annet funn. Høyden på ryggvirvelen er redusert. Årsakene kan være skader, beinskjørhet, betennelse, spredning av kreft, svulster. Slike funn kan kreve videre utredning med MR, som også bedre kan vise mulige skader på nervevevet.
Ryggskader undersøkes som regel først med røntgen for å se etter brudd i ryggen. CT er nyttig ved store skader og viser utstrekningen av eventuelle brudd. CT kan også avsløre brudd som gir ustabile forhold i ryggsøylen. Eventuelt kan CT identifisere beinsplinter i ryggmargskanalen som må fjernes kirurgisk. MR er ikke like velegnet som CT ved akutte ryggskader, men kan avdekke blødninger og knusningsskader av ryggmargen.
Eksempler på andre tilstander som kan påvises er infeksjon i mellomvirvelskive; spinal stenose, en innsnevring av ryggmargskanalen som kan føre til trykk på ryggmargen; forandringer typiske for Bekhterevs sykdom; medfødte skader, eks. spina bifida; brudd og forskyvninger i ryggvirvler (spondylolyse og spondylolistese); ryggmargsskader
Dette dokumentet er basert på det profesjonelle dokumentet CT av rygg . Referanselisten for dette dokumentet vises nedenfor
- ESUR (European Society of Urogenital Radiology) Guidelines on Contrast Agents, 10th version (2018). Nettsiden besøkt 06.06.18. www.esur-cm.org