Årsaker til kronisk utmattelsessyndrom

Kronisk utmattelsessyndrom eller "chronic fatigue syndrome" (CFS) er en tilstand med unormal tretthets- og slitenhetsfølelse ("fatigue") av mer enn seks måneders varighet blant voksne eller mer enn 3 måneder blant barn og unge, og som hemmer dagliglivets funksjoner. Det er typisk at trettheten forverres ved anstrengelser. Tilstanden er ofte ledsaget av søvnproblemer, hukommelses- og konsentrasjonsvansker. Symptombildet kan variere fra pasient til pasient, og det finnes ingen enkeltstående sykdomsmekanisme. Diagnosen stilles på grunnlag av pasientens beskrivelse og legens utelukkelse av annen sykdom. Utredningen avdekker ingen karakteristiske funn ved legeundersøkelse, laboratorieprøver eller bildediagnostikk som entydig kan bekrefte diagnosen.

Det er et stort sprik i både symptomer og av symptomenes alvorlighetsgrad blant pasienten som har fått denne diagnosen. 

Årsaker

Det er etterhvert forsket mye på denne tilstanden, men noen entydig årsak er ikke identifisert. Det er sannsynlig at symptomene skyldes et samvirke av flere faktorer. Det kan gjøres et skille mellom disponerende, utløsende og vedlikeholdende faktorer.

Det finnes forskning som tyder på at pasienter med kronisk utmattelsessyndrom lider av en vedvarende kroppslig stressreaksjon. Noen mener at dette fenomenet kan forklare mange av pasientens plager. Men de fleste studier som har undersøkt immunsystemets reaksjon hos pasienter med CFS, viser ikke noen funn av betydning. 

Viktige sykdomsfaktorer

Underliggende (disponerende) faktorer. Kvinner er mer utsatt for å få CFS enn menn. Det er gjort studier som viser at også andre arvelige faktorer kan være av betydning. Forøvrig er det ikke funnet motsigelsesfrie sammenhenger med sosial og økonomisk status, personlighetstype, forhold til venner og familie, psykososiale faktorer eller utfordrende livssituasjoner.

Utløsende faktorer. Akutt fysisk og psykisk stress kan utløse kronisk utmattelsessyndrom. En del pasienter rapporterer forutgående infeksjon som forkjølelse, influensalignende sykdom eller mononukleose. Det er imidlertid aldri funnet noen sikker sammenheng mellom slike infeksjoner og utvikling av kronisk utmattelsessyndrom. 

Vedlikeholdende faktorer. Som ved all annen sykdom er psykologiske mekanismer av betydning. Eksempelvis kan en sterk oppfatning om at sykdommen skyldes en fysisk årsak, et sterkt fokus på overvåkning av kroppssensasjoner og en følelse av dårlig kontroll over plagene, bidra til økte plager og funksjonsproblemer. En lang rekke teorier er lansert og observasjoner gjort, uten at det kan trekkes noen klare konklusjoner.

Ulike mistenkte årsaksfaktorer

Det er foreslått et mangfold av årsaksforhold for kronisk utmattelsessyndrom, og det foregår massiv forskning på feltet uten at noe årsaksforhold har utpekt seg særlig. Det betyr sannsynligvis at årsaken er sammensatt av flere forhold. 

Infeksjoner. Tidlige studier tydet på at bakterie- eller virusinfeksjoner og forandringer i immunforsvaret kunne ligge til grunn for kronisk utmattelsessyndrom, men dette er ikke bekreftet. Derimot er det generelt akseptert at en infeksjon kan være en av flere mulige utløsende faktorer til CFS.    

Biologiske avvik. Det er funnet strukturelle forandringer i hjernen, og i hormon- og immunsystemet hos pasienter med denne sykdommen. Men det er ikke fastslått om dette er medvirkende årsaker til sykdommen, eller en følge av langvarig inaktivitet og understimulering. Ingen av forandringene som er funnet, er av en slik karakter at det kan benyttes som hjelpemiddel til å stille diagnosen. 

Funksjonsforstyrrelse i immunsystemet. Det er immunologiske forskjeller mellom pasienter med kronisk utmattelsessyndrom og friske personer, men betydningen av disse forskjellene er usikre. Studier har vist tegn til at immunsystemet kommer seg langsommere etter stress sammenliknet med immunsystemet til friske personer. Det er funnet holdepunkter for at dette skyldes at noen kjemiske prosesser inne i kroppens celler kan fungerer dårligere enn normalt. Men om dette er årsak eller virkning er fortsatt ukjent. 

Betennelse i kroppen. Noen studier har vist økte nivåer av signalstoffer (cytokiner) i kroppens celler hos pasienter med kronisk utmattelsessyndrom. Dette kan antyde at det foreligger en eller annen form for betennelse, eller økt aktivitet i immunsystemet. Dette er også en teori som det forskes nærmere på, og som på sikt kan gi økt kunnskap om sykdommen. Konklusjonen fra de første studiene er at autoimmune prosesser kan være medvirkende sykdomsårsaker. Autoimmun vil si at kroppen reagerer mot komponenter i egen kropp. 

Tarmflora. Studier har vist at tarmfloraen, det vil si sammensetningen av bakterier i tarmen, kan være ulik hos pasienter med sykdommen sammenliknet med friske. Også dette er et spor som det forskes videre. Inntil nå er det ikke funnet forandringer som er så entydige at de gir svaret på denne sykdomsgåten. 

Kroppens energiomsetning. Det synes å være en sammenheng mellom forringet mitokondrie funksjon (kraftverket i kroppens celler) og kronisk utmattelse, men sammenhengen er lite forstått.

Arvelige (genetiske) forhold. Det er gjennomført studier som antyder at det kan foreligge noen genetiske faktorer som disponerer for tilstanden. Med andre ord, at noen ut fra arvelige faktorer kan ha lettere for å utvikle denne sykdommen enn personer som ikke har disse genkombinasjonene. 

Psykiatri. Kronisk utmattelse/tretthet kan i noen tilfeller skyldes psykisk lidelse. Tidligere psykiatrisk sykdom synes å være en risikofaktor for å få kronisk utmattelsessyndrom. Dette er ikke nok til å forklare symptomene, og mange av pasientene har aldri hatt psykisk sykdom. 

Søvnforstyrrelse. Søvnvansker er et hyppig symptom hos pasienter med kronisk utmattelse. Det er også typisk at søvn ikke bedrer utmattelsen. Det er uklart om søvnforstyrrelser kan medvirke til utvikling av sykdommen, eller om det kun er et fenomen som er en del av sykdommen.