Digitalisforgiftning

Hva er digitalis?

Digitalis er en medikamentgruppe som er utviklet fra bladene til diverse planter (bl.a. revebjelle og liljekonvall). Medisinen har vært i bruk i flere århundrer. Det finnes flere typer digitalis. Idag finnes bare digoksin (Digoxin, Lanoxin) på det norske markedet. Digitalis brukes først og fremst i behandlingen av hjertesvikt, men hos noen brukes de også til å behandle visse typer rytmeforstyrrelser i hjertet.

En ulempe med digitalis er at det av og til hender at dosen blir for høy. Dette kan gi bivirkninger. Derfor er det avgjørende at du som bruker digitalis, går til regelmessige kontroller hos legen din. Legen vil kontrollere om mengden digitalis i blodet ditt er passelig. Ved for høy dose, vil du bli bedt om å redusere dosen. Ved for lav dose, vil du bli bedt om å øke dosen.

Nye og bedre medisiner mot hjertesvikt gjør at digitalis brukes langt mindre nå enn før.

Overmedisinering

Noen ganger skjer det likevel at en pasient som bruker digitalis, ligger litt for høyt i dose. Over tid vil da digitalismengden i blodet øke, noe som vil gi bivirkninger. Flere faktorer øker sjansen for overdosering. Den vanligste er at pasienten bruker mange medisiner, noe som kan føre til at visse medisiner bidrar til at mengden av digitalis i blodet øker (interaksjon). Det er dessuten velkjent at jo flere medisiner, jo høyere er risikoen for at det kan bli rot i medisineringen. Sykdommer som nyresvikt, hjertesvikt, lavt stoffskifte og forstyrrelser i visse blodverdier (kalium, kalsium, magnesium, blodets surhetsgrad) øker også risikoen for digitalisforgiftning.

Symptomene

Bivirkningene vil kunne variere med grad av forgiftning. Jo høyere nivå av digitalis i blodet, jo større sjanse for bivirkninger. Det mest typiske er at du mister matlysten, blir kvalm og kan få brekninger, blir slapp, noen får diaré og noen klager over magesmerter. Enkelte kan klage over hodepine, og de kan i økende grad bli forvirret, hallusinert, oppleve forstyrrelser i fargesynet, ha mareritt.

Hvis diagnosen ikke stilles, utvikler det seg rytmeforstyrrelser i hjertet.

Diagnosen

Diagnosen stilles på grunnlag av de symptomene du presenterer og måling av mengden digitalis i blodet ditt. EKG vil kunne vise rytmeforstyrrelser. Andre blodprøver kan vise andre forstyrrelser, f.eks. lav kalium.

Behandling

Ved moderat forhøyet mengde digitalis i blodet får du beskjed om å stanse med medisinen noen dager, og så kan du eventuelt fortsette med en lavere dose. Det kan også være aktuelt at du stopper helt med behandlingen, og legen gir deg om nødvendig en annen type medisin.

Ved alvorligere forstyrrelser der du føler deg syk, der digitalis-nivået i blodet er høyt eller man finner tegn til rytmeforstyrrelser i hjertet ditt, må du innlegges i sykehus. Her vil man følge nøye med deg både med blodprøver og hjertekardiogram. Du vil få væske og medisiner direkte i blodet. Enkelte med digitalisforgiftning vil være uttørket og trenger derfor ekstra væsketilførsel samt tilførsel av stoffer du har for lite av, f.eks. kalium.

Dersom det foreligger alvorlige rytmeforstyrrelser i hjertet, vil du få medisin direkte i blodet som skal korrigere rytmeforstyrrelsen. Noen få ganger er det nødvendig å koble på deg en pacemaker - et apparat som beskytter deg mot visse typer alvorlige rytmeforstyrrelser og hjertestans.

Det finnes også en motgift til digitalis. Ved alvorlige forgiftninger vil denne motgiften bli benyttet.

Prognosen

For de aller fleste er prognosen god. I helt spesielle tilfeller, f.eks. ved selvmordsforsøk, kan den tilførte digitalisdosen være så høy at tilstanden blir livstruende og hvor noen faktisk dør.

Vil du vite mer?

• Pacemaker
• Digitalisforgiftning - for helsepersonell